Jeg gjengir her min gjesteblogg som jeg skrev til pappasblogg.no:
Helgepappa og fulltidsfar
– Hva er det, Gunnar? Er alt i orden?
Min mor var helt fra seg. Et par minutter tidligere hadde telefonen ringt hjemme hos henne. Fra hun sa hallo og i et par endeløse minutter etterpå hørte hun bare strigråt fra andre enden av tråden. Hennes godt voksne sønn strigråt, hikstet, og fikk ikke frem et ord.
Femten timer tidligere hadde jeg blitt vekket av min samboer.
– Jeg tror tiden er inne, sa hun, og etter å ha sjekket med sykehuset ble vi etterhvert enige om å hoppe i bilen og ta fatt på den timeslange kjøreturen. Det var 10. januar 2007 og klokken var fire på morgenen.
Da vi kom frem til sykehuset fikk vi et rom for oss selv. Vi ble enige om at jeg like gjerne kunne sove noen timer mens riene hennes fortsatt var milde. På den måten kunne jeg være litt mer opplagt når det virkelig begynte å skje ting. Det var viktig å være uthvilt og godt rustet til kamp. Så mens min samboer stavret seg rundt i sykehuskorridorene lent mot en rullator, med rier som kom og gikk i stadig kraftigere bølger, lå jeg og sov i de tidlige morgentimer.
2 kommentarer