Stikkord: helse

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 22 15 05 43

De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?

Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.

Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise…

Screenshot 2015 03 22 17 25 45Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.

Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på «noe hun har hørt», og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.

Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:

Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.

– Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.

Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.

Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en «no deforestation policy», altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Gravid

Under gårsdagens bloggpost om foster-dukken endte kommentarfeltet i stor grad opp i en debatt for eller mot abort. Det var vel som forventet, og det er en debatt vi aldri kan, eller bør, bli ferdig med.

Hovedargumentet til de som er motstandere av abort er at livet starter i det egget befruktes. Fra det øyeblikk er det et fullverdig menneskeliv. Det har potensialet til å bli et fullvoksent menneske gitt nok tid, ergo kan man ikke definere noen periode etter befruktningen hvor man kategorisk kan si at dette ennå ikke er et menneske. Utviklingen fra befruktet egg til en 80 år gammel mann er gradvis og flytende, og det finnes ikke noe punkt på denne utviklingen hvor egenskapen «menneske» plutselig dukker opp – annet enn ved selve befruktningen.

Utilitarisme

Det er etter mitt syn en rimelig slutning å dra, og derfor finnes det ikke noe absolutt korrekt tidsgrense for når vi kan tillate abort. Man må innta et utilitaristisk perspektiv og tenke at konsekvensene av en handling skal være et gode for flest mulig mennesker. Sett i dette praktiske lys støtter jeg retten til selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. Alternativet er en grov undertrykking av kvinners rett til å bestemme over egen kropp, fryktelig stor helserisiko ved illegale aborter, og neppe noen reduksjon i antall aborter uansett. Et abortforbud vil altså totalt sett føre til mer lidelse for flere mennesker enn hva lov om selvbestemt abort gjør.

Abortmotstandere kjøper ikke den. De mener at man ikke kan innta et rent pragmatisk eller utilitaristisk syn på abort. På samme måte som vi ikke kan si at det i blant er greit å drepe et voksent menneske, eller en baby for den saks skyld, kan vi ikke drepe embryoer og fostre. Uansett når man tar livet av noen, fire uker, fire måneder eller fire år etter eggets befruktning, avslutter man et menneskeliv. Det er etisk sett fullstendig galt, i følge mange abortmotstandere. De likestiller abort med drap.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Bare en kjapp liten kommentar til dette oppslaget på alternativ.no som flere har sendt meg:

Screenshot 2013 12 17 09 55 04

Her kan vi lese følgende:

Muskel- og skjelettlidelser fører til svært mange sykemeldinger i Norge. Fastlegen i Berlevåg mener at de som velger behandling hos den lokale naturterapeuten klarer seg bedre.

Forskere ved NAFKAM har undersøkt Berlevåg-fenomenet:

–Berlevåg er en liten kommune, med én alternativ behandler som har hjulpet innbyggere der i mer enn 15 år. Dette kombinert med at færre blir sykemeldt der, gjorde at vi syntes det var interessant å undersøke stedet nærmere, sier forskerne Nina Foss og Silje Folkvord til alternativ.no

Og hva gjør denne alternative behandleren?

Den erfarne behandleren i Berlevåg har bakgrunn i naturopati, refleksologi, øre-akupunktur, akupressur og muskelmassasje. Det er hovedsakelig dyptgående massasje hun bruker i behandling av denne pasientgruppen, men også akupunktur. Denne behandleren, som også er utdannet sykepleier, anslår at over 80 % av pasientene hun behandler lider av muskel- og skjelettlidelser.

NAFKAM sin undersøkelse viste at det var stor utskifting av offentlig helsepersonell i Berlevåg, og innbyggerne syntes dette var et problem. Det er forståelig. Man vil gjerne at legen skal huske hvem man er og kunne følge et sykdoms- eller symptomforløp over lang tid. Å til stadighet få en ny person å forholde seg til, som man må fortelle alt til på nytt, og som ikke får med seg utviklingen i sykdom/symptomer over lang tid, er slitsomt.

I rak motsetning til dette finner vi altså den alternative behandler som har vært på stedet lenge, og som kjenner sine pasienter. Behandleren kan derfor hilse på pasienten ved navn, høre hvordan ting har gått siden sist, snakke om dagligdagse ting og generelt sett gi en mindre stressende og mer aksepterende ramme rundt behandlingen. Pasienten slipper å føle seg som en hypokonder som må forklare det man er redd skal oppfattes som et bagatellmessige symptom for femte gang – med den underliggende følelsen av at man alltid må overbevise om at det virkelig er et problem. (Jeg vet i hvert fall at jeg ofte har det slik hos legen.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

MEYou sky langMange har fått med seg at Maria Gjerpe har startet en innsamling for å bidra til forskning på en behandling for sykdommen ME. Kort sagt dreier dette seg om at forskerne på Haukeland sykehus i Bergen trenger å gjennomføre en ny studie på medisinen Rituximab, som i en mindre studie i fjor høst viste seg å kanskje kunne være nyttig for enkelte ME-pasienter.

Gjennom crowdfunding-prosjektet MEandYou som startet i mars ønsket Maria å samle inn 7 millioner kroner på 3 måneder. Det ville i så fall ha finansiert behandling av 140 pasienter.

Det er nå bare en uke igjen. Innsamlet beløp ligger på rundt 2,2 millioner, og over 3000 personer har bidratt. Det er fantastisk bra, selv om det er lang i fra målsetningen.

Lesere av denne bloggen vet at jeg mener vi trenger god forskning for å avgjøre viktige helsespørsmål. For å finne ut hvilken behandling som virker må det gode kliniske studier til. Forskerne ved Haukeland har allerede gjennomført såkalte fase 1 og fase 2 kliniske studier, med henholdsvis 3 og 30 pasienter. Denne studien som nå skal finansieres er den siste i kjeden, nemlig en fase 3-studie med 140 pasienter. Det er en multisenter, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert klinisk studie som vil vare i rundt to år. Hvis det viser seg at Rituximab har en så god effekt som mange håper på, vil det være et stort gjennombrudd for en del av de mange ME-syke i dette landet, både barn og voksne.

Maria forsøkte helt fra starten å dra i gang en bloggstafett for å gi saken oppmerksomhet. Jeg har likevel vært treig med å skrive om det fordi, vel, jeg liker ikke følelsen av å bli dyttet i en retning når det gjelder temavalg i bloggen. I løpet av de siste tre måneder har jeg fått flere henvendelser fra folk som ønsket at jeg skulle skrive om dette, men de hadde alle en litt likelydende tekst pakket inn i en tilsynelatende personlig og spontan henvendelse. Når noe kjennes falskt ut får jeg automatisk en aversjon mot å delta.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

Jeg har de siste dagene skrevet mye om selskapet Lab Pharma AS som blant annet markedsfører kosttilskuddet Chili Forte med villedende og feilaktige påstander. Men graver vi litt på nettsidene deres ser vi at det ikke er det eneste de selger som er av tvilsom karakter.

Et av deres hovedprodukter er Açai Forte. Dette kosttilskuddet inneholder açai, granateple, tindvedbær, tranebær, goji, solbær, blåbær og frukten Camu Camu. De syv første ingrediensene markedsføres med den gamle myten om antioksidanters helseeffekt. Det gjelder spesielt açai, og de skriver:

Dypt inne i Amazonasjungelen finnes en superfrukt som vokser på Açaípalmen, et bær som inneholder det høyeste registrerte nivået av antioksidanter. I tillegg inneholder Açaí livsviktige sunne fettsyrer og en rekke vitaminer og mineraler – alle i høye doser!

Açaí Forte er et produkt som ikke bare består av superbæret açaí, men også de 7 superfruktene granateple, tindvedbær, tranebær, goji, blåbær, solbær og camu camu – resultatet er et tilskudd rikt på antioksidanter, vitaminer og mineraler!

Grafen under viser sammenlikning av ORAC-kapasitet i Açaí og annen frukt. ORAC måler antioksidantinnholdet i forskjellige frukter opp mot hverandre hvor Açaí viser seg å ha høyest nivå av antioksidanter av alle frukter og grønnsaker i verden!

Antall antioksidanter vises på den loddrette linjen og fruktene på den vannrette linjen.

Skjermbilde 2013 04 18 kl 10 07 07

Å skryte av hvor mye antioksidanter et kosttilskudd inneholder fungerer fordi vi er blitt hjernevasket til å tro at antioksidanter = sunt i alle år. Dessverre viser de siste års forskning at dette ikke nødvendigvis er sant. Antioksidanter har en viktig funksjon i kroppen, men for mye antioksidanter kan være like skadelig som sunt, og antioksidanter fra kosttilskudd har ikke nødvendigvis noen helseeffekt overhodet.

I bloggposten «Antioksidanter – en moderne helsemyte» skriver jeg detaljert om dette, men noe av det viktigste å merke seg er dette:

Les resten av denne bloggposten »

  • United States Department of Agriculture (USDA) fjernet i fjor sin online-database over ORAC-verdien til ulike matvarer. ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) har siden midten av nittitallet blitt brukt som en målestokk på antioksidantaktiviteten til matvarer, men nyere forskning har vist at ORAC ikke har noen relevans til potensielle helsemessige effekter av maten.

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 04 12 kl 03 04 21

Jeg er i ferd med å fullføre en bok om alternativ behandling og kritisk tenking, og budskapet i denne boken er i all hovedsak hvor lett det er å lure seg selv. Det gjelder meg, det gjelder deg, det gjelder forskere, professorer, bilmekanikere, leger, politikere og nobelprisvinnere. Hjernen vår lurer oss hele tiden, dag inn og dag ut, som regel fordi det gjør livet vårt enklere, våre opplevelser føles mer konsistente, det bevarer vår illusjon av kontroll over tilværelsen, og det gjør at vi tror vi til en viss grad kan forutsi fremtidige hendelser basert på tidligere erfaringer.

I blant stemmer det, svært ofte gjør det ikke det. Men alle de psykologiske mekanismene som filtrerer og bearbeider våre sanseinntrykk, tanker og opplevelser konstruerer det vi i sum opplever som verden rundt oss, strømmen av hendelser, årsaksmekanismer, og ideen om jeg’et og vår rolle i universet.

Nylig kikket jeg innom en gruppe på Facebook for brukere av legemiddelet LDN som jeg blogget omstendelig om for en tid tilbake. Det var sjokkerende å lese der inne. Etter TV2 sitt program har folk med alle slags lidelser begynt å bruke LDN, og skal man tro pasienthistoriene hjelper det mot alt fra kreft til astma, fibromyalgi til ALS, allergier til HIV/AIDS, MS til Parkinson, psoriasis til revmatisk leddgikt, systemtisk lupus til ulcerøs colitt, alzheimers til Bechterews sykdom, cøliaki til Crohns og ME til KOLS/emfysem.

Listen er lang som en kronisk sykdom, og like ubehagelig å lese. Fordi dette er selvbedrag. Rent og skjært selvbedrag. LDN virker ikke mot alle disse sykdommene. Det kan ikke virke fordi det rett og slett ikke er noen som helst fysiologisk grunn til at naltrekson skulle påvirke så mange ulike sykdommer. Det finnes heller ingen forskning som viser slik effekt, annet enn muligens på Crohns og noen subjektive plager ved firbromyalgi, begge deler symptomer som påvirkes sterkt av stress og hvor resultatene derfor kan skyldes svakheter i studiene.

Det virker for meg!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

colic.jpgSom noen kanskje har fått med seg skriver jeg på en bok om alternativ behandling og kritisk tenking, eller rettere sagt: «Hvorfor oppleves behandling som ikke virker å virke?» I boken tar jeg for meg tre alternative behandlingsformer som er spredt utover spekteret av «plausibilitet»: Homeopati, akupunktur og kiropraktikk.

At jeg nevner kiropraktikk som en alternativ behandlingform vil kanskje overraske noen, men i så fall vil jeg oppfordre deg til å kjøpe boken min når den kommer ut til høsten, fordi da vil du kanskje få deg en aha-opplevelse eller sju.

Jeg skal ikke si så mye om kiropraktikk her og nå, godbitene sparer jeg til boken, men jeg ble i dag tipset om en relativt ny studie på kiropraktikk mot spedbarnskolikk som ble publisert i 2012. Studien Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial undersøkte 104 ellers friske spedbarn med kolikk, og randomiserte dem til tre ulike grupper.

Gruppe 1 fikk kiropraktisk behandling og foreldrene visste dette. Gruppe 2 fikk kiropraktisk behandling uten at foreldrene visste om barnet fikk det eller ikke, altså var foreldrene blindet. Gruppe 3 fikk ingen behandling, og også her var foreldrene blindet. Resultatet viste kort fortalt at de barna som fikk kiropraktisk behandling gråt mindre i dagene etterpå enn barna som ikke fikk behandling.

Barna som fikk behandling var som nevnt delt i to, en blindet og en ublindet gruppe, men studien fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom disse to gruppene. Dette tolker forskerne dithen at blindingen, altså om foreldrene visste at barna fikk kiropraktisk behandling eller ei, ikke påvirket resultatet og foreldrenes påfølgende registrering av barnets gråt de neste dagene.

Det høres umiddelbart ut som en grei studie, og kiropraktorer bruker den selvsagt som støtte for at kiropraktikk mot spedbarnskolikk kan være effektivt. Men hvorfor behandler kiropraktorer spedbarnskolikk i det hele tatt? Skal ikke de fokusere på smerter og funksjonelle problemer knyttet til skjelett og muskler? Man skulle tro det, og kiropraktorer liker å fremstille seg selv som evidensbaserte, men likevel ser vi at norske kiropraktorer tilbyr behandling for alt fra ADHD og sengevæting, til menstruasjonsproblemer og spedbarnskolikk, helt uten noen form for dokumentasjon på at så skulle være effektivt.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

AntioxidantNordmenn handler for over 2 milliarder i kosttilskudd hvert år, i følge Bransjerådet for naturmidler. La meg gjenta det i tall: 2 000 000 000 kroner. Av dette brukes 717 millioner kroner på vitaminer og mineraler. På verdensbasis er det estimert at folk handler kosttilskudd for rundt 450 milliarder kroner. Vi propper oss fulle av piller fulle av vitamin C, vitamin E, vitamin B6, vitamin D, vitamin B12, gjerne krydret med noen mineraler for samvittighetens skyld.

Produkter som VitaePro peprer oss med reklame om de fortreffelige antioksidantene som finnes i kapslene, og ethvert produkt som inneholder antioksidanter gir automatisk et inntrykk av å være sunt. For antioksidanter trenger vi mest mulig av, ikke sant? Det har vi hørt i alle år.

Frukt inneholder mye antioksidanter. Mange bær holder på å sprenge av antioksidanter som boltrer seg under det tynne skallet. Fisk med rødt kjøtt kan inneholde rikelige mengder av de sunneste antioksidanter fra havet, astaxanthin. Sunt, sunt, sunt, og er det for dyrt eller vanskelig å få i seg frukt, bær og fisk daglig, så kan man plukke opp en pakke multivitaminer fra dagligvarehandelen eller abonnere på VitaePro så man får dem rett i postkassen.

Smart. Det er en billig investering i egen helse, for vi trenger mest mulig antioksidanter, gjør vi ikke?

Tja. Vi er alle opplært til å tro det. Vi har hørt det så mange ganger at det omtrent kan settes et likhetstegn mellom antioksidant og sunn. Omtrent sånn:

antioksidant = sunn

…hvis du må ha det inn med teskje. Men det er feil. Når du har lest denne bloggposten vil du forstå at formelen like gjerne kan være sånn:

antioksidant ≠ sunn

eller i programmeringsnotasjon for dere nerder der ute (jeg elsker dere):

antioksidant != sunn

Igjen for de som trenger teskje: antioksidant er ikke lik sunn.

Nå som jeg allerede har avslørt hele poenget mitt med bloggposten har du to valg:

1) Du kan gå tilbake til Facebook og skrive ferdig statusmeldingen om hvor langt du jogget før jobb i dag eller hvor fin kjæreste du har (i håp om at han skal ta oppvasken senere).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I den store sjokogate-saken om den «sunne sjokoladen» Xocai, og i etterfølgende bloggposter og prat på Saltklypa, påpekte jeg at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, ikke ville godkjenne helsepåstander om kakao eller sjokolade relatert til såkalt oksidativt stress eller vedlikehold av normalt blodtrykk fordi de ikke hadde funnet den vitenskapelige dokumentasjonen god nok.

Deres konklusjon var at det fantes enkelte studier som tydet på at en gruppe antioksidanter kalt flavonoider som kakao og dermed mørk sjokolade er rik på kunne ha fysiologiske effekter i kroppen knyttet til frie radikaler og blodtrykk, mens andre studier var negative og viste ingen slik effekt. EFSA godkjente derfor ikke disse helsepåstandene.

I går meldte NRK at EFSA nå har vurdert en ny helsepåstand knyttet til kakao og mørk sjokolade, og godkjent denne. De to store sjokoladeprodusentene Hershey og Nestlé la frem nye studier for EFSA å se på, og denne dokumentasjonen fant EFSA tilstrekkelig god til at de godkjente den nye helsepåstanden.

NRK.no skriver derfor følgende på sine nettsider:

Skjermbilde 2012 07 17 kl 23 00 29

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority – EFSA) har nå fastslått at sjokolade faktisk er bra for helsen.

Nærmere bestemt er det kakaopulver og mørk sjokolade som gjelder.

Årsaken til at EFSA har kommet til denne konklusjonen er at produsenten av sjokoladeprodukter fra Hershey og Nestlé har skaffet til veie forskningsresultater som tilsier at sjokolade er bra for blodsirkulasjonen.

Dersom EU-kommisjonen skriver under på godkjenningen fra EFSA betyr det at sjokoladeprodusenter heretter kan hevde at de lager helsekost.

Men har EFSA slått fast at mørk sjokolade er sunn? Nei, det er å forvrenge deres konklusjon og hensikt med vurderingen av slike helsepåstander. EFSA har ikke vurdert om mørk sjokolade er sunn totalt sett, men bare vurdert den vitenskapelige dokumentasjonen bak en helt konkret påstand som oversatt til norsk lyder omtrent slik:

Flavonoider i kakao bidrar til vedlikehold av normal endotelium-avhengig utvidelse av blodårene, noe som bidrar til normal blodgjennomstrømming.

Ikke så sexy. Men markedsføringsavdelingene til sjokoladeprodusentene vet hvordan de skal utnytte dette. Oversatt til salgsspråk vil det nemlig lyde omtrent slik:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Min vakre twitterfølger @Ingeborgborg tipset meg om denne fine oversikten over hvordan man skal identifisere humbug innen påstått effektive behandlingsformer.

Informativ, morsom og nyttig!

Skjermbilde 2012 01 11 kl 13 13 57

(Klikk på bildet eller klikk her for å se hele i stort format.)

Alternativ medisin Humor Skepsis Vitenskap

Min kritikk av NRK-programmet om å helbrede seg selv gjennom tankens kraft har skapt mye debatt, og selv programmets redaksjon har involvert seg. I går postet de både her og på Facebook-siden til Schrödingers Katt en lenke til dokumentasjonen det danske programmet baserte seg på.

Jeg føler det fortjener en skikkelig tilbakemelding, ikke bare en kort kommentar i kommentarfeltet, så her er noen av mine tanker omkring dette. Når det gjelder det aktuelle programmet ser det ut til å være basert på følgende kilder:

1) Ecstasy og posttraumatisk stress

Denne delen av programmet hoppet jeg over i min bloggpost, så dette gjennomgår jeg heller ikke her.

2) Visualisering og kræftpatienter

Dette er nok den delen av programmet jeg reagerte mest på. Som skrevet i min kritikk utnytter programmet her et velkjent psykologisk triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning. På den måten helgarderer de seg. De både sier, og sier ikke, at visualisering kan redusere kreftsvulster. Jeg vil tro de fleste seere vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vitenskapelig bevist at visualisering kan påvirke sykdommer. Men de som har laget programmet har ingen god vitenskap å basere en slik slutning på.

Referansen de gir på «Sjæl & Videnskab» sine hjemmesider er en pågående studie som avsluttes senere i år. Altså et forsøk hvor man ennå ikke vet noe om resultatene, og hvor jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?

Så hvorfor insinuere en slik effekt? Hva slags dokumentasjon har programskaperne for å bevege seg over i dette landskapet? Jo, i programmet bygger de opp en tro på at visualisering kan virke ved å vise til en studie hvor forsøkspersoner gjennom visualisering kunne påvirke hvor solbrente de ble. Og da er vi over på:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Jeg er så heldig å ha oppdaget bloggen til HelseHarry, et nydelig menneske som er raust nok til å ville dele av sin kunnskap oppdaget gjennom sin personlige helsereise.

Første bloggpost handler om det livsviktige arsenikkvannet. Ta turen over til HelseHarry sin blogg og bli klok!

Skjermbilde 2011 03 17 kl 01 33 07

(Og nei, jeg er ikke HelseHarry. Dessverre, for det var en knakende god ide og godt gjennomført!)

Alternativ medisin Blogger Humor Skepsis

Overlege Berit Nordstrand hevder i en artikkel på aftenbladet.no at det norske folk ødelegges av maten de spiser:

– Hvorfor bør vi ikke spise halvfabrikata?

– Fordi det som oftest inneholder masse tilsetningsstoffer og har lite næringsinnhold i forhold til volum. Vi blir overfôret samtidig som at vi blir underernært. Ta krydderblandingen i Mr. Lee-nudler for eksempel. Den inneholder natriumglutamat, som man har påvist at dreper hjerneceller hos forsøksdyr. Halvfabrikata inneholder syntetiske fettsyrer i stedet for omega 3, transfett, palmeolje, raffinert stivelse og sukker, syntetiske vitaminer som kroppen ikke klarer å ta opp, lite antioksidanter og altfor mye salt, sier Nordstrand, og ramser opp hva slags effekter et slikt kosthold kan ha for helsen:

– Astma, eksem, søvnforstyrrelser, uro, energiløshet, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst og dårlig hukommelse. Hadde folk visst hva denne maten gjør med helsen deres, hadde de ikke spist den. Og hadde folk visst hvor viktig det er å ta to til fire spiseskjeer tran om dagen, så hadde de gjort det.

Overlege Nordstrand har noen gode kostholdstips, men kommer også med en del merkelige og svært tendensiøse påstander som jeg reagerer på. Her er noen av mine kommentarer til hennes utspill:

Natriumglutamat

Natriumglutamat (E621) skal i følge overlegen drepe hjerneceller hos forsøksdyr. Det høres skummelt ut, men ser man på de studier som er gjort viser de konsekvent at natriumglutamat er trygt for mennesker:

Since 1970, FDA has sponsored extensive reviews on the safety of monosodium glutamate, other glutamates, and hydrolyzed proteins, as part of an ongoing review of safety data on GRAS substances used in processed foods. One such review was by the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) Select Committee on GRAS Substances. In 1980, the committee concluded that monosodium glutamate was safe at current levels of use but recommended additional evaluation to determine monosodium glutamate’s safety at significantly higher levels of consumption. Additional reports attempted to look at this.

In 1986, FDA’s Advisory Committee on Hypersensitivity to Food Constituents concluded that monosodium glutamate poses no threat to the general public but that reactions of brief duration might occur in some people. Other reports have given the following findings:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Nettstedet forskning.no har i dag en stor og grundig sak om VitaePro. Konklusjonen er som alltid at det ikke finnes noen gode vitenskapelige studier på kombinasjonen av antioksidanter som finnes i VitaePro, og at forskningsresultater på de ulike antioksidanter isolert sett er sprikende.

På toppen av det hele finnes det indikasjoner på at inntakt av slike antioksidanter kan hemme treningseffekt, samt at noen av dem mistenkes for å være direkte farlige.

Løp og les!

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Martin Bull Gudmundsen skriver noen tanker omkring den siste par ukers noe surrealistiske oppførsel fra våre statsledere, hvor den ene etter den andre politiker kjempet om å være mest mulig folkelig og vise mest mulig respekt for folks lavmål.

Han skriver bl.a. følgende gullkorn:

I løpet av debatten om politikeres forhold til alternativ medisin, uttalte Helga Pedersen at hun ble ”provosert av forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt”.

[…]

Jeg er ikke med i Arbeiderpartiet, og kan ikke si noe om hva partiets nestleder la i sine uttalelser: Om hun trekker dette skillet mellom forklaringer og opplevelser, og hva hun i så fall mener man skal la være å stille spørsmål ved, hvis man vil vise respekt for vanlige folk. Jeg har imidlertid en del med vitenskap å gjøre, og kan slå fast at forskning på sammenhengene mellom ting (som medisinsk forskning hører inn under) handler om forklaringer – fordi vi kan gjøre mer med helsa vår om vi forstår den bedre. Og selv om jeg ikke vet nok om hvordan folkehelsa var for 50 eller 100 år siden, sammenlignet med i dag, har jeg et generelt inntrykk av at dette prosjektet har noe for seg.

Hvis det er respektløst å si at én forklaring på sammenhengen mellom behandling og helse er bedre enn en annen, har man dermed et dilemma: Man må sette respekten for det Helga Pedersen kaller vanlige folk, opp mot en innstilling om at de samme folkene har krav på god informasjon før de gjør sine medisinske valg.

Les hele bloggposten hans her.

Alternativ medisin Blogger Politikk Skepsis Vitenskap

Aftenposten skriver i dag:

En stor forskningsundersøkelse som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine denne uken, viser at en diett bestående av ubegrenset med fett, men få karbohydrater, er mest effektiv for å gå ned i vekt.

[…]

Over tre hundre overvektige personer ble fulgt av forskerne over to år. Personene ble delt inn i tre grupper som fulgte hver sin diett. En gruppe spiste fettfattig mat, den andre fulgte en middelhavsdiett med mye grønnsaker og umettet fett, mens den tredje gruppen fikk spise så mye fett og proteiner de ville, men svært lite karbohydrater.

Den tredje gruppen fikk dessuten spise så mange kalorier de ville, mens de to øvrige gruppene måtte begrense kaloriinntaket.

I gjennomsnitt gikk slankerne i gruppe én ned mindre enn tre og en halv kilo, de i gruppe to fire og et halvt kilo, og deltagerne i gruppe tre gikk ned fem og et halvt kilo på to år.

Gruppen som spise lavkarbodietten, gruppe tre, gikk mest ned i vekt, og de som spiste fettfattig hadde den minste reduksjonen.

Minimalt med karbohydrater er essensen i den kjente og kontroversielle Atkins-dietten så vel som Fedon Lindbergs diett, som er av nyere dato.

Avisen konkluderer med at «Fedon og Atkins har rett«.

Men er det virkelig så enkelt? Vår alles kjære Steven Novella har blogget om studien og påpeker noen viktige faktorer som er verdt å merke seg.

Først og fremst er det viktig å peke på hvor lite personene faktisk gikk ned i vekt med noen av disse diettene. I snitt gikk de kun ned 2,9kg over en periode på to år. Som Novella påpeker kan man gjerne gå ned 4-5kg på litt over en måned ved å passe på dietten og mosjonere. Å gå ned kun 2kg over en så lang periode taler ikke veldig mye for noen av disse diettene i seg selv, og det er åpenbart at dette må kombineres med jevnlig mosjon for å ha noen særlig slankende effekt.

Videre skriver han:

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Skepsis Vitenskap

vitaminer.jpg_1_QoUrd1_1.jpgHarriet Hall skriver alltid underholdende og interessant synes jeg. Jeg husker henne fra TAM4 i Las Vegas hvor hun som publikummer stod opp og uttalte kvass kritikk til en foredragsholder som hevdet at kolesterolfaren var en myte. Hun skriver nå også fast for Skeptic, et magasin som jeg anbefaler på det varmeste.

I bloggen Science-Based Medicine skrev hun i går om multivitaminer og fiskeolje. Her tar hun for seg hva vitenskapen sier om disse kosttilskuddene, noe hun har skrevet om også i Skeptic.

TV, magasiner, aviser, radio og internett oversvømmes av reklame for ulike kosttilskudd. Ja selv «helseeksperter» anbefaler multivitaminer til den vanlige nordmann. Og uansett hvor skeptisk man er til å stappe i seg vitaminpiller, så er vi alle enige om at tran hvertfall er gunstig for kroppen. Men har disse rådene virkelig noe solid vitenskapelig grunnlag?

I don’t get my medical information from popular sources. I rely on primary sources and on secondary sources that I have come to trust to accurately represent the current state of the peer-reviewed medical literature, for instance, the American Academy of Family Physicians and The Medical Letter.

The official position of the American Academy of Family Physicians is not to recommend vitamins or other supplements for the general population. They say

The decision to provide special dietary intervention or nutrient supplementation must be on an individual basis using the family physician’s best judgment based on evidence of benefit as well as lack of harmful effects. Megadoses of certain vitamins and minerals have been proven to be harmful.

The Medical Letter is an independent unbiased source written by a group of experts who review all the literature and provide periodic updates. Their most recent review of vitamin supplements (Vol 47 No 1213, p.57-8, July 18, 2005) concluded,

Supplements are necessary to assure adequate intake of folic acid in young women and possibly of vitamins D and B12 in the elderly. There is no convincing evidence that taking supplements of vitamin C prevents any disease except scurvy. Women should not take vitamin A supplements during pregnancy or after menopause. No one should take high dose beta carotene supplements. A balanced diet rich in fruits and vegetables may be safer than taking vitamin supplements. No biologically active substance taken for a long term can be assumed to be free of risk.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Personlig Skepsis Vitenskap

Karianne Hammerstrøm klaget for en tid tilbake inn VitaeLab for Forbrukerombudet. Som jeg tidligere har fortalt endte dette opp med at klagen hennes ble sendt videre til Mattilsynet som nå har utformet en konkret henvendelse til VitaeLab. Karianne var så vennlig å sende meg en kopi av klagen, og det er svært frydefull lesning for en skeptiker som meg, spesielt ettersom jeg selv har engasjert meg mye i denne saken over lengre tid.

Mattilsynet trekker frem svært mange av de samme poengene som jeg har gjort i min kritikk av måten VitaeLab markedsfører kosttilskuddet VitaePro på. Her er noen utdrag fra klagen fra Mattilsynet:

Klager stiller spørsmål ved om følgende påstander kan dokumenteres:

  • Gir friskere hud og mindre rynker
  • Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
  • Styrker immunforsvaret
  • Godt for hjertet og blodårene
  • Godt for hukommelsen
  • Godt for muskelstyrke og utholdenhet
  • Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
  • Godt for mage/tarm
  • Godt for mannens fertilitet (ulovlig a-påstand)

Mattilsynet er kjent med at det er lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no. Klager har undersøkt dokumentasjonen og stiller spørsmål ved om denne er god nok til å benytte disse påstandene. Mattilsynet vil først vurdere videre dokumentasjon sammen med VitaeLab AS egen vurdering. Påstanden «Godt for mannens fertilitet» forventes ikke dokumentert, da påstanden er en medisinsk påstand (a-påstand) og er ulovlig å bruke på kosttilskudd, jf. forskrift om kosttilskudd §6. Se varsel om vedtak nr. 2.

Udokumenterbare påstander er villedende og ulovlige å bruke, jf. forskrift om merking §5 pkt. 1.

Slik innleder Mattilsynet sin klage. Dette oppsummerer to av hovedinnvendingene de har mot VitaeLabs markedsføring, nemlig manglende dokumentasjon samt bruk av påstander forbeholdt legemidler.

Så følger de ulike begrunnelser og vedtak:

Varsel om vedtak nr 1
Mattilsynet er kjent med lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no, men krever at VitaeLab skal legge frem aktuell dokumentasjon og virksomhetens egne vurderinger fordi Mattilsynet ønsker å få kjennskap til hvordan VitaeLab AS selv har vurdert dokumentasjonen og hvilke påstander som kan benyttes ut i fra dokumentasjonen virksomheten besitter og krav i regelverket.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap