Stikkord: frihet

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Gi dem en finger (EUs lagringsdirektiv) og de tar hele hånda:

The UK government is considering a massive database to store every person’s emails, phone calls, text messages and internet use. The plan was suggested as a tool to help security forces tackling crime and terrorism.

I krig og kjærlighet og kampen mot terror er alt lov. Hvis dette går gjennom i England kommer det til å spre seg. Farvel frihet…

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Spennende prosjekt som dessverre aldri vil funke i full skala:

This should be a better world,» a friend of mine said. «A more honest one, where sex isn’t shameful or degrading. I wish this was the kind of world where say, ‘Wow, I’d like to touch your breasts,’ and people would understand that it’s not a way of reducing you to a set of nipples and ignoring the rest of you, but rather a way of saying that I may not yet know your mind, but your body is beautiful.»

We were standing in the hallway of ConFusion, about nine of us, and we all nodded. Then another friend spoke up.

«You can touch my boobs,» she said to all of us in the hallway. «It’s no big deal.»

Now, you have to understand the way she said that, because it’s the key to the whole project. The spirit of everything was formed within those nine words – and if she’d said them shyly, as though having her breasts touched by people was something to be endured or afraid of, the Open-Source Boob Project would have died aborning. But she didn’t. Her words were loud and clearly audible to anyone who walked by, an offer made to friends and acquaintances alike.

Yet it wasn’t a come-on, either. There wasn’t that undertow of desperation of come on, touch me, I need you to validate my self-esteem and maybe we’ll hook up later tonight. There was no promise of anything but a simple grope.

We all reached out in the hallway, hands and fingers extended, to get a handful. And lo, we touched her breasts – taking turns to put our hands on the creamy tops exposed through the sheer top she wore, cupping our palms to touch the clothed swell underneath, exploring thoroughly but briefly lest we cross the line from ‘touching» to «unwanted heavy petting.» They were awesome breasts, worthy of being touched.

And life seemed so much simpler.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Diverse Humor Seksualitet

Regjeringen la i går frem forslag om ny formålsparagraf for norske skoler og barnehager. Ikke uventet er de kristne negative til at Kristendommens rolle tones betraktelig ned i det nye forslaget.

En av de som er sterkt kritiske er Indremisjonsforundet. Leder Karl Johan Hallaråker sier:

Jeg ser ingen fordeler med dette forslaget. Den beste måten å møte andre med respekt på, er å selv stå på fast grunn. Vi har en tusenårig kristen kulturforankring i vårt folk. Den har bygd vår identitet, og har vist seg bærekraftig for å kunne møte andre med respekt…

Det han egentlig sier er at for at våre barn skal vokse opp til å kunne forstå andre mennesker med vrangforstillinger, må man passe på å indoktrinere dem til å ha minst en godt forankret vrangforestilling selv. Av historiske årsaker er da kristendommen grei å bruke til dette formålet.

Kanskje han har rett i det. Kanskje man må tro på og frykte en overnaturlig hersker for å virkelig kunne forstå tankesettet til andre som tror på like idiotiske ting. Men skaper vi en bedre verden ved at alle gir seg hen til de samme mentale virus? Jeg tror ikke det. Ideen om «vår felles kristne kulturarv» er en myte og et PR-triks fra de kristenkonservative. Vi trenger derimot å lære våre barn at samfunnets rådende etikk har vokst ut av komplekse historiske erfaringer og prosesser. Vår etikk stammer ikke fra Bibelen, langt derifra. Bare de som virkelig driver bærplukking i Bibelens skog av påbud og leveregler kan hevde noe slikt. Vi trenger å lære våre barn at bare gjennom å tilsidesette religiøs overtro har vi kunnet overvinne de mange grusomme ideer denne boken har vært opphavet til.

For å kunne skape et samfunn med frihet, rettferdighet og et godt liv for flest mulig mennesker på denne jorden, må vi starte med å stille alle mennesker på lik linje, uavhengig av hvilken religiøs vrangforestilling de sverger til. Det kan vi bare gjøre når vi forstår at religion er en mental konstruksjon for å bygge opp om stammetilhørighet, lydighet og som et vern mot frykten for døden. Derfor må alle religioner og livssyn sidestilles i den offentlige skolen, for bare gjennom å gjøre dem likeverdige kan man gjennomskue absurditetene og avkle ens egen kulturs religiøse preferanse. Først da kan man møte hverandre med respekt og jobbe for en bedre verden for alle.

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Den kristne avisen Vårt Land skrev nylig en artikkel om situasjonen for kristne i Kina. Her intervjuet de min nabo og tidligere kollega Ole Lilleheim som jobber for organisasjonen Åpne Dører. Lilleheim har smuglet mange bibler inn i Kina og kjenner godt til forholdene for kristne der. I artikkelen sier han blant annet følgende:

Grunnene er at menighetene ikke vil registrere seg, fordi de da må skrive under på at de ikke skal forkynne for barn under 18 år, eller utenfor kirken.

Dette hørtes ut som en svært fornuftig ide i mine ører. Akkurat på dette punktet burde vi gjerne følge kineserne og forby religiøs forkynnelse til barn under 18 år. Vi beskytter barn mot tobakk, alkohol og andre skadelige substanser. Vi har aldersgrenser på filmer og bilder for å verne barn mot «forstyrrende inntrykk», så hvorfor ikke også mot religiøs indoktrinering? La mennesker velge sin religion når de er gamle nok til å foreta en kritisk vurdering, men spar barna for å få inn fantasihistoriene med morsmelken slik at de ødelegges for livet.

Ole Lilleheim fortsetter:

Disse ti topplandene går igjen år etter år. Det paradoksale er at antallet kristne i disse landene vokser hele veien. Det er en vekkelse der, mens antallet kristne i den frie verden går tilbake, sier han.

Jeg klarer ikke å se at dette på noe som helst vis er paradoksalt? Historien har vist at religion alltid blomstrer når det utsettes for undertrykkelse og forbud. Dette sier også en del om religionens funksjon hos mennesker, og viser tydelig hvordan det er en menneskeskapt konstruksjon for å gi håp, samhold og faste rammer i en vanskelig tilværelse. Vi ser det samme i U-landet USA hvor spesielt minoritetene bygger sitt samfunn på en sterk religiøsitet som nesten ikke finnes i det frie og rike Europa.

I kampen mot religion må vi altså tillate full religionsfrihet, samtidig som vi bør vurdere innføring av tiltak for å beskytte barn mot de negative bieffektene.

Media Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme – falsk utrygghet.


Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.

Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Child PornKampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet