Stikkord: hatvold

Screenshot 2014 06 27 19 01 23

Det jubles i Facebook-feeden min etter at gruppen «Stopp homofile i Oslo’s gater! *NoGayPride – GayShame*» omsider ble slettet av Facebook etter at mange hadde rapportert den for hatefulle ytringer.

Gruppen var opprettet av den radikale islamisten Ubaydullah Hussain, talsmann for gruppen Profetens Ummah, og hadde i underkant av 300 medlemmer. Hussain krev følgende på Facebook-gruppen:

I Allah’s navn, den mest Barmhjertige, mest Nåderike. Denne gruppen er opprettet for å vise vår motsatt mot «gay pride» (er egentlig gay shame), som skal gå i tog i Oslos gater førstkommende lørdag.

Homofili, som er en ekkel og grusom sykdom, må bekjempes og stoppes. Denne sykdommen er i dag spredt omtrent i alle verdens kanter, og disse skammelige menneskene har i senere tid også begynt å vise dette offentlig.

Hussain er tidligere dømt for blant annet hatefulle ytringer mot jøder.

Etter at mange først uttrykte sin frustrasjon over at Facebook ikke ville slette gruppen, ble den altså i dag slettet, og nå er mine Facebookvenner fornøyde.

Men er dette noe å juble over? Jeg klarer ikke helt å se det. Selvsagt er jeg dypt uenig med budskapet til hatgruppen. Selvsagt synes jeg Europride-festivalen og Gaypride-paraden er fantastisk fine markeringer og hyllester til folks rett til å være seg selv og elske dem de vil. Selvsagt støtter jeg kampen for LHBT(IQ)-rettigheter.

Men jeg støtter også menneskers rett til å hate homofile og til å si det. Jeg har et problem med knebling av ytringer som rammer grupper uten å sette dem i klar og umiddelbar fare. Jeg mener at vi som samfunn skal måtte tåle enhver hatefull ytring så lenge det ikke bryter med prinsippet om «clear and present danger», altså at en person eller tydelig definert gruppe står i umiddelbar fare for å bli utsatt for vold.

«Clear and present danger»-prinsippet praktiseres blant annet i amerikansk straffelov:

The question in every case is whether the words used are used in such circumstances and are of such a nature as to create a clear and present danger that they will bring about the substantive evils that Congress has a right to prevent. It is a question of proximity and degree.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

I sommer skrev jeg en bloggpost som skapte en del reaksjoner, se Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen!. Et av poengene i bloggposten var at Knut Storberget gikk ut og varslet en endring i Straffeloven som ville medføre at hatvold i fremtiden skulle straffes hardere enn annen type vold. Vanlig vold. Den type vold som ikke gjør fullt så vondt som den volden man opplever hvis man er homofil og dermed litt sartere enn andre.

Argumentasjonen bak denne lovendringen er at det skal bidra til å beskytte spesielt utsatte grupper mot hatmotivert vold. Så hvis noen banker meg opp fordi de hater meg som person, så skal det straffes litt mindre enn om de banket meg opp fordi de trodde jeg var homofil. Forstå det den som kan. Som offer ville jeg føle det som en krenkelse.

Tidligere forskning tydet på at unge norske homofile og lesbiske var spesielt utsatt for vold, og for et par år siden ble dette slått stort opp i mange aviser. Se f.eks. Aftenposten, Dagsavisen og Nettavisen. Nå kritiseres denne undersøkelsen for metodiske svakheter, og en ny og bedre undersøkelse viser at homofile og lesbiske ungdommer slettes ikke er mer utsatt for grov vold enn andre ungdommer (les rapporten her (pdf)).

Så hva da med dette lovforslaget om hatvold som nå skal tre i kraft i 2010? Hvis det ikke finnes empiri som tilsier at unge homofile og lesbiske er spesielt utsatt, hvorfor skal de da ha spesielt vern? Er loven utdatert allerede før den har trådt i kraft? Er den basert på helt feilaktige premisser og som resultat av press fra interessegrupper heller enn solid forskning? Denne loven også?

(Undersøkelser fra utlandet tyder på at homofile og lesbiske virkelig er mer utsatt for vold enn andre, men vi har altså ingen dokumentasjon på at dette er tilfelle her i Norge, og derfor virker det rart å innføre en lovendring basert på en hypotese.)

Men lovendringen har etter mitt syn flere problemer. Hensikten er altså å gi ekstra vern til utsatte grupper. Men hvem er så disse utsatte gruppene?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Paragraf 135a i Straffeloven, også kalt «Rasismeparagrafen«, er en svært omstridt lov. Den lyder som følger:

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Denne loven tas sjelden i bruk, men nylig ble en 17 år gammel gutt dømt for rasistiske ytringer:

Det var lørdag 13. september i fjor at en gjeng fra Romerike kom til en bensinstasjon på Mortensrud i Oslo. Det oppsto tumulter.

Tingretten finner det bevist at 17-åringen henvendte seg til faren og sønnen ved å gjøre nazihilsen og rope «Heil Hitler». Ifølge dommen uttalte han videre «jævla utlendinger».

Tingretten slår i straffeutmålingen fast at rasistiske ytringer framsatt på offentlig sted representerer et meget alvorlig samfunnsproblem, og derfor tilsier allmennpreventive hensyn en streng reaksjon.

Jan Simonsen kommenterer dette i sin blogg, og for en gangs skyld er jeg faktisk delvis enig med ham (om enn ikke med premissene hans).

Jeg synes kort og godt at å straffe noen for det de sier, er å overkjøre ytringsfriheten. Rasisme bør være lov, uansett hvor ufattelig tåpelig og forferdelig det er. Det er en mening noen mennesker har, og da må de også ha lov til å ytre den.

Dommerne i saken forsvarer dommen med «allmennpreventive hensyn» og uttaler:

– Ytringene ble heller ikke framsatt i noen debatt, diskusjon eller en annen sammenheng hvor hensynet til ytringsfriheten i særlig grad gjør seg gjeldende, heter det.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Politikk Samfunn og verden