Stikkord: <span>Greenpeace</span>

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

Blogger Media Samfunn og verden

I forbindelse med de siste dagers debatt om palmeolje, påskeegg og regnskog, slår det meg at argumentasjonen mot Freia minner mistenkelig om argumentasjonen fra aktivister på andre områder.

Regnskogfondets primære argument er at så lenge Mondelez International (som eier Freia) sin handlingsplan for bærekraftig og sporbar palmeolje ikke er 100% uten problemer, bør vi fortsatt velge å jobbe mot bruk av palmeolje.

Vi har sett den samme argumentasjonen fra vaksinemotstandere. Et av deres favorittargumenter er at ingen vaksine gir 100% immunitet, så hva er da vitsen? Og de har jo rett. Ingen vaksine er 100% effektiv. Men samtidig er en beskyttelse på kanskje 70% fra en vaksine med realtivt «dårlig» effekt vesentlig mye bedre enn 0% beskyttelse.

Men slik ser de det ikke. De går eksempelvis hardt ut mot sesonginfluensavaksinen fordi den i snitt «bare» er 60% effektiv. Hva er da poenget med å vaksinere seg? Vel, poenget er at risikoen for influensa reduseres betydelig, selv om man ikke er garantert å ikke bli syk.

En del er bedre enn ingenting.

Screenshot 2015 03 24 20 12 07

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap