I Homøopatisk Tidsskrift nr 3/2006 skriver homeopat og vaksinemotstander Reidun Jakobsen et slags forsvar for homeopatien. En leser gjorde meg oppmerksom på artikkelen, og jeg tenkte jeg ville skrive en kommentar til denne.
Jakobsen starter slik:
Gjennom hele sin 200 års historie har homøopatien blitt motarbeidet og kritisert av skolemedisinen.
Dette kalles vitenskap. En av grunnpillarene i vitenskapen er å utsette nye ideer for hard kritikk og testing. En ny medisinsk behandlingsmetode må alltid kritiseres fra faglig kompetente mennesker og forskermiljøer, gang på gang, fra ulike vinkler, og bare hvis metoden overlever den vitenskapelige kritikk og testing, kan den anses for å være effektiv.
Homeopati har riktignok også blitt utsatt for en slik vitenskapelig kritikk, slik seg hør og bør, men har ikke vist seg å ha den vitenskapelige tyngde som kreves for å overleve. Homeopatien har blitt testet i kliniske studier flere hundre ganger, og metaanalyser av disse studiene viser at homeopati riktignok er effektiv mot enkelte lidelser – men ikke mer effektiv enn placeboeffekten. Det er altså ikke den homeopatiske «medisin» som hjelper pasientene, men derimot den homeopatiske behandling med sin pasientsamtale og tilhørende ritualer.
401 kommentarer