Stikkord: <span>grønnsaker</span>

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det ser for tiden ut til å kunne være en heltidsjobb å debunke tekster og videoer som spres i sosiale medier. I dag går turen til dennne søte videoen som flere har delt på Facebook:

Man tenker to ting når man ser denne videoen:

1) Wow, dette er skummelt! Jeg visste ikke at poteter var så farlige å spise!

2) For en søt og flink liten jente! Dette apellerer så til mine følelser at jeg velger å tro det er sant. Hun er da alt for sjarmerende til å fare med feilinformasjon?

Det første jeg merket meg da jeg begynte å researche denne påstanden om at stoffet chlorpropham, eller klorprofam på norsk, i poteter var så farlig som den lille jenta vil ha det til, er at side på side med søketreff på Google kun bestod av websider som promoterte økologisk mat. Alle var like imponert over den lille jenta som nå hadde bevist at organisk mat var tryggere enn konvensjonelt dyrket mat, og at hun på en glimrende måte hadde illustrert hvor farlig «sprøytemidler» på grønnsakene våre er.

Vel, folkens, selv om det er en sjarmerende video, og det er flott at unge ønsker å undersøke og teste hypoteser i praksis, så er ikke dette god vitenskap. Det er et utall variabler som ikke er korrigert for. Er potetene sammenlignbare hvis man ser bort fra denne ene faktoren klorprofam? Fikk de samme vekstvilkår da hun gjennomførte testen? Samme temperatur? Samme lys? Samme mengde og type vann? Var potetene like gamle? Var de blitt oppbevart på samme måte før hun kjøpte dem? Var de påvirket av andre kjemikalier?

Vi vet ikke. Dermed kan man selvsagt ikke trekke noen slutninger fra en slik enkeltstående og ukontrollert test. Likevel velger tilhengere av økologisk mat å fronte dette som et slags bevis på at deres budskap er rett. Konvensjonelt dyrket mat er farlig! Kjøp økologisk! Så utrolig pinlig at de tør fremstå som så gjennomført ukritiske og uinformerte at de bruker denne videoen som sitt sannhetsbevis…

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap