Stikkord: film

Filmskaper Margreth Olin jobber med en 3D-film om Joralf Gjerstad, Snåsamannen. Filmen skal hete «God» og har som mål å «vise hva som skjer med oss dersom vi retter oppmerksomheten mot det gode».

Gjerstad har uten tvil hatt til hensikt å gjøre mye godt i sitt liv, og i tillegg til å ha pratet med mange syke mennesker over minst 6 tiår, har han også fått til konkrete prosjekter som «Marthe & Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede». Et prisverdig tiltak.

I går la Margreth ut en melding på Facebook hvor hun søkte noen som ville møte Joralf:

Screenshot 2014 05 02 19 27 32

Jeg ser for meg at dette er tenkt å vise et typisk, glorifisert bilde av Joralf som møter en pasient. Det skal vise hans godhet, omsorg, hans «varme hender» og empati for de som lider. Og det er enkelt. Det kan enhver filmskaper klare.

Spørsmålet er om også filmen vil klare å formidle all tragedien i kjølvannet av slike møter. Alle de med kreft som trodde de skulle å hjelp, men som oppdager at de bare blir svakere etter et møte med Joralf. Alle de med kroniske smerter som trodde de nå skulle bli fri fra lidelsene, men som oppdager at ingen forandring skjer. Alle de småsyke som etter et møte med Joralf er blitt fortalt at de kan være alvorlig syke, og derfor får flere helt unødvendige bekymringer i livet sitt.

For faktum er at det ikke finnes et eneste dokumentert eksempel på at Joralf Gjerstad har hjulpet en eneste person med en sykdom som ikke er selvbegrensende, altså går over av seg selv etter en viss tid. Vi kan se midlertidig symptomlindring (placeboeffekt, regresjon mot normalen og naturlige symptombedringer som attribueres Snåsamannen) og folk som får konvensjonell behandling men gir Snåsamannen æren for bedringen fordi det føles psykologisk mer styrkende og tilfredsstillende. Men ikke en eneste gang har vi sett en pasient med en konkret sykdom som ikke ofte går over av seg selv bli virkelig frisk fra sykdommen etter å kun ha fått hjelp fra Snåsamannen. Aldri. Det i seg selv burde være nok til å skrinlegge hele filmprosjektet.

Les resten av denne bloggposten »

Ukategorisert

En av de store medisinske utfordringer i vår tid er å finne en kur for kreft. Vel, det er selvsagt en grov forenkling. Kreft er over hundre ulike sykdommer, så man vil neppe finne en kur som helbreder alle krefttyper, men hvert lille bidrag som øker sjansen for helbredelse av en eller flere krefttyper er en stor seier. Vi har kommet et stykke på vei allerede. Flere og flere overlever kreft, og enkelte krefttyper som tidligere var dødsdommer, for eksempel barneleukemi, er i dag en sykdom de fleste blir friske fra. Medisinsk forskning har kommet langt på dette området, men det er fortsatt milevis igjen å gå.

Dette er selvsagt en løgn, sier mange røster fra alternativsiden. Kuren for kreft er allerede funnet, men den undertrykkes av legemiddelindustrien. En av disse mange såkalte kreftkurene er Dr Stanislaw Burzynskis antineoplaston-behandling. Denne opprinnelig polske legen fant på 70-tallet ut at folk med kreft manglet et naturlig stoff som blant annet skilles ut i urinen. De som derimot aldri får kreft hadde mye av dette stoffet i blodet. Stoffet var en type peptider, lange kjeder av aminosyrer, som finnes i blodet, og urinen, hos mennesker. Han startet forsøk med å høste disse peptidene fra sitt eget blod og blodet til familiemedlemmer, så vel som å sanke urin fra offentlige toaletter. Han slet med å skaffe til veie nok råmateriale, men til slutt fant han ut hvordan han kunne fremstille disse peptidene syntetisk, og kalte dem antineoplastoner. Hans hypotese var at ved å tilføre kreftsyke pasienter dette stoffet, så ville kreften kunne bekjempes.

I de etterfølgende 20 år ble han dratt for retten flere ganger av blant annet US Food and Drug Administration (FDA) og National Cancer Institute (NCI) fordi de mente han markedsførte behandlingen ulovlig, solgte antineoplastoner ulovlig, og var ansvarlig for ulike tilfeller av bedrageri, men for det meste vant han sakene. Burzynski har alltid fått bred støtte fra pasienter som mener at hans behandling reddet livet deres, eller til noen i deres familie, der hvor konvensjonell kreftbehandling ikke kunne gjøre noe. Eller hvis den kunne gjøre noe så var behandlingen i seg selv farlig, for eksempel gjennom kraftige stråledoser eller cellegift som kunne gi varige mén like ille som kreften den skulle helbrede.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

De fleste har vel fått med seg historien om 23-åringen fra Skien som tidlig november 2008 ble tatt på flyplassen på vei inn i Canada med barneporno på PCen sin. Han har nå sittet varetekstfengslet i landet siden dengang.

Media har hele tiden vært tydelige på at dette er en alvorlig kriminell handling. Se hva Dagbladet skrev den 13. november 2008:

En 23 år gammel nordmann er siktet for besittelse og distribusjon av overgrepsbilder mot barn i Winnipeg i Canada.

VG skrev dagen før:

Nordmannen er nå siktet for besittelse og distribusjon av barnepronografi [sic].

Det interessante er at samme avis omtaler saken på fjorårets siste dag, og skriver da at mannen innførte «ulovlige bilder og pornografiske filmer på mannens datamaskin«. På nettsidene til TV2 Nyhetene omtales også saken samme dag, og her fyrer de løs med følgende formuleringer:

Grensevaktene ble mistenksomme da han fortalte dem at han skulle til Canada for å besøke sin 17 år gamle kjæreste han hadde møtt på internett.

Denne opplysningen førte til at grensevaktene gjennomsøkte mannens bagasje, og da fant de barnepornografiske bildene på 23-åringens datamaskin.

[…]

– Grov barneporno

Mannens advokat, Gail MacAulay, har tidligere sagt at noen tegneseriestriper med pornografisk innhold var grunnen til arrestasjonen, men ved nærmere gjennomgang av datamaskinen fant tollerne både stillbilder og videoer som 23-åringen feilaktig trodde han hadde slettet.

– Han trodde bildene var slettet, men politiet klarte å hente noen av dem fram igjen, sier MacAulay.

De beslaglagte videoene og bildene blir av kanadisk politi beskrevet som svært grove.

Siktelsen omfattet også distribusjon av barnepornografi ble frafalt av kanadiske myndigheter, og dette sparte ham trolig for lang tid i kanadisk fengsel.

Men bare en avis ser ut til å ha valgt å legge vekt på en vesentlig side ved saken, nemlig at den såkalte «barnepornoen» var bilder hans 17 år gamle kanadiske kjæreste hadde tatt av seg selv og sendt til nordmannen!

nettsiden TA.no avklares denne vesentlige «detaljen» i saken.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dentata1Vagina Dentata er en fryktelig lidelse som heldigvis bare rammer ytterst få kvinner. Sykdommens navn betyr «tenner i vagina», og lidelsen er like fryktinngytende for oss menn som for kvinnene som sliter med denne sjeldne mutasjonen.

Why is it called Vagina Dentata?
Vagina Dentata is the Latin term for Toothed Vagina.

Why me?
There is no medical reason as to why a female should develop Vagina Dentata. It is simply a mutation of the human body.

When does Vagina Dentata develop?
Development can occur at any time but typically there is accelerated growth during puberty.

What are the chances of me developing Vagina Dentata?
The chances of a female developing Vagina Dentata are very unlikely. It’s an extremely rare condition affecting approximately 1 in 12 million women.

Les mer her på den offisielle websiden.

OK da, så er det bare en snikreklame for filmen Teeth som tar for seg dette temaet, men morsomt at man tar seg bryet til å lage en slik tilsynelatende seriøs webside :-)

Diverse Humor Media Seksualitet

Fin film. Rørte meg.

It’s about our lives. Being alone in a city, wanting to be in a relationship but feeling there are no good ways to start a connection and then breaking out of a rut, jumping feet first into something deeper and crazier than either of us expected.

Se hele på YouTube.

Kunst Media