I blant har jeg noen tanker jeg liker å dele om poenger, påstander, argumenter eller observasjoner som dukker opp i hverdagen. Kanskje litt mer av filosofisk art for å stimulere til kritisk tenkning eller besvare spørsmål jeg får. Det tenkte jeg å være litt flinkere til å blogge om, noe som kan være nyttig ettersom jeg normalt skriver ganske omfattende og langt. Disse bloggpostene vil jeg legge i den nye kategorien «Kortpost», og også merke bloggpostene med «Kortpost» i tittelen.
I dag ville jeg bare si noen ord om et spørsmål jeg ofte får. Mads Larsen formulerte det fint på Facebook i en tråd relatert til prinsesse Märtha Louise, Lisa Williams og deres kommersielle tilbud rundt det å snakke med engler og/eller døde:
Så la oss si det ikke går an å snakke med døde. Hva om øvelsen «snakke med døde» skaper en slags helbredende eller terapeutisk effekt for de troende? At en åndelig søken utenfor vitenskapens rammer har en positiv effekt for individet, selv om det vitenskapelig sett er bare tull. Altså en positiv placebo. Som er avhengig at man faktisk tror på tullet. Er det ikke da legitimt å kommersialisere det for å hjelpe folk?
90 kommentarer