Stikkord: <span>forsker</span>

En ny undersøkelse utført som et ledd i Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt viser at mange unge gutter ser på nettporno.

Bombe.

Organisasjonen Barnevakten er som vanlig svært redde på barnas vegne:

– I det siste har vi hørt om barn helt nede i 11-årsalderen som via nettet får tilbud om å selge sex mot betaling. Det er også en helt ny type barneporno der unge selv lager sexfilmer og bilder i bytte mot penger, sier rådgiver Tønnesen.

Men dette er vel en avsporing og har ingenting med selve undersøkelsen å gjøre? Barnevakten har en agenda hvor de hele tiden fremstille Internett som farlig for barn, og tolker konsevent forskningsresultater i den retning uansett hva resultatene egentlig viser.

La oss heller høre på forskeren bak studien, Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo):

Forskeren legger vekt på at hvordan barna håndterer det de ser er viktigere enn hva de ser.

– Veldig mange utsettes for ting vi voksne ikke liker. Det er ikke til å unngå så lenge de er på nettet. En viss grad av ubehagelige opplevelser bør vi akseptere. Det handler om å utvikle motstandskraft og evne til å håndtere risiko. Barn er i stor grad overlatt til seg selv når de surfer på nettet, sier Staksrud til Dagbladet.

Nettopp. Dette er uhyre viktig å få frem. Internett er og blir en del av barns mediehverdag. Det viktige er ikke å fokusere på hvordan man skal beskytte barn fra å se det voksne kan se på som «skadelig» innhold. Det viktige er å undersøke hvordan barn faktisk reagerer på slikt innhold, ikke hvordan forskremte, overbeskyttende voksne, tror de reagerer. Vi må tilpasse virkemidlene til realitetene.

I referatet fra undersøkelsen sies følgende (mine uthevinger):

Research on the risks associated with children’s use of the internet often aims to inform policies of risk prevention. Yet paralleling the effort to map the nature and extent of online risk is a growing unease that the goal of risk prevention tends to support an over-protective, risk-averse culture that restricts the freedom of online exploration that society encourages for children in other spheres. It is central to adolescence that teenagers learn to anticipate and cope with risk – in short, to become resilient.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger («Lillian») inn følgende argument:

I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et videnskapelig, dobbel-blind-forsøk ved Wye College – en del av London Univerity. Han hadde en 70% suksessrate på å avgifte forgiftede frø.

Lillians argument var at frø ikke kan føle placebo-effekt og at healingen derfor må være reell. Jeg søkte etter studien, men fant ingenting om den på nettet, og spurte derfor om hun kunne vise meg studien. Hun tok da kontakt med en av personene bak studien, Tony Scofield, som sendte henne en PDF av den publiserte studien.

For de som er interesserte kan studien leses her (PDF): Boltwood_healing_paper.pdf

Jeg leste igjennom studien og merket meg en del momenter. Det første jeg bet meg merke i var at de to forskerne, Scofield og Hodges, hadde som mål å bevise at healing var reellt. Studien ble ikke utført med et «åpent sinn» hvor man ønsket å finne ut om healing var reellt eller ikke. Nei, her skulle fenomenet bevises en gang for alle. Og hva hvis studien viste negativt resultat? Det hadde ikke noe å si for disse forskerne. Hør bare hva de skriver:

Failure to demonstrate healing ability in any trial does not negate the value of a model. It may merely reflect that the healer was not effective under the particular conditions. To suggest that failure in such trials disproves healing is an illogical, but nevertheless widespread, misconseption.

Denne påstand er selvsagt sann, en negativ studie alene beviser bare at healingen ikke fungerte i dette enkelttilfellet, men måten forskerne legger det frem på viser med all tydelighet at de allerede fra starten av er fornærmet over at noen i det hele tatt kan betvile realiteten av healing. Som du vil se senere i denne bloggposten, så bruker forskerne også dette som argument for å forkaste enhver protokoll som gjør at healingen ikke lenger virker. Deres utgangspunkt er at healing er reellt, det gjelder bare å designe en studieprotokoll som har få nok kontroller og store nok metodologiske hull til at effekten kan fremskapes…

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap