Stikkord: <span>GMO</span>
Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.
Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».
Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.
Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.
Facebook har ingen enkel jobb. Med rundt 1,3 milliarder aktive brukere skal det vanskelig gjøres å moderere alt innhold på en korrekt måte til enhver tid, og som jeg har skrevet før er det nok en mur av automatiserte systemer som filtrerer ut det meste av klager og rapporter fra brukere. Bare når denne første, automatiserte respons ikke godtas av brukerne, vil nok faktiske Homo sapiens gjøre en vurdering for å se om en profil, side, gruppe, post eller kommentar skal fjernes, utestenges, få en advarsel eller møte annen reaksjon.
Jeg har selv forsvart at selv personer og grupperinger med motbydelige holdninger og ytringer skal få bli på Facebook, men i blant blir det noe drøyt. I en tråd om genmodifisert mat (GMO) og Monsanto:
En kommentar