Stikkord: Folkehelseinstituttet

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 16 03

Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.

Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:

1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:

I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

I svært/ganske stor grad: 46 prosent

Hverken stor eller liten grad: 25 prosent

I svært/ganske liten grad: 25 prosent

Ikke sikker: 4 prosent

Kilde: Respons analyse

Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.

Ser vi derimot på den faktiske rapporten «Helsemyndighetene og vaksinering» så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:

Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.

Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 38 08

Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

NRK melder om en guttegjeng som har laget en bokser som skal beskytte mannens «understell» mot såkalt «skadelig stråling»:

Skjermbilde 2012 04 18 kl 13 00 40

I artikkelen skriver de om bokseren:

Den ser ut som en helt vanlig bokser, men den er litt spesiell.

– Det er sydd inn et stoff som heter nanosilver og består av tolv prosent sølv. Dette stoffet beskytter mot 99 prosent av elektromagnetisk stråling fra mobil og pc, sier Andreas Hamstad.

Ifølge guttene er testikkelkreft et stort og oversett problem som de vil gjøre noe med.

– Testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant gutter og menn mellom 15 og 49 år. Denne bokseren er en billig forsikring av din fremtid, Aamo.

Ja, Aamo har rett i at testikkelkreft er den vanligste krefttypen hos unge menn, men antyder samtidig at årsaken til denne kreften er elektromagnetisk stråling. Det finnes det ingen dokumentasjon på, tvert i mot tyder 20 år med data på at det ikke finnes noen sammenheng mellom mobilstråling og kreft.

Ergo er denne bokseren fullstendig meningsløs, og kun en gimmick for å tjene penger fra lettlurte strålehysterikere.

Men det er et problem. Nanosølvet i bomullsstoffet er nemlig ikke ufarlig. NRK meldte for få uker siden følgende:

Skjermbilde 2012 04 18 kl 13 04 09

Her skriver de:

Folkehelseinstituttet har nå undersøkt hvor farlige nanopartiklene eventuelt er. Og resultatet viser at nanosølv skader testikkelcellene hos mennesker og mus slik at fruktbarheten kan bli påvirket.

[…]

Den nye studien fra Folkehelseinstituttet viser at nanosølv, og til en viss grad nanotitanoksid, fungerer som gift for cellene.

Veksten og fornyingen av cellene stanser opp, og celledød og DNA-skade blir resultatet hvis kroppen utsettes for større mengder i en viss tid.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har også gått ut og bedt om at norske butikker stanser alt salg av tekstiler med sølv:

[…] Den utstrakte bruken av bakteriedrepende kjemikalier øker risikoen for at bakteriene blir motstandsdyktige mot midlene som bekjemper dem

[…]
Sølvet er giftig for livet i vann, og sølvavfallet ender til slutt opp i naturen der det kan forstyrre økosystemet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

og

Flertallet av pasientene har et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp, men også mer alvorlige sykdomsbilder med pneumoni, akutt lungesvikt og død er rapportert.

og

Resultatene så langt viser at infeksjon med ny A(H1N1)-influensa i de fleste tilfeller gir et mildt sykdomsforløp. Symptombildet er som ved vanlig sesonginfluensa, bortsett fra gastrointestinale symptomer, som er observert mer hyppig ved ny influensa.

og

Andelen alvorlig syke og døde av totalt antall syke er sannsynligvis overestimert, siden milde tilfeller ikke alltid vil bli registrert og derfor ikke rapportert til helsetjenesten. Helsemyndighetene i USA og Canada anbefaler nå at man bare tester dem som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, noe som fremover vil gi en skjevhet i utvalget. På den annen side vil heller ikke alle dødsfall forårsaket av dette viruset bli erkjent som dette. Vi antar likevel at letaliteten (andelen av de syke som dør) ligger godt under 0,1%.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 02 25 kl 19 30 17

Jeg må bare få dette ut av meg mens hodet ennå koker. I to år har jeg hørt hvordan myndighetene overdrev farene ved svineinfluensaen og skremte alle til å ta vaksine. I den sammenheng trekker alle frem som bevis at helsemyndighetene på en pressekonferanse i 2009 sa at 13.000 mennesker kunne dø av svineinfluensaen, noe som i dag fremstår som latterlig når vi vet at influensaen hadde ganske lav dødelighet.

Myndighetene skremte oss altså med at hele 13.000 mennesker kunne dø. Av svineinfluensaen. Det høres veldig uansvarlig ut, og hvordan kan vi stole på dem hvis de har så lite oversikt og kontroll at de kan ta så vanvittig feil?

Sjansen er stor for at til og med du som leser dette en gang har spredt denne påstand om myndighetenes skrekkscenario for svineinfluensaen. Jeg vet at jeg har. Men vet du hva? Den er fullstendig feil. Myndighetene sa aldri det. Jeg vet, fordi jeg i kveld faktisk tok meg tid til å se hele den beryktede pressekonferansen fra 27. april 2009 på nytt.

Det kan du også gjøre. Du finner den her.

Hva var det daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen, helsedirektør Bjørn Inge Larsen, og overlege Bjørn Gunnar Iversen fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt egentlig egentlig sa?

Jo, de presenterte den nasjonale beredskapsplanen for en eventuell pandemisk influensa, ikke estimater knyttet til svineinfluensaen spesifikt! En beredskapsplan ferdigstilt i 2008, et år før H1N1 ble et tema, og hvor man opererte med flere ulike scenarioer for hvordan en pandemi kunne utarte seg.

Best-case scenarioet var at det ville bli som en vanlig sesonginfluensa, og worst-case scenarioet var at det kunne bli som spanskesyken i 1917. I sistnevnte scenario hadde man justert dødstallene med hensyn til moderne helsetiltak som ikke fantes dengang, og kom frem til at man i så tilfelle kunne forvente 13.000 ekstra dødsfall om dette scenarioet skulle slå til. Men dette gjaldt ikke svineinfluensaen spesifikt. De tallene de presenterte handlet ikke om svineinfluensapandemien i det hele tatt!

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Svineinfluensavaksinen er i vinden igjen. Med oppdaterte tall for antall personer som har fått narkolepsi etter vaksinen, har kritikken mot massevaksinasjonen i 2009 fått nytt liv. Flere av de som valgte å ikke vaksinere seg i 2009 godter seg nå over dette. Som om de var smarte og foretok et fornuftig valg dengang.

Men slik er det ikke. Valget om å ikke vaksinere sine barn og seg selv var slettes ikke smart.

94854c80bb5d74e5f 2Jamen, se hva som skjedde med de 35 barna da? De fikk narkolepsi og er syke for livet!

Ja, og det er forferdelig synd. Men du visste ikke om dette da du tok valget om å ikke vaksinere. Da du valgte å ikke vaksinere deg var status den at det var gitt mange titalls millioner doser influensavaksine uten at alvorlige bivirkninger var avdekket. Da du valgte å ikke vaksinere deg så viste alle vitenskapelige studier og statistikk at disse vaksinene er trygge.

Jamen, denne vaksinen var jo ikke testet like godt som andre influensavaksiner?

Ja og nei. Pandemrix var basert på samme influensavaksine som er gitt i 20 år uten alvorlige bivirkninger, med to viktige forskjeller:

1) Den inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).

2) Den ble distribuert i tidoseglass heller en enkeltdoser grunnet tidspresset, og måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.

At vaksinen inneholdt et annet virus skal ikke ha noen risiko knyttet til seg. Og selv om tiomersal er forbudt å ha i vaksiner i Norge, så gjelder det kun ved mengde på over 0,001 vektprosent. Pandemrix inneholdt bare 0,0005 vektprosent. Omtrent halvparten av dette er kvikksølv, noe som da utgjør 2.5 mikrogram per dose. Gjennom kosten får vi i oss rundt 4 mikrogram kvikksølv hver eneste dag. Spiser man mye fisk kan man få i seg mange ganger denne mengden. Mengden kvikksølv i en slik vaksine er derfor marginal sammenlignet med de aller strengeste grenseverdier som er satt for ukentlig inntak.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg blogget nylig en hel rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi som en del barn/ungdom synes å ha fått etter å ha mottatt vaksinen. I slutten av bloggposten utfordret jeg Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til å komme med noen avklaringer så jeg atter en gang kunne sove godt om nettene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et fyldig og godt svar tilsendt.

Dette synes jeg bør deles med alle, og her kommer svaret i sin helhet:

Hei, Gunnar

Takk for god gjennomgang og gode spørsmål. Slike spørsmål stiller mange mennesker i legemiddelverkene og folkehelseinstituttene i flere europeiske land seg disse dager. Vi er enda et stykke unna en endelig konklusjon selv om de fleste mener at mye tyder på at Pandemrix-vaksinasjon faktisk har forårsaket narkolepsi hos en del barn, noe som er svært leit.

Vi i Folkehelseinstituttet anbefalte vaksinasjon med Pandemrix mot pandemien i 2009 på grunnlag av den kunnskap om vaksinen og sykdommen som forelå da. Vi importerte og distribuerte vaksinen til kommunene, overvåket vaksinasjonsdekningen og bivirkninger. Vi har derfor stor interesse av å dele kunnskap om hendelsene (http://www.fhi.no/dokumenter/e0dd8e4d94.pdf og http://www.fhi.no/dokumenter/842b470e7d.pdf) og forstå mest mulig av hva som har skjedd. Derfor er det viktig med slike spørsmål som Gunnar kommer med her.

Gunnar spør om ikke flere skjevheter, aleine eller sammen, kan være en alternativ forklaring til at den registrerte hyppigheten av narkolepsi er høyere hos Pandemrix-vaksinerte barn enn hos andre barn:

1) Diagnostiseringsskjevhet (diagnostic bias)
Kan den registrerte overhyppigheten hos de Pandemrix-vaksinerte skyldes at den store medieoppmerksomheten har ført til at foreldre er mer oppmerksom på symptomene hos disse barna, og legene er mer tilbøyelige til å gi denne diagnosen hos disse barna? Dette er en kjent skjevhet fra mange epidemiologiske studier, og noe man alltid ser etter i en kritisk vurdering.

To forhold taler imot at denne skjevheten kan forklare funnene:
a) Fra Finland vet vi at allerede før den mulige sammenhengen ble kjent blant leger og i offentligheten, hadde mange Pandemrix-vaksinerte barn henvendt seg til helsetjenesten med nyoppstått narkolepsi. Narkolepsi har heller aldri tidligere har vært assosiert med noen vaksine, så før medieoppmerksomheten var det ingen grunn til å regne med narkolepsi hos de Pandemrix-vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det finnes de som spiller jevnlig på Lotto. Bruker store summer i løpet av livet sitt. Leverer kuponger uke etter uke, i håp om å en dag vinne Den Store Premien. Den som vil gjøre det hele verdt det. Men de vinner aldri. Pengene strømmer bare en vei. Ut av lommeboka. Ut av banken. Inn i et sort hull. Den Store Gevinsten viser seg aldri.

Jeg har ikke for vane å spille Lotto, fordi jeg vet så alt for godt hvor dårlige oddsene er for å vinne. Det er rett og slett fullstendig irrasjonelt å kaste penger ut av vinduet på den måten. Men denne uken valgte jeg likevel å investere 3000 kroner i et spill som er så mye viktigere. Spillet om livet.

321098 10150402786380861 708905860 10330080 540610675 nJeg deltok ikke i en runde russisk rulett. Nei. Jeg gikk derimot til fastlegen min og sa at jeg ville bestille HPV-vaksine til meg selv. Vaksine mot virusene ved navnet HPV, som er mest kjent for å gi kreft i en kroppsdel jeg slettes ikke har, livmorhalsen. Så hvorfor i all verden skulle jeg finne på å ta denne vaksinen? Er ikke det å kaste penger ut av vinduet? Kanskje. Men det er likevel uendelig mye mer fornuftig enn å tippe Lotto. Mer om det snart.

Jeg bestilte samtidig influensavaksine, en vaksine jeg har tatt de fem siste år og som er de beste investerte 150 kroner jeg gjør i løpet av året. Den vaksinen har spart meg for en uke elendighet med 1-2 mndr etterfølgende astmalignende ettervirkninger som gjør at jeg nesten ikke kan gå opp en liten trapp uten å hive etter pusten. Og influensaen rammer meg hardt. Mann, vet du. Men mer enn det. Influensa er noe dritt, og det å slippe en uke med 40 i feber, oppkast, hodepine, dårlig mage, vondt i hele kroppen, og en generell følelse av å helst ville dø for å få det hele overstått, er definitivt en fantastisk effekt av den lille vaksinen som er billig og kjapp å ta.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap