Stikkord: <span>helsevesen</span>

BVLCSykCYAAtydo jpg largeJeg ble kjent med Wasim Zahid via Twitter for noen år tilbake. Det er nok der de fleste av oss kjenner ham fra, og han er blitt #twitterlegen i landet.

Jeg oppdaget fort at Wasim hadde alle de kvaliteter jeg liker i et menneske. Han var klok. Ikke bare intelligent, men klok. Klok nok til å kjenne sine begrensninger, til å være ydmyk, men samtidig ha en enorm teoretisk kompetanse innen sitt primære fag, medisinen.

Wasim var også empatisk. Real. Grei. Morsom. Selvironisk. Ikke minst så var han hardcore-skeptiker. Det er nok ikke feil å si at jeg fikk en liten mancrush på ham etter kort tid, og han har inspirert meg både som skeptiker og medmenneske.

Det siste året har jeg vært så heldig å få møte Wasim i egen person flere ganger. Og inntrykket av ham ble ikke noe dårligere av det. Tvert imot fikk jeg da se sider av ham som gjorde ham enda mer interessant, og i dag tør jeg kalle ham en god venn.

Alt dette gjør meg kanskje noe inhabil i vurderingen av hans bok, «På liv og død – En leges bekjennelser», som jeg leste for få dager siden. Men jeg skal være ærlig og si at jeg ikke hadde de aller høyeste forventninger. Ikke fordi jeg betvilte Wasims evne til å skrive. Jeg vet han er en dyktig skribent. Men mer fordi jeg så for meg en rekke historier som sikkert var spennende, men som kanskje ikke ville gripe meg på noe dypere plan. Kanskje jeg trodde jeg var blitt litt herdet fordi jeg har lest så mange slike pasienthistorier før. Kanskje jeg følte jeg har mistet litt av gnisten for slik litteratur ettersom jeg nesten utelukkende har lest faglitteratur og populærvitenskap de siste 15 år.

Jeg vet ikke. Men en ting er helt sikkert: Jeg tok feil.

Allerede fra første historie var jeg grepet. Boken starter med en dramatisk akuttsituasjon som føles som om man leser en spenningsroman, men som samtidig vekker så mye følelser at man tror det er et kjærlighetsdrama. Man får umiddelbart et innblikk i analytikeren, medmennesket og fagpersonen Wasim Zahid gjennom en kort og gripende historie fra akuttmottaket.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Acupuncture 003

Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men jeg har vel aldri blogget konkret om det, så nå er det på tide å si det: Få akupunktur ut av fødestuene og ut av det offentlige helsevesen!

Jeg har blogget omfattende om akupunktur, og summen av den beste og nye forskning hvor man har evnet å sammenligne ekte akupunktur med falsk akupunktur på en noenlunde godt blindet, og i noen tilfeller dobbeltblindet, måte viser at akupunktur ikke har noen effekt utover placeboeffekt. For noe som helst.

Noen hevder det kan virke litt mot kvalme, men da er det normalt varianter av akupunktur som brukes, gjerne elektrisk stimulering av nerver (TENS) eller akupressur på nerver, spesielt et punkt på håndleddet som heter P6. Men om dette har en effekt på kvalme, og dokumentasjonen her er sprikende, så legitimerer ikke det bruk av tradisjonell kinesisk akupunktur hvor nåler stikkes inn i kroppen på ett eller flere av de om lag 360 akupunkturpunktene. (Eller opp mot 4000 punkter, om man inkluderer ulike varianter av akupunktur.) Dette vet vi etterhvert svært sikkert at ikke har noen klinisk relevant effekt.

Likevel tilbys fødende å få akupunktur av jordmødre og sykepleiere. Og fødende kvinner er et enkelt bytte. Når man ligger der med de kanskje største smertene man har kjent i hele sitt liv, så skal man være laget av stål for å ikke takke ja til hva som helst de «profesjonelle» måtte tilby, så lenge det kan gjøre situasjonen noe mer levelig i øyeblikket.

Men akupunktur virker ikke for fødende. Det hjelper ikke på smerten eller på noen som helst andre relevante faktorer. Det vil si, noen vil nok oppleve at det virker, men det er grunnet placeboeffekten som kan ha en ganske sterk smertestillende effekt i seg selv. Dette kan vi si med stor grad av sikkerhet fordi om man sammenligner akupunktur med placebobehandling, så er ikke den smertestillende effekten av akupunktur noe bedre enn placebo. Dermed er det grovt uetisk å stikke nåler inn i fødende kvinner som ligger der håpefulle og tror at dette kanskje skal hjelpe dem.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

En leser ved navn Øyvind Larsen Øystein Lid skrev en lengre kommentar på mitt innlegg om kristne i Kina, og jeg syntes det tok opp så mange viktige poeng at jeg velger å svare via et eget innlegg (spesielt siden vedkommende har lagt ut sin kommentar som et innlegg i egen blogg).

Hei Øystein, og takk for din kommentar.

Religion er i mine øyne en uting. Du synes sikkert kristendommen er en fin ting, men tenk litt over hva du egentlig tror på. Religion er basert på at man skal underkaste seg en usynlig hersker. Ikke fordi man respekterer herskerens ideer, men fordi alternativet er å brenne i helvete i all evighet, og det vil man jo ikke. Jeg liker ikke blind underkastelse og ønsker at folk tenker selv. Religion, inkl kristendommen, forutsetter at man på en del områder innretter seg etter ideer som ikke er basert på historie, logikk eller empiriske observasjoner, men derimot bare at «det er sånn, basta!». Det er usunt og skadelig for samfunnet, uansett hvor mange gode bieffekter du ser av kristen tro. Historien har vist at jo mer sekulariserte samfunnene har blitt, jo bedre har menneskene fått det. Kristendommen har alltid kjempet i mot fremskrittene i samfunnet, og jeg kan ikke forstå at du synes middelalderen høres ut som en god tid å leve i, men der hadde vi fortsatt vært om religionen ikke var blitt trampet på av frihetskjempere opp gjennom tidene.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis