Stikkord: <span>foto</span>

I 2001 besøkte jeg Kenya på en kort ferie. Det var mitt første besøk til landet siden jeg bodde der i perioden 1984-1986. Vi badet i Det indiske hav, kjørte på safari i Tsavo vest, og opplevde utrolig mye som jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt fine bilder av. Jeg hadde med meg et lite digitalt kompaktkamera, men det var tidlige tider innen digitalfoto, og bildene er i dag lite å skryte av. Ikke var det mulig å ta bilder av dyr eller fugler på litt avstand heller…

Da jeg kom hjem til Norge igjen bestilte jeg meg et Canon digitalkamera. Jeg tror kamerahuset kostet rundt 18.000 kroner, og jeg fant noen brukte objektiver på nettet som jeg kjøpte. Kvaliteten var dårligere enn de billigste mobilkameraene i dag, og interessen holdt bare noen måneder før jeg mistet gnisten. Å håndtere et speilreflekskamera ble for komplisert og slitsomt.

Skjermbilde 2020 07 16 01 26 51

Først på tampen av 2018 kom basillen krypende tilbare og bet meg på nytt, og jeg løp ned til Scandinavian Photo og kjøpte meg et Sony A7iii. I de ca 18 månedene som er gått har jeg sett hundrevis av timer med YouTube-videoer om foto, og brukt alt for mye penger på objektiver og kamerautstyr. Men interessen har ikke blitt mindre – tvert imot.

Jeg er hekta. Det er dyrt, og det er vanskelig, men jeg elsker å ta bilder!

Etter at jeg kjøpte meg mitt Sony-kamera har jeg vært så heldig å få reise en del. Island. Japan. Latvia. Rundt omkring i Norge. Og sekken med kamerautstyr er alltid med. Jeg har også hatt gleden av å få noen til å stå modell for meg ved noen anledninger, og til og med vært assisterende fotograf i et bryllup. Det gjør at jeg nå har en del bilder som jeg har lyst å vise frem.

Ta gjerne en kikk på min nye fotoside – foto.tjomlid.com – hvor du kan se et utvalg av bildene mine.

Kunstgalleri

Les resten av denne bloggposten »

Fotografi Kunst Personlig

Vi har vel alle sett filmer som Star Wars hvor man har laservåpen. Når man fyrer av et «laserskudd» ser man «lyskulen» bevege seg fra våpen til mål, f.eks. en uheldig fiende. Med mindre vedkommende rekker å se laserkulen komme mot ham og dermed dukke i tide…

Her er et kort og dårlig eksempel laget av et par gutter med tilgang på bad special effects:

Dette er selvsagt helt urealistisk da en «laserkule» vil bevege seg med lysets hastighet og kulen vil være fremme ved målet i praksis umiddelbart. Man vil aldri kunne se bevegelsen fra A til B. Det klarer man ikke en gang med en vanlig pistolkule på korte avstander, og den går uendelig mye tregere enn en laserstråle.

Det er på samme måte når du skrur på en lommelykt. Da belyses gjenstander foran deg umiddelbart. Man ser ikke en lyskjegle bevege seg utover fra lommelykten. I praksis er det selvsagt dette som likevel skjer, men det går for fort for våre øyne og vår hjerne å sanse.

Helt til nå.

Forskere ved MIT Media Lab har utviklet en ny kamerateknikk de kaller Femto Photography. Denne baserer seg, slik jeg forstår, på at man sender ut en laserpuls som varer mindre enn en tusen milliarddels (billiondels) sekund, og så fanger man opp refleksjonen av laserlyset med et kamera. Men med så ekstremt kort lukkertid man må ha for å ta hvert bilde i filmen, omtrent 1.71 pikosekunder, så fanger «filmen» opp alt for lite lys til at man kan se noe bilde. I tillegg fanges lyset opp av et «kamera» som bare registrerer en smal strek tilsvarende en horisontal pixel-linje på skjermen, et slags 1D-bilde, men ved hjelp av speil kan denne spalten flyttes en og en linje opp og ned slik at man kan bygge opp et helt 2D bilde.

Ved å gjenta prosessen med lyspuls og bildetaking nøye synkronisert om og om igjen over flere minutter kan man gradvis bygge opp et bilde både i utstrekning og i tid slik at man etterhvert fanger opp nok lys på hvert linje i hvert bilde (frame) til at man får en film som er lyssterk nok til å kunne se.

Les resten av denne bloggposten »

Vitenskap