Stikkord: <span>foreldre</span>

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.

Blogger Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 12 17 09 31 08

Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.

Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.

Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.

Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.

La meg gi deg noen årsaker til det.

1) Sosial læringsteori

Jona skriver:

Skal vi eventuelt vente med å sprette en ølkork foran barna til de er voksne? For meg personlig føles det ikke riktig å ta mer enn ett glass til maten rundt barna. Ikke liker jeg når voksne drar frem sterkere saker som akevitt og konjakk mens barna er våkne, og helst vil jeg ha minst en edru voksen tilstede.

Men jeg tror heller ikke det er så lurt å skjule at jeg og faren deres nyter vin eller øl i beskjedne mengder til visse anledninger.

En dag vil de sikkert teste alkohol selv, og da ønsker jeg ha vært et trygt forbilde for dem, med avslappede, men fornuftige drikkevaner.

ØlkasseJa, dette kalles sosial læringsteori. Foreldre er modeller for barnas oppførsel. Men det ungdommer lærer av å se foreldrene drikke alkohol, er ikke å drikke alkohol med måte. Det de lærer er å drikke alkohol. Punktum.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 26 kl 12 53 12

Nettavisen Adressa.no hadde nylig et oppslag om den «nye» trenden med å henge et teppe over åpningen på barnevognen når man er ute og går tur med babyen, eller når babyen ligger og sover i barnevognen. Ekspertene er bekymret da de frykter det kan føre til en opphopning av CO2 og at det kan bli for varmt for babyen. De stiller seg også undrende til hvorfor småbarnsforeldre gjør dette, og spekulerer i at det kan skyldes et ønske om å beskytte barnet mot vind, eller at det bare er en motesak.

Jeg har selv en datter som nå er 6 år gammel, og da hun var baby pleide vi ofte dekke til åpningen i barnevognen på den måten. Hvorfor? På grunn av solen, selvsagt. Når man går og triller babyen vil den ofte bli liggende med direkte sol rett i ansiktet, og det er hverken behagelig eller særlig sunt for et barn med sart hud.

Sollys var altså den enkle grunn til at vi hang et teppe ned over åpningen. Jeg har sett denne saken blitt diskutert også tidligere, og merkelig nok er det ingen som påpeker dette med å skygge for lys som årsak. Det var årsaken til at vi gjorde det, og det er den årsak jeg har hørt for at alle andre gjør det. Likevel nevnes det sjelden eller aldri i diskusjonene om denne «trenden». Merkelig.

Vi pleide for øvrig ikke dekke åpningen helt. Det var mer vanlig å bare henge et hullete teppe litt ned fra toppen av åpningen slik at det virket som en solskjerm. Effektivt og helt ufarlig.

Men det jeg egentlig ville se på var følgende påstand fra artikkelen:

Jordmorforbundets Marit Heiberg forstår foreldrenes behov for å beskytte barna og støtter Misværs råd [som anbefaler myggnetting foran åpningen].

– Katter har lagt seg opp i barnevognene og kvalt barn. Det er dessverre ikke bare en vandrehistorie. Myggnettet bør derfor brettes godt rundt vognen slik at katter ikke kommer over ansiktet, sier hun.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Article 0 051918290000044D 999 468x298Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.

Påstanden ble bestridt på to grunnlag:

1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.

2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.

Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Her presiserer de altså «any level of family drinking». De mener å finne en sammenheng uavhengig av om barna ser foreldre drikke seg fulle jevnlig, eller bare tar et glass vin i ny og ne med barna til stede.

Videre skriver de:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Det er selvsagt flere faktorer som virker inn, men det å se sine foreldre drikke er en innvirkende faktor. Dette skjer ved at foreldrene virker som forbilder for barnas fremtidige holdning til alkohol.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

Les resten av denne bloggposten »

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2011 10 20 kl 01 35 01På nettstedet Klikk.no – Foreldre & Barn var det i dag en artikkel om tre familier som hadde hatt problemer med å få sine barn til å sove rolig, men som alle fant løsninger på dette til slutt.

Den første familien lyktes gjennom en kombinasjon av en allergimedisin med trøtthet som bivirkning, og faste rutiner. De andre to familiene derimot…

Det første paret hadde en sønn som de fikk til å sove ved å bruke «skrikekuren». Men så fikk de en datter:

Med Erika var det annerledes. Hun våknet hyppig om natta og krevde da både mat og oppmerksomhet.

Erika ble født med en skjevhet i ryggen. Selv om en fysioterapeut korrigerte skjevheten da hun var 2–3 måneder, og både lege og kiropraktor konkluderte med at hun var frisk og fin, fortsatte hun med hyppige oppvåkninger.

De prøvde mye forskjellig, også skrikekuren, men ingenting hjalp. Så begynte de med allergimedisinen, og den virket ganske bra, men de var ikke fornøyde:

De bestemte seg for å teste det eneste de ennå ikke hadde prøvd, nemlig alternativ medisin. Først gikk de til homeopat.

– Vi fikk noen hvite piller som hadde en kortvarig effekt, sier Kurt.

Da Erika var 19 måneder, kontaktet de en healer de ble anbefalt av bekjente.

– Han gjorde noe vi ikke kan forklare, sier Kurt.

Mannen tok imot dem hjemme hos seg selv. Han kjente på Erika og sa han merket at hun hadde mye uro i seg. Så falt hun plutselig helt til ro, mens hun satt på fanget til faren sin. Også pappa sier han kjente noe uforklarlig.

I følge foreldrene hjalp healingen. Den hadde i følge artikkelen «like god effekt som Vallergan«, altså allergimedisinen de egentlig ikke var fornøyd med… Og selv om Erika sover roligere nå, må de fortsatt ty til Vallergan når hun blir litt ekstra urolig.

Greit. Litt vanskelig å vite om healingen egentlig hjalp eller ikke, men foreldrene virker hvertfall fornøyde.

Hva så med familie nummer tre? Deres datter Melia sov dårlig fra starten av, og foreldrene prøvde fortvilet alt. Listen over det de forsøkte ser slik ut:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.

Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.

Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.

Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Sjefssjarlatan Frank Ytreland i selskapet Terapeuter Uten Grenser, en mann som hevder å ha brukt nesten 7 år av sitt liv på å motta «medisinsk» opplæring fra «Universet» via telepati, skygger ikke av banen for å også plage småbarn:

Skjermbilde 2010-04-01 kl. 18.26.14.png

Hvordan hevder Ytreland å behandle barn med disse plagene? Jo, gjennom kanalisert healing:

Healing med guddommelig kraft

Gjennom kanalisert healing
videreformidler vi en helbredende kraft,
som reverserer kroppen mot
en friskere tilstand.

Hvorfor kaller jeg dette for å plage småbarn? Vel, se for deg følgende scenario. Et barn ligger ute i et tjern og holder på å drukne. Moren, som ikke kan svømme, står ved tjernets bredde og roper fortvilet på hjelp. En mann – la oss kalle ham Frank – kommer løpende og sier til moren at om hun betaler ham 4000 kroner, så skal han kaste ut en redningsbøye til barnet. Den desperate moren blar opp tusenlappene, gir dem til Frank, som følger opp med å mime at han kaster en usynlig redningsbøye ut til barnet.

Det er dette Frank Ytreland i praksis gjør. Han tar seg godt betalt fra fortvilte foreldre for å late som om han behandler deres lidende barn. Alle anstendige mennesker med et fnugg av empati skjønner at denne virksomheten grenser til barnemishandling, fordi det er en ting at foreldrene lures og loppes for noen høvdinger, men det er noe helt annet at barna samtidig lider under behandlerens kynisme og en ikke-virksom behandlingsmetode.

Men vil Frank lykkes i sin behandling? Selvsagt vil han det i en viss andel av tilfellene. Ta for eksempel spedbarnskolikk. Denne tilstanden starter 2-3 uker etter fødselen og går som regel over ganske plutselig når barnet er om lag tre måneder gammelt. De første ukene vil foreldrene la det skure og gå, men fortvilelsen vil stige med hver søvnløse natt. Til slutt går de i all sin naivitet og desperasjon til Terapeuter Uten Grenser, som tross alt hevder å kunne kurere kolikken på en enkel måte. De lover at i løpet av 1-4 behandlinger vil kolikken være kurert. La oss si at foreldrene går til én behandling per uke. Det er da nesten uunngåelig at barnet vil vokse av seg kolikken i løpet av disse 4 ukene, eller i løpet av den første tiden etterpå. Rent statistisk vil en del foreldre oppleve at kolikken gir seg allerede dagen etterpå eller i løpet av en uke eller to. Og da kan Frank høste æren for å ha behandlet en lidelse som egentlig gikk over av seg selv. Ikke bare det, men Frank er kanskje også noen tusen kroner rikere (i motsetning til Snåsamannen som ikke-behandlet Bjarne Håkon Hansens kolikk-lidende barn helt gratis).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Fredriksstad Blad har en viktig artikkel i dag. Saken gjelder en bok med seksuelt innhold som ble delt ut på en ungdomsskole, og som mange foreldre reagerte negativt på fordi den var veldig direkte i språket og skrev om sex og vold. Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi, Anders Lindskog, advarer foreldre mot slike reaksjoner.

– Hvis foreldre vil beskytte barna sine, må de gjøre det på riktig måte, sier han.

Boken Den andre siden, som skal stimulere leselysten til ungdom, inneholder grovt språk og beskrivelser av sex og vold. Lindskog understreker at det er uhyre viktig at samfunnet og foreldre ikke er med på å skape det inntrykket at det er «farlig» å lese om eller snakke om seksualitet.

Etter gårsdagens oppslag i FB sier han det er interessant å se samfunnets reaksjoner:

– De er vanligvis veldig forutsigbare – man vil beskytte barna sine så mye som mulig. Men skal man beskytte barna sine, må man ha en åpen dialog med dem. For hvis barn utsettes for overgrep eller seksuell mobbing, er det viktig for dem å vite at det er lov å snakke om det både hjemme og på skolen, sier Lindskog – som er ansatt ved Distriktspsykiatrisk Senter i Fredrikstad.

– Om samfunnet i stedet lærer barnet at det ikke er lov å snakke om sex – at det er skamfullt og farlig å nevne – og barnet da utsettes for overgrep, kan det ende med at de ikke tør å ta det opp med de voksne, mener han.

Beskytte barna gjør man ved å gi dem seksualundervisning tidlig og ved å prate om sex hjemme når barnet spør, mener han.

– Man vil jo at barnet skal komme og snakke om ting hvis de utsettes for noe de ikke liker.

– Det klassiske som pedofile sier til barn, er jo at «dette er det ikke lov å fortelle om til noen – for da vil det skje fryktelige ting», sier Lindskog.

Han forteller at barn er født med seksualitet og at det er den samme som voksne har – men at ønsker og uttrykk endres med alderen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Seksualitet

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis