Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
Filmskaper Margreth Olin jobber med en 3D-film om Joralf Gjerstad, Snåsamannen. Filmen skal hete «God» og har som mål å «vise hva som skjer med oss dersom vi retter oppmerksomheten mot det gode».
Gjerstad har uten tvil hatt til hensikt å gjøre mye godt i sitt liv, og i tillegg til å ha pratet med mange syke mennesker over minst 6 tiår, har han også fått til konkrete prosjekter som «Marthe & Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede». Et prisverdig tiltak.
I går la Margreth ut en melding på Facebook hvor hun søkte noen som ville møte Joralf:
I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.
Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:
– Kommer du for kreften?
– Eh, jeg håper da ikke det.
Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?
118 kommentarer