Stikkord: <span>Gjengangeren</span>

Screenshot 2014 03 23 14 07 20

Det har pågått en akupunkturdebatt i avisa Gjengangeren, og siste utspill i saken kommer fra lege og akupunktør Maryna Kovalevska som bestemt mener at akupunktur har effekt. Det er ikke så rart ettersom hun jobber som privatpraktiserende lege og akupunktør og derfor selvsagt har direkte økonomiske interesser i å forsvare akupunktur som behandlingsmetode.

Så la oss se litt på hennes argumentasjon. Holder den vann? Nei. Jeg skal her ta for meg påstand for påstand og vise at disse ikke er korrekte og/eller er basert på synsing heller enn fakta.

Placeboeffekt virker ikke på dyr og barn?

Etter en kort innledning om akupukturens historie, skriver hun:

I 1976 begynte vestlig medisin forskning på akupunktur. Det ble lagt frem teori om at smertelindring skyldes endorfiners (biokjemiske signalstoffer) utslipp (Stux, G., Pomeranz, B.: Akupunkture-Textbook and Atlas 1987). Før i tiden var det mest utbredte synspunktet at grunnlaget for akupunktur er placeboeffekt (Beecher, H. K.: Placebo analgesia in human volunteers 1955). Men dette ble ignorert da resultater fra dyrestudier, samt positiv effekt av akupunktur på barn, ikke kunne forklares av placebo-virkningsmekanismen.

Argumentet om at noe ikke kan være placeboeffekt fordi man finner en effekt hos barn og dyr, er normalt noe man hører fra mennesker som ikke har særlig kompetanse på hvordan behandling påvirker pasienter. Det burde man likevel forvente at en lege og akupunktør har. Dr Kovalevska mener også å vite noe om disse mekanismene, og dermed får jeg vondt langt inn i hjerneroten av å lese noe sånt som dette fra henne. Enten vet hun faktisk ikke bedre, ellers så prøver hun bevisst å lure sitt publikum med en argumentasjon hun vet går rett hjem hos svært mange. Begge deler er like ille.

Selvsagt er placeboeffekten relevnt også for dyr og barn. Dette har jeg et eget minikapittel om i boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker», og jeg har også vært innom temaet i bloggen tidligere (Er homeopatien kommet for å bli? Svar til Reidun Jakobsen og Friske med nåler? – samt i kommentarfeltet bl.a. her og her).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 28 kl 09 35 05

Det er på tide å dele ut litt bloggdask igjen. I dag må den deles ut dobbelt opp, fordi to journalister har skrevet håpløst ukritiske saker om noe som er stikk i strid med den beste vitenskap på området. Journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet for Mamma, og Trude Brænne Larssen har skrevet for Gjengangeren. Disse to journalistene må jeg dessverre kaste inn i «Pressens paranormale skammekrok» (PPS) fordi de ukritisk opptrer som mikrofonstativ for potensielt farlige og udokumenterte påstander.

Grunnen til at bloggdaskene deles ut samtidig, er at begge journalistene har skrevet om samme sak og samme person, den selverklærte «el-overfølsomme» Lene Hannisdal Haug. Lene er et offer for et alvorlig tilfelle av noceboeffekt. Hun har gjennom en serie feilslutninger kommet frem til at hennes helseplager skyldes trådløse nettverk og mobilstråling, og i en selvforsterkende negativ forventningseffekt har hun nå blitt så redd mikrobølgestråling at hun blir syk bare av å tro hun blir utsatt for det.

El-overfølsomhet

El-overfølsomhet er en fiktiv diagnose. Det er utført flere titalls blindstudier som viser med all tydelighet at såkalte el-overfølsomme ikke klarer å oppdage slik stråling når de er blindet for om de er utsatt for det eller ikke.

Innvendingen fra de som tror de er el-overfølsomme, er at disse studiene har mangler fordi ulike personer reagerer på ulik stråling, og forskerne kan ikke nok om fenomenet til å gjøre testene realistiske nok. Dette argumentet er et viktig motargument, men holder i dette tilfellet ikke vann. I studiene har man nemlig som regel også testet forsøkspersonene ublindet. Det vil si at de innledningsvis ble fortalt at apparatet som strålte var slått på, noe det også var, og forsøkspersonene rapporterte da ubehag. De opplevde en klar sammenheng mellom stråling fra apparatet og ulike symptomer. Når de visste at de ble utsatt for stråling, ble de altså dårlige.

Straks forsøket ble startet og de ikke lenger fikk vite om det strålende apparatet var slått på eller av på gitte tidspunkter, så klarte de bare å identifisere om apparatet var på like ofte som man ville forvente gjennom ren gjetning. Dette peker sterkt i retning av at vi snakker om en såkalt noceboeffekt. Når de tror de utsettes for stråling, får de vondt i hodet og andre symptomer, uavhengig av om de faktisk utsettes for stråling eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap