Stikkord: <span>Greenpeace</span>

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

I forbindelse med de siste dagers debatt om palmeolje, påskeegg og regnskog, slår det meg at argumentasjonen mot Freia minner mistenkelig om argumentasjonen fra aktivister på andre områder.

Regnskogfondets primære argument er at så lenge Mondelez International (som eier Freia) sin handlingsplan for bærekraftig og sporbar palmeolje ikke er 100% uten problemer, bør vi fortsatt velge å jobbe mot bruk av palmeolje.

Vi har sett den samme argumentasjonen fra vaksinemotstandere. Et av deres favorittargumenter er at ingen vaksine gir 100% immunitet, så hva er da vitsen? Og de har jo rett. Ingen vaksine er 100% effektiv. Men samtidig er en beskyttelse på kanskje 70% fra en vaksine med realtivt «dårlig» effekt vesentlig mye bedre enn 0% beskyttelse.

Men slik ser de det ikke. De går eksempelvis hardt ut mot sesonginfluensavaksinen fordi den i snitt «bare» er 60% effektiv. Hva er da poenget med å vaksinere seg? Vel, poenget er at risikoen for influensa reduseres betydelig, selv om man ikke er garantert å ikke bli syk.

En del er bedre enn ingenting.

Screenshot 2015 03 24 20 12 07

Vi har sett det med argumentasjonen fra motstandere av såkalt Golden Rice, ris som er genmodifisert til å inneholde høyere mengder av vitamin A.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap