Stikkord: <span>FN</span>

Skjermbilde 2016 01 24 13 20 54

Denne teksten skrev jeg flere dager før jeg skrev tilsvaret til Kjetil Rolness i forrige bloggpost. Det mer spontane tilsvaret fikk prioritet, fordi det ble så mye debatt om hans helgekommentar i sosiale medier, og jeg måtte komme med en respons. Men denne teksten du nå skal lese ble i all hovedsak forfattet først.

Derfor blir det noen gjentagelser, ettersom jeg brukte noen avsnitt fra denne bloggposten i den forrige teksten. Men jeg synes likevel denne bloggposten også er viktig, fordi den drøfter litt andre sider av saken enn hva den forrige gjorde.

Mens forrige bloggpost drøftet om forskjellene i voldtektsrisiko var knyttet til landbakgrunn, etnisitet, kultur eller religion, og konkluderte med at det er liten grunn til å vektlegge disse merkelappene, så handler denne bloggposten om realkonsekvensene av at virkeligheten nå en gang er som den er. Og ikke minst, hva jeg tror vi kan gjøre med det.


Å blogge til et stort publikum hvor folk har ulike fanesaker, bakgrunner og livssyn er krevende. Å anta at leserne allerede vet hva jeg mener om en sak, basert på det jeg har skrevet tidligere, er naivt, og her har jeg mang en gang tråkket feil.

Den tidligere bloggposten om «Den unorske voldtekten» handlet om hvordan vi så mye lettere reagerer på og fordømmer det ukjente. Vi legger mer vekt på farene ved det nye og fremmede, selv om det kanskje er et mindre problem i utstrekning enn det kjente og «kjære».

Og i forlengelsen av dette fenomenet kritiserte jeg de som er blinde for nettopp denne mekanismen og plutselig er blitt brennende engasjerte i kvinnesak nå som trusselen kommer utenfra heller enn fra våre egne.

Dessverre valgte en del å lese dette som at jeg hevdet at Norge og nordmenn var like ille som en del andre land og kulturer når det kommer til overgrep mot kvinner. Det skrev jeg ikke noe sted, og er langt fra det jeg mener.

Tvert imot har vi det usedvanlig bra i dette landet. Likestillingen, den kanskje viktigste faktoren for å redusere seksualisert vold mot kvinner, er blant de fremste i verden.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 11 29 16 20 10

Kjetil Rolness fikk nylig mange delinger og likes for sin kronikk i Dagbladet: «Godhet for de få». Her gjentar han det samme mantra som vi har hørt i månedsvis fra blant annet Frp om å «hjelpe dem der de er». Dessverre er denne strategien minst like korttenkt som strategien til de han kritiserer.

Et sentralt poeng i kronikken er at UNCHR bruker rundt 293 millioner svenske kroner på sine 2,5 millioner flyktninger i Pakistan. Dette tilsvarer kostnadene ved 300 asylbarn (enslig mindreårig asylsøker) i Sverige, hevder Rolness.

Det er ikke så langt unna sannheten, selv om de nøyaktige kostnadene varierer litt avhengig av kilde. Sveriges justisdepartement sier at det koster 800 000 i året for ett asylbarn. Da vil 300 asylbarn koste 240 millioner.

Tar man utgangspunkt i Rolness sitt poeng om at private aktører får inntil 2000 kroner per asylbarn de huser, vil det gi en årlig pris på 219 millioner for 300 barn.

Uansett er kjernen i hans poeng korrekt i rent økonomisk perspektiv. Det koster omtrent like mye å ta vare på 300 asylbarn i Sverige som det UNCHR mottar til 2,5 millioner flyktninger i Pakistan.

Argumentet til Rolness er derfor at kronene vi bruker på asylbarn i Norge og Sverige ville hatt vesentlig større effekt brukt «for å hjelpe dem der de er», for å bruke Frp-retorikk.

Skjermbilde 2015 11 29 16 23 02

Sykler og luksusbiler

For å understreke sitt poeng, siterer Rolness APs Sylo Taraku som har sagt:

Det er bedre å kjøpe sykler til mange, enn Rolls-Royce til få.

De som her kalles for en Rolls Royce, er å gi disse barna de samme grunnleggende goder som alle barn skal ha rett til: Trygghet. Tak over hodet. Mat. Skole. Det er kort sagt de rettigheter som er nedfelt i FNs Barnekonvensjon.

Og her er det egentlige problemet som ser ut til å glemmes hos de som argumenterer slik Rolness og Frp gjør: Det å sette kostnadene ved å ta imot flyktninger opp mot å hjelpe dem der de er, er at man ender opp med å sammenligne helt ulike størrelser.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 08 17 19 40 06

Gårsdagens bloggpost om Frp og syriaflyktninger skapte mye debatt i sosiale medier. Faktisk så mye at Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, i dag kom med et tilsvar. Jeg er ikke imponert.

La oss se litt på hva Sandberg skriver:

Det er interessant å se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstrået til innvandringstilhengerne dreier seg om å diskutere hvor MYE FrP har rett.

Allerede her kommer Sandberg skeivt ut. For det første er det interessant at han synes å innrømme at Frp tok feil. Han er bare fornøyd med at feilen i hans øyne ikke er større enn at han mener de fortsatt har litt rett. Han om det.

Personlig mener jeg at når man argumenterer med tall som omhandler folks liv, bør man være ganske sikker på at man ikke bruker dem til politisk løgn.

Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.

Ja, det har han helt rett i, og det skriver jeg selv i min bloggpost.

Feilslutningen hans er at den tankegangen bare fungerer om man overser virkeligheten. Åh, den slitsomme virkeligheten. Alltid en hemsko for populistisk politikk.

Vi kan ikke hjelpe alle der de er, uansett hvor vakkert det klinger i Frp-velgernes ører å kunne holde grusomhetene på en armlengdes avstand.

En slik politikk vil føre til at flere lider og dør. Alle flyktninger er nemlig ikke like. Noen kan reddes i nærområdene, mens andre ikke kan det. Den politikk Stortinget har lagt opp til i dag handler om å hjelpe begge grupper, ikke velge bort de som ikke kan hjelpes der de er fordi Sandberg synes de er for dyre i drift.

Sandberg skriver videre:

Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 år. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at bærekraften i innvandringspolitikken må ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare å forholde seg til de direkte kostnadene de fem første årene. Jeg går ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem år?

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis

Mange nettaviser har i dag gjengitt, helt ukritisk, en pressemelding med utspring i en FN-rapport om barneporno på Internett. Se f.eks. dagbladet.no, adressa.no og vg.no. Rapporten er egentlig fra juli, men dukket først opp i nyhetene i går.

Se f.eks. hva VG skriver:

750.000 personer sitter konstant på internett på jakt etter barneporno eller barn de kan kontakte. Nå slår FN alarm.

– 750.000 potensielle overgripere er på nett til enhver tid, advarer Najat Maala, FNs spesialrapportør for barneprostitusjon og barneporno.

Ifølge Maala blir 200 nye bilder publisert hver eneste dag. FN-rapporten anslår at industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året.

[…]

Hvor mange barn som er ofre er vanskelig å fastslå, men ifølge FN dreier det som et sted mellom 10 og 100.000 barn.

Hva er så problemet med rapporten? Vel, alle tall den legger frem er komplett fiktive uten noen relle kilder i det hele tatt! Dette følger god tradisjon når det gjelder rapporter om barneporno. Man har liten kunnskap, og derfor dikter man opp tall som virker skremmende og sørger for at interesseorganisasjonene lettere får tildelt midler til å fortsette sitt arbeid. De oppblåste tallene gjør det også lettere for myndighetene å få aksept for ulike former for inngrep i nettbrukeres privatliv og ytringsfrihet.

La oss først se hvordan rapporten definerer barneporno:

[…] child pornography shall include pornographic material that visually depicts a minor engaged in sexually explicit conduct. The same article defines the term “minor” as including all persons under 18 years of age (para. 3).

Men hva er «sexually explicit conduct»? La oss se hva rapporten sier (mine uthevinger):

29. The term “sexually explicit conduct” covers not only images depicting children engaged in sexual activities with other children or with adults, or hard-core pornography, but also lewdly depicting naked children with an emphasis on sexualizing the child (soft-core pornography).

30. Pursuant to the Convention on Cybercrime, material that visually depicts “a person appearing to be a minor engaged in sexually explicit conduct” (art. 9, para. 2 (b)) is likewise considered to be child pornography and, therefore, to be illegal.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Denne korte bloggposten skrevet av venstre-politikeren Borgar Michelsen bør du lese. Og hvis du ikke gidder å bruke 2 minutter på det, vil jeg likevel trekke frem det viktigste poenget hans – et poeng til ettertanke:

Dei som les presentasjonen til UDI vil sjå at auken i talet på asylsøkjarar i all hovudsak skuldast tre land: Afghanistan, Eritrea og Somalia. Samlege av desse landa er prega av krig og konfliktar. I følgje FNs Høgkommissær for flyktningar (UNHCR) er flyktningsituasjonen i desse tre lande slik.

Afghanistan: 2,8 millionar flyktningar (les meir)
Eritrea: 186.000 flyktningar (les meir)
Somalia: 561.000 flyktningar (les meir)

Omlag 4000 av desse 3,5 millionar flyktningane kom til Noreg første halvdel av 2009. Det er på ingen måte for mange!

Blogger Politikk Samfunn og verden