Stikkord: Fedon Lindberg

Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En ny omfattende studie publisert i New England Journal of Medicine viser det mange skeptikere har påpekt hele veien, nemlig at den eneste pålitelige måten å gå ned i vekt på er å redusere inntaket av kalorier, fortrinnsvis i kombinasjon med å forbrenne flere kalorier. Dietter hvor man begrenser inntaket av ulike typer makronæringsstoffer, enten det er karbohydrater, fett eller proteiner, har ingen rell effekt utover det å redusere inntaket av kalorier i seg selv, hverken på helse eller vektreduksjon, så lenge man spiser balansert og sunt for øvrig.

Den mest kjente dietten er vel Atkins-dietten hvor karbohydrater erklæres som den store synderer og hvor inntaket av disse begrenses kraftig. I Norge har Fedon Lindberg popularisert denne tankegangen. Problemet er bare at gode vitenskapelige studier aldri har støttet denne hypotesen. Og nå viser altså en stor studie at hverken denne eller andre lignende dietter har noen fordelaktig effekt.

Steven Novella har blogget om dette, og han trekker frem det studiens forfattere sier om fellesnevnerne for tidligere studier på disse ulike diettene:

Small samples, underrepresentation of men, limited generalizability, a lack of blinded ascertainment of the outcome, a lack of data on adherence to assigned diets, and a large loss to follow-up limit the interpretation of many weight-loss trials. The novelty of the diet, media attention, and the enthusiasm of the researchers could affect the adherence of participants to any type of diet.

I den nye store studien ble følgende metode brukt:

We randomly assigned 811 overweight adults to one of four diets; the targeted percentages of energy derived from fat, protein, and carbohydrates in the four diets were 20, 15, and 65%; 20, 25, and 55%; 40, 15, and 45%; and 40, 25, and 35%. The diets consisted of similar foods and met guidelines for cardiovascular health. The participants were offered group and individual instructional sessions for 2 years. The primary outcome was the change in body weight after 2 years in two-by-two factorial comparisons of low fat versus high fat and average protein versus high protein and in the comparison of highest and lowest carbohydrate content.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap