Stikkord: <span>H5N1</span>

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Det er farlig når skillet mellom redaksjonelt innhold og søppel som dette er så utydelig. Når folk tror at dette er en avisartikkel gir det teksten et mye større grad av troverdighet enn det burde ha. Det er et under at ikke redaksjonen i Romerikes Blad har fjernet dette innlegget, for som vi skal se er det feilinformasjon fra begynnelse til slutt.

La meg plukke det fra hverandre punkt for punkt. Artikkelforfatter May-Harriet Seppola skriver:

Det ble nylig påvist levende H5N1-virus, eller fugleinfluensa i vanlige influensavaksiner, etter å ha blitt testet ved tyske, tsjekkiske og slovenske labotratorium.

Vaksinene kommer fra den amerikanske legemiddelgiganten Baxter. Vaksinene skulle distribueres til 18 land. H5N1 er den farlige utgaven av fugleinfluensa som smitter mellom mennesker, med en dødelighet på over 60 %.

*Baxter nektet å kommentere funnet i begynnelsen, fordi det var snakk om ”forretningshemmeligheter”, men etter massivt press gikk de ut og sa at rene H5N1-virusbeholdere ble sendt ut ved en feiltagelse. *

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap