Stikkord: <span>grooming</span>

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I dag ble loven som gjør det straffbart for nordmenn i Norge og i utlandet å kjøpe seksuelle tjenester vedtatt. Det er skrevet og sagt mye om dette, og jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten.

Mer skremmende er det at det samtidig er gjort en ørliten endring i Straffeprosessloven som gjør det mulig for politiet å overvåke kommunikasjonen til mennesker som mistenkes for å planlegge et seksuelt møte med en mindreårig.

Endringen ser så uskyldig ut. I vedtaket heter det bare:

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 216 b første ledd bokstav b tilføyes i oppregningen mellom § 162 c og § 204 a:

201 a,

Men andre ord, overvåkingen som er definert i §216b utvides til å også gjelde den straffbare handling som beskrives i Straffelovens §201a. Et tillegg på 4 usle tegn, men med så enorme konsekvenser.

La oss se hva Straffeprosesslovens §216b sier:

§ 216b. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

SurveillanceFørstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, Lasse Qvigstad, hadde nylig en interessant kronikk i Aftenposten. Her drøfter han de omfattende, men svært lite omtalte, endringene i norsk lovgivning med hensyn til lovlig inngripen i folks privatliv.

I 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse til politiloven av 1995. Lovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ledd i sin forebyggende virksomhet – med rettens samtykke – kan anvende en lang rekke inngrep i folks private rettssfære. Loven åpner blant annet for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll m.v.

Denne lovbestemmelsen representerer, prinsipielt sett, noe helt nytt i Norge. Ikke på grunn av de tvangsmidler som anvendes, men fordi loven nå åpner adgang til bruk av inngrep uten at det foreligger noen mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd. Det er kravet til en sannsynliggjort mistanke om begåtte forbrytelser som hittil har gitt begrunnelsen for og legitimering av drastiske inngrep i folks privatliv. Slike tiltak har bare vært anvendt i forbindelse med etterforskning av alvorlige straffbare forhold.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet