Stikkord: grooming

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

NOVA utførte i 2008 en ny studie på oppdrag fra Redd Barna for å avdekke hva slags sexpress de unge opplever på nettet. Jeg har skrevet litt om denne studien tidligere, men skummet i dag gjennom rapporten som er tilgjengelig her, og følte for å komme med noen flere kommentarer.

Rapporten viser at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre har opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Dette tallet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Men selv 1% kan høres mye ut, helt til man begynner å nyansere tallet litt. Først og fremst må man se hva sex er. Vi snakker ikke her utelukkende om samleie, men om enhver form for seksuell handling. Det kan være alt fra lett beføling til fullbyrdet samleie. Det vil være naturlig å anta at sistnevnte utgjør en liten mindredel av tilfellene.

Men er det ikke uansett et problem at en del mindreårige presses til sex? Jo, hvis dette var realiteten. Men se hva rapporten sier:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I dag ble loven som gjør det straffbart for nordmenn i Norge og i utlandet å kjøpe seksuelle tjenester vedtatt. Det er skrevet og sagt mye om dette, og jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten.

Mer skremmende er det at det samtidig er gjort en ørliten endring i Straffeprosessloven som gjør det mulig for politiet å overvåke kommunikasjonen til mennesker som mistenkes for å planlegge et seksuelt møte med en mindreårig.

Endringen ser så uskyldig ut. I vedtaket heter det bare:

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 216 b første ledd bokstav b tilføyes i oppregningen mellom § 162 c og § 204 a:

201 a,

Men andre ord, overvåkingen som er definert i §216b utvides til å også gjelde den straffbare handling som beskrives i Straffelovens §201a. Et tillegg på 4 usle tegn, men med så enorme konsekvenser.

La oss se hva Straffeprosesslovens §216b sier:

§ 216b. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller

b) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.

[…]

Kontrollen kan gå ut på

a) å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,

b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon,

c) å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr, eller

d) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til kommunikasjon.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

SurveillanceFørstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, Lasse Qvigstad, hadde nylig en interessant kronikk i Aftenposten. Her drøfter han de omfattende, men svært lite omtalte, endringene i norsk lovgivning med hensyn til lovlig inngripen i folks privatliv.

I 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse til politiloven av 1995. Lovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ledd i sin forebyggende virksomhet – med rettens samtykke – kan anvende en lang rekke inngrep i folks private rettssfære. Loven åpner blant annet for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll m.v.

Denne lovbestemmelsen representerer, prinsipielt sett, noe helt nytt i Norge. Ikke på grunn av de tvangsmidler som anvendes, men fordi loven nå åpner adgang til bruk av inngrep uten at det foreligger noen mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd. Det er kravet til en sannsynliggjort mistanke om begåtte forbrytelser som hittil har gitt begrunnelsen for og legitimering av drastiske inngrep i folks privatliv. Slike tiltak har bare vært anvendt i forbindelse med etterforskning av alvorlige straffbare forhold.

Man må være ganske apatisk for å ikke synes at dette er skremmende. Vi har hatt en viss debatt omkring innføringen av EUs lagringsdirektiv, men debatten omkring de nye «terrorlovene» har vært forbausende liten. Jeg har skrevet en del om dette i bloggen min de siste par år, og ser en klar trend mot at myndighetene i økende grad ønsker å leke tankepoliti. Aktuelle eksempler på dette er Omar Bhatti-saken og ikke minst den hårreisende innføringen av den såkalte grooming-loven.

Det vanlige argumentet til de som ikke synes dette gjør så mye, er at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule. Svaret på dette argumentet sies best i diktet til Martin Niemöller, Likegyldighet:

Først tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Deretter tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet