Stikkord: gener

Korreksjon: Fotballfrue aksepterer evolusjonsteorien! Puh.


Norges mest leste blogger, Caroline Berg Eriksen aka «Fotballfrue», avslører sin vitenskapelige ignoranse i kommentarfeltet sitt. I begynnelsen av april skrev hun en bloggpost med tittelen «SOS for de typiske hudplagene», og i kommentarfeltet dukket en jente opp med en liten «funfact». Carolines respons var alt annet enn imponerende:

Skjermbilde 2013 05 03 kl 09 23 13

Vilde says:
Visste du at grunnen til at vi får kviser(altså sett fra evulosjonens perspektiv) er at når vi var aper og hadde pels produserte vi voks for å smøre pelsen med, slik som vanlige pelsdyr gjør nå. Dette er jo noe vi ikke trenger lenger, men kviser er noe som liksom “henger” igjen etter dette. Haha, en liten “fun-fact” :)

Fotballfrue says:
Da vi var aper? Om du tror på den slags, så :p

Maria says:
Hmmm, kan ikke gjøre noe annet enn å lure på hva du mener med “om du tror på den slags” ? Evolusjon er en ting.

Fotballfrue says:
Som jeg velger å ikke tro på :)

Det er så trist, så trist at noen i 2013 fortsatt kan betvile det uomtvistelige faktum at vi mennesker har evolvert fra andre livsformer over tid. Fotballfrue avklarer senere i tråden at hun ikke egentlig tviler på evolusjon i seg selv, bare at hun ikke tror mennesker er en del av den. Hun skriver:

Evolusjonen i seg selv er noe annet, å tro at vi en gang har vært apekatter trenger ikke nødvendigvis å henge sammen med dette.

Det er en typisk feil å si at «vi stammer fra apene». Evolusjonsteorien sier ikke det. Den sier derimot at enkelte av de høyerestående apene har samme stamfar som mennesker. Altså at vi alle på et eller annet tidligere tidspunkt sprang ut av samme gren på livets tre.

Human evolution

Jeg lurer på hvordan Fotballfrue mener at evolusjonen skjer ellers i naturen, men at vi mennesker er unntatt den? Jeg vet ikke noe om hennes livssyn, men en slik holdning krever religion og en form for guddommelig inngripen for å gi noe mening. Og ettersom guddommelig inngripen heller ikke gir noen mening, gir det hun sier ingen mening uansett hvordan man vrir og vender på det.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 21 kl 14 11 48

Denne saken deles hyppig i sosiale medier i dag, og folk reagerer med en blanding av humor og avsky. Professor George Church vil altså, i følge denne Dagbladet-artikkelen, forsøke å få en kvinne til å føde en neandertalerbaby – hvis han bare kan finne en slik kvinne.

En klassisk sak om «The Mad Scientist», med en vinkling og karikatur av den vitenskapelige prosess som tabloidene elsker. Det høres jo unektelig ganske drøyt ut. Ekkelt, vil mange si. Galskap, kanskje. Men stemmer egentlig tittelen Dagbladet har satt på saken sin?

Nja. Saken er hentet fra The Telegraph, som igjen baserer seg på et intervju fra Der Spiegel. Men interessant nok så lenker hverken Dagbladet.no eller The Telegraph til originalkilden. Kanskje fordi det ville ta brodden av vinklingen deres om folk fikk lese hva «den gale professoren» egentlig sier og mener. Et lite Google-søk klargjør derfor saken litt, fordi intervjuet med professor Church ligger på nett oversatt til engelsk.

Og hva sier egentlig Church om dette? Jo:

SPIEGEL: Mr. Church, you predict that it will soon be possible to clone Neanderthals. What do you mean by «soon»? Will you witness the birth of a Neanderthal baby in your lifetime?

Church: That depends on a hell of a lot of things, but I think so. The reason I would consider it a possibility is that a bunch of technologies are developing faster than ever before. In particular, reading and writing DNA is now about a million times faster than seven or eight years ago. Another technology that the de-extinction of a Neanderthal would require is human cloning. We can clone all kinds of mammals, so it’s very likely that we could clone a human. Why shouldn’t we be able to do so?

[…]

SPIEGEL: Setting aside all ethical doubts, do you believe it is technically possible to reproduce the Neanderthal?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Da elefantbabyen Lola ble født i Hellabrunn dyrehage i München for tre måneder siden, var det stor glede hos de ansatte og publikum. Det lille sjarmtrollet var et populært skue:

Men Lola ble dessverre fort syk med lungebetennelse og magebetennelse, og etter å ha blitt undersøkt av en rekke spesialister ble konstatert en hjertefeil. Lola måtte opereres snarest for å ha mulighet til å overleve. Den unike operasjonen ble gjennomført for noen dager siden, men dessverre døde Lola på operasjonsbordet av en massiv blodpropp i lungene den 21. januar.

Dagbladet forteller videre:

Etter at Lola ble konstatert død ble hun brakt tilbake igjen til flokken i dyrehagen. Her ble hun møtt av de andre elefantene som sørget åpenlyst.

Bildet av seansen ble tatt av dyrehagen, og viser at en elefant i flokken tar farvel med babyen ved å klappe den døde kroppen.

Dette bildet, av den sørgende elefantflokken, går nå verden rundt og er blitt et symbol på elefantenes samhold og empati.

Forskning viser at elefanten er et dyr som ofte knytter seg til andre dyr i flokken. Det skal heller ikke være uvanlig at elefanter holder vakt over sine døde unger i flere dager, gjerne stående over ungen med slapp snabel og bøyd hode.

Her er en video fra den rørende seansen:

Men er dette virkelig elefantenes måte å vise sorg og å ta farvel på? Jeg er skeptisk. I fjor blogget jeg om den kinesiske brunbjørnen som rømte fra buret sitt og klemte sin unge til døde for å redde det fra et liv i fangenskap og tortur. Og som i den historien mener jeg også her at vi antropomorfiserer dyrene det gjelder. Vi tillegger dem menneskelige egenskaper de ikke har, og tolker oppførselen inn i en menneskelig, psykologisk kontekst.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Veldig interessant intervju hvor de tar for seg kroppen og sykdom i et evolusjonistisk perspektiv. Hvorfor blir vi syke? Hvorfor har kroppen de mange svakheter den har? Hvorfor har ikke evolusjon luket bort kreft? Hva er årsaken til de mange psykiske sykdommer som f.eks. angst?

Media Vitenskap

Plukket opp en interessant sak fra podcasten Skeptics Guide to the Universe hvor Steven Novella påpekte absurditeten med at sex mellom søskenbarn er forbudt i enkelte amerikanske stater. Bakgrunnen for et slikt forbud er at man mener risikoen for genetiske feil er for høy i slike forhold. Men et slikt lovverk stammer fra en tid før man visste særlig mye om dette, og nyere viten viser at et denne type forbud egentlig ikke kan forsvares. Risikoen for genetiske feil er nemlig svært liten, og ikke høyere enn om man får barn i en alder av 40+ år.

Jeg googlet litt på dette, og Wikipedia bekreftet påstanden:

In April 2002, the Journal of Genetic Counseling released a report authored by a team of scientists led by Robin L. Bennett, a genetic counselor at the University of Washington and the president of the National Society of Genetic Counselors, which showed that the potential risk of birth defects in a child born of first cousins was slightly higher than the risk associated with a non-cousin couple. The report estimated the increased risk for first cousins at 1.7 – 2.8 % over the base risk of about 3%, or about the same as that of any woman over age 40, or of a still younger man (see paternal age). Put differently, first-cousin marriages entail roughly the same increased risk of birth defects as a woman faces when she gives birth at age 41 (roughly 6%) rather than at 30 (roughly 3%). Critics argue that banning first-cousin marriages would make as much sense as trying to ban childbearing by older women. These numbers were reported only for first instances of cousin mating; repeated generations of cousin coupling are thought to increase the risk substantially.

Eller sagt på en annen måte:

Children of non-related couples have a 2-3% risk of birth defects, as opposed to first cousins having a 4-6% risk. […] In plain terms first cousins have at a 94 percent + chance of having healthy children. […] The National Society of Genetic Counselors estimated the increased risk for first cousins is between 1.7 to 2.8 percent, or about the same a any woman over 40 years of age.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Hvordan overlever egenskapen «homofili» den evolusjonistiske prosessen som avhenger av at man må spre sine gener mest mulig i best mulig tilpassede individer for at de ikke skal selekteres bort? Homofil sex skaper ikke barn, og dermed kan ikke genene til homofile videreføres. Homofili burde altså vært selektert bort fra menneskearten for lenge siden. Likevel eksisterer det fortsatt homofile. Hvorfor og hvordan?

Ny forskning tyder på at svaret er enkelt:

«It helps to answer a perplexing question – how can there be ‘gay genes’ given that gay sex doesn’t lead to procreation?» says Dean Hamer of the National Institutes of Health in Bethesda, Maryland, who was not involved in the work. «The answer is remarkably simple: the same gene that causes men to like men also causes women to like men, and as a result to have more children.«

The researchers asked 239 men to fill out questionnaires about their families and their past sexual experiences. On the basis of their answers, the men were classified as heterosexual, bisexual or homosexual. The results showed that the maternal aunts, grandmothers and mothers of both bisexual men and homosexuals had more children than those of heterosexual men.

Camperio Ciani emphasises that, rather than being a «gay gene», this unidentified genetic factor is likely to promote sexual attraction to men in both men and women. This would influence a woman’s attitude rather than actually increasing her fertility, making her likely to have more children.

Simon LeVay, a neuroscientist and writer based in West Hollywood, California, describes this as a sort of «hyper-heterosexuality» and explains how it would help to ensure that homosexual behaviour was passed on through the generations. «The positive effect of an X-linked gene on female fecundity tends to outweigh the negative effect of the gene on male fecundity.«

Kuult.

Seksualitet Vitenskap

Samfunnet er i forandring. De siste 50 årene har antallet selverklærte kristne i dette landet sunket dramatisk. Kristne organisasjoner og politiske partier skjelver i buksene og kjemper en desperat kamp for å beholde sitt klamme, stramme grep om folkets moraloppfatning. I enhver debatt som toucher innpå tema som bryter med den gammeldagse kristne oppfatning av rett og galt, f.eks. forskning på stamceller, revidering av religonsfaget i grunnskolen, kjønnsnøytral ekteskapslov eller homofiles rettigheter og status i samfunnet, så kommer de kristne trekkende med sin gamle klisje: «Det er viktig å videreføre vår kristne kulturarv.«

En ting er at kristne kommer med slik svada. Verre er det at så mange ikke-kristne kjøper denne ideen og selv presterer å hevde at «jeg er riktignok ikke kristen selv, men jeg ser verdien i å ivareta vår kristne kulturarv«.

Hva mener disse menneskene med «den kristne kulturarv«? Jo, med dette menes alle gode verdier og god etikk i samfunnet, som om kristne har monopol på dette eller i det hele tatt er årsaken til det. Den kristne kulturarv innbefatter altså konsepter som «alle skal være snille med hverandre«, «gjør mot din neste det du vil at din neste skal gjøre mot deg«, «du skal ikke drepe/stjele/lyve» og så videre. Men har disse konseptene egentlig sitt utspring fra kristendommen? Nei, selvsagt ikke. Å hevde noe slikt ville være å utvise en grov og kvalmende arroganse ovenfor andre kulturer og religioner. Alle disse ideene er universelle og finnes i de aller fleste religioner og livssyn. Det er prinsipper som evolusjon har hardkodet inn i oss mennesker som rene overlevelsesmekanismer kulturelt og biologisk.

Så hva er da så spesielt med den kristne kulturarv? Hva innebærer det av positive elementer som ikke også er nedfelt i vår grunnlov og sekulære samfunnsstruktur? Jeg tør påstå at svaret er enkelt: Ingenting.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

mutation.jpgEt av de mest brukte argumentene kreasjonister bruker mot evolusjon er at mutasjoner aldri kan skape ny informasjon i DNAet. Jeg har selv møtt dette argumentet mange ganger, og selv om man viser til konkrete eksempler på nettopp slike «positive mutasjoner», så hjelper det lite når man diskuterer med mennesker som holder seg for ørene og roper «lalalalalalala» hver gang de møtes med saklige motargumenter og dokumentasjon.

Så istedenfor å vise til eksempler har bloggeren Tiny Frog laget et veldig enkelt eksempel som uomtvistelig viser at mutasjoner ikke bare kan skape ny informasjon, men at det er helt umulig at de ikke vil gjøre det.

Argumentet går omtrent som følger:

La oss si at man har en DNA-sekvens som man kaller «Sekvens A». La oss også si at vi har en annen DNA-sekvens som er identisk med Sekvens A med unntak av et enkelt kodon. Vi kaller denne for «Sekvens B».

Sekvens B kan enten gjøre noe bedre, like godt som, eller verre enn Sekvens A. (Kreasjonister vil kalle dette «mer informasjon», «samme informasjon», eller «mindre informasjon».)

Hvis nå en punktmutasjon skjer i enten Sekvens A eller Sekvens B, så vil dette endre ett enkelt kodon i DNA-sekvensen. Det er 1/270 sjanse for at mutasjonen endrer Sekvens A til Sekvens B (se originalartikkel for hvorfor). Det samme gjelder andre veien, fra B til A. Vi ser altså at Sekvens A kan bli til Sekvens B, og Sekvens B kan bli til Sekvens A, gjennom en enkelt punktmutasjon. Vi vet ikke på forhånd om Sekvens B er mer nyttig, like nyttig eller mindre nyttig enn Sekvens A, men hvis Sekvens B er mindre nyttig enn Sekvens A vil mutasjonen som endrer B til A være en økning i informasjon (i kreasjonist-språk).

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

080528 Matthew Chimp 01Dette synes jeg er et svært spennende tema:

Matthew, a 26-year-old chimp, is headed to court in Europe as part of a human effort to classify him as a person.

Beyond the legal challenges, anthropologists say chimpanzees are not humans, though without a clear definition of what it means to be human, backing that claim up is a challenge perhaps fit for some great courtroom drama.

[…]

«One of the hard things is there is no single characteristic that has been found that makes humans truly unique,» said Sarah Brosnan of Georgia State University. Brosnan studies social behavior and cognition in non-human primates.

Making matters worse, chimps show a smorgasbord of behaviors once tagged to humans only, including altruism, tool-use, an ability to learn from their kin and deal-making behaviors.

Looking to genetics for an answer is also thorny. If you were to line up any string of nucleotides (structural units) from a chimp’s DNA with the corresponding human strand, about 96 or 98 out of 100 of the nucleotides would match up.

«Nobody is going to look at a human genome and a chimp genome and mix them up,» Brosnan said. «But human genomes are different from each other, so it depends on where you draw the line.«

Jeg har sympati for ideen om å gi enkelte dyr «menneskerettigheter» basert på deres selvbevissthet, følelsesliv og evne til å føle bevisst frykt og smerte, men åpner man først opp for en art – hvor setter man da grensen?

If Matthew the chimp were declared a person, scientists foresee it would open a messy can of worms.

«In general, I don’t think that it’s a good idea to grant chimpanzees legal human rights,» Mitani said. «Chimpanzees are well-known to kill each other. What would we do to perpetrators of those ‘crimes?’«

And what about other animals, like dogs and dolphins: A chimp-is-a-person ruling could trigger similar court cases in support of non-human animals getting human status, said Brosnan and other anthropologists.

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Vitenskap