Stikkord: <span>hjerne</span>

Skjermbilde 2013 02 19 kl 12 03 19Dette var nytt for meg: Fargen magenta finnes ikke! Og likevel kan vi se fargen like tydelig som andre farger. Hjernen vår altså, jeg bare må elske den!

Lys er, som du sikkert vet, elektromagnetisk stråling innenfor et visst spekter av bølgelengder som våre øyne har evolvert til å kunne sanse. Ulike bølgelengder av lys tilsvarer ulike farger. Grønt ligger i området 490-575 nm. Rødt er i området 650-750 nm. Blått er i området 420-490 nm. Og så videre. Alle farger har sine bølgelengder. Men ikke magenta. Det finnes ingen bølgelengde av lys som gir fargen magenta. Likevel kan du se fargen magenta i firkanten oppe til høyre her. Hvordan er det mulig når ingen bølgelengde av lys gir denne fargen?

Se videoen:

Vitenskap

Når uhelbredelige kreftsyke velger å gå til eksempelvis Dr Stanislaw Burzynski i Texas, USA, for å motta hans alternative behandling mot kreft, så forklarer de naturlig nok dette med ulike suksesshistorier knyttet til hans behandling. I det siste har mange håpefulle pekt til den unge britiske kvinnen Laura som via sitt Hope for Laura Fund samler inn penger til å kunne videreføre behandlingen hos Burzynski. De siste rapportene fra hennes nettside viser at hjernesvulsten har krympet med 56%. Det er selvsagt svært gledelig, og jeg krysse fingrene for at dette går bra for henne.

Skjermbilde 2012 01 25 kl 16 56 17

Laura ble diagnostisert med en aggressiv krefttype i hjernen i desember 2010. Det er ikke mulig å operere bort svulsten, men hun fikk strålebehandling og cellegift i våren 2011. Cellegiftkuren ble avbrutt tidlig grunnet en allergisk reaksjon, og siste strålebehandling var 1. juli 2011. Deretter reiste hun sammen med sin mann til Houston for å få behandling hos Burzynski. Nå, et halvt år etter, har altså svulsten blitt mindre. Det viser vel at Burzynskis behandling virker?

Det er dessverre ikke så enkelt. Strålebehandling gir nemlig ikke nødvendigvis synlige resultater med en gang. Strålingen dreper kreftceller, men det tar tid før disse døde cellen brytes ned og får svulsten til å reduseres. I tillegg fører strålingen ofte til en hevelse eller betennelse i vevet, noe som også gjør at det tar tid før en reduksjon blir synlig. Ofte kan det ta flere uker eller måneder fra strålebehandlingen avsluttes til man ser noen reduksjon i svulsten.

Og dette er nøkkelen til Burzynski sin suksess. Han har ikke lov til å tilby behandling til kreftsyke, men kan derimot ta kreftsyke som ikke kan få annen livreddende konvensjonell behandling inn i sine kliniske studier. (Noe de fascinerende nok må betale ham for, selv om det burde vært motsatt.) Så når kreftsyke som er i ferd med å dø har fått sin konvensjonelle kreftbehandling og legene ikke lenger kan gjøre noe mer, er de som regel raske til å oppsøke Burzynski fordi de har liten tid igjen. Det haster, forståelig nok. Og hva skjer så? Jo, Burzynski starter sin behandling, en behandling som han etter 30 år ennå ikke har klart å produsere noen data som tyder på at faktisk virker, og svulsten blir etter noen uker eller måneder mindre. Fantastisk! Behandlingen virker!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Da elefantbabyen Lola ble født i Hellabrunn dyrehage i München for tre måneder siden, var det stor glede hos de ansatte og publikum. Det lille sjarmtrollet var et populært skue:

Men Lola ble dessverre fort syk med lungebetennelse og magebetennelse, og etter å ha blitt undersøkt av en rekke spesialister ble konstatert en hjertefeil. Lola måtte opereres snarest for å ha mulighet til å overleve. Den unike operasjonen ble gjennomført for noen dager siden, men dessverre døde Lola på operasjonsbordet av en massiv blodpropp i lungene den 21. januar.

Dagbladet forteller videre:

Etter at Lola ble konstatert død ble hun brakt tilbake igjen til flokken i dyrehagen. Her ble hun møtt av de andre elefantene som sørget åpenlyst.

Bildet av seansen ble tatt av dyrehagen, og viser at en elefant i flokken tar farvel med babyen ved å klappe den døde kroppen.

Dette bildet, av den sørgende elefantflokken, går nå verden rundt og er blitt et symbol på elefantenes samhold og empati.

Forskning viser at elefanten er et dyr som ofte knytter seg til andre dyr i flokken. Det skal heller ikke være uvanlig at elefanter holder vakt over sine døde unger i flere dager, gjerne stående over ungen med slapp snabel og bøyd hode.

Her er en video fra den rørende seansen:

Men er dette virkelig elefantenes måte å vise sorg og å ta farvel på? Jeg er skeptisk. I fjor blogget jeg om den kinesiske brunbjørnen som rømte fra buret sitt og klemte sin unge til døde for å redde det fra et liv i fangenskap og tortur. Og som i den historien mener jeg også her at vi antropomorfiserer dyrene det gjelder. Vi tillegger dem menneskelige egenskaper de ikke har, og tolker oppførselen inn i en menneskelig, psykologisk kontekst.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

En ny «musikkvideo» fra Symphony of Science. Denne gangen en hyllest til vår fantastiske hjerne.

Sjekk ut de andre åtte videoene laget så langt på SymphonyOfScience.com. Selv liker jeg nok best denne så langt:

Kunst Media Musikk Vitenskap

Bare et par kjappe kommmentarer om tabloidenes fremstilling av vitenskapelig forskning fra dagens nettaviser.

Dagbladet melder:

P-piller gjør deg smartere

Og skriver:

Nå avslører østerrikske forskere en mer positiv virkning av det kjente prevensjonsmiddelet: den gjør deg smartere.

Det er forskere ved Universitetet i Salzburg som har kommet fram til at p-pillen gjør visse deler av hjernen større.

De delene av hjernen som påvirkes er områdene som bestemmer over samtalekunnskaper, sosiale egenskaper og minnet vårt, skriver Aftonbladet.

Kvinner som går på p-pillen blir altså mer verbale, sosiale og husker bedre, ifølge forskerne.

Men sier den aktuelle studien noe om dette? Overhodet ikke. Det eneste studien målte var mengden grå masse i spesifikke områder av hjernen. Ingen måling av hukommelse, sosiale egenskaper eller samtaleegenskaper ble foretatt. At den grå massen i disse områdene av hjernen var noe større hos kvinner som brukte P-piller, sier ikke nødvendigvis noe som helst om deres funksjonsnivå.

Studien var i tillegg liten (14 menn og 28 kvinner) og kontrollerte ikke for noen andre faktorer som kan påvirke hjernens utvikling, bl.a. genetiske faktorer.

En spennende studie, men en studie som på ingen som helst måte viser det Dagbladet hevder at den gjør.

VG kaster seg også utpå i kveld med følgende oppslag:

Små doser sigarettrøyk kan gjøre deg alvorlig syk

Ikke engang festrøykere er trygge. Selv små doser sigarettrøyk kan medføre lungekreft og KOLS, viser ny forskning.

Skjermbilde 2010-08-20 kl. 22.44.57.png

VG bruker heldigvis ordet «kan», fordi det er helt sentralt i saken. Men måten de slår det opp som hovedsak gjør at de fleste nok leser dette som at festrøyking eller sporadisk røyking nå er dokumentert farlig i denne nye studien.

Men studien sier strengt tatt ikke dette. Det den derimot viser er at selv små doser tobakksrøyk kan føre til genetiske endringer i lungene. Konsekvensen av disse genetiske endringene vet vi ikke noe om, og i hvilken grad de fører til lungesykdommer eller kreft, sier studien ingenting om. Den sier derimot at dette er noe man må undersøke i fremtidige studier.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Oslos gater har den siste tiden vært infisert av et lite kryp som normalt befinner seg i de dype hav i Antarktis. Overalt er det røde stands hvor overivrige unge voksne hopper rundt for å fange oppmerksomheten til uinteresserte forbipasserende. Nede ved Oslo S får man tilbud om diverse illegale stoffer hver gang man passerer den tvilsomme gjengen som henger der. De er i det minste ærlige om hva de selger. De hyperaktive kosttilskudd-selgerne som pusher omega-3 er ikke fullt så oppriktige. Men de selger tross alt ikke et hvilket som helst omega-3, neida, de selger rød omega-3. Rett fra stakkars små krill sanket i tonnevis fra de iskalde hav.

Alle vet at det er sunt å innta fiskeolje. Ikke sant? Rikt på omega-3 og greier. Alle vet jo det? Det har vi hørt i alle år. Selv fra offisielt hold hører man at selv om de fleste kosttilskudd er fullstendig meningsløse for nordmenn som har et normalt balansert kosthold, så kan fiskeolje som kosttilskudd være en fin ting å ta hver dag, hvertfall om man ikke spiser fisk annenhver dag. Vi er en fiskenasjon, må vite. Fisk er sunt, så da må også kapsler med fiskefett være det. Ikke sant? Alle vet jo det?

Og nå som alle vet det, at fiskeolje er sunt, er det på tide å heve listen litt. Dette er en milliardindustri må vite. Markedet må melkes. Grønne bokser er ut. Nå er det rødt som gjelder. Nå finnes noe enda bedre. Naturlig Krill – Rød Omega 3. Krillolje. Vitenskapelig dokumentert, står det på boksen til og med. Her er det bare å kjøpe og stappe i seg, for alle vet jo at fiskeolje er sunt! Og hvis krillolje er enda et hakk bedre, ja, da er det ingen grunn til å nøle.

Ikke sant?

Og så er den jo så rød og fin den flasken. De har til og med idrettskjendiser som går god for produktet. Dette må jo være bra.

Skjermbilde 2010-06-01 kl. 03.12.47.png

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg kan ikke danse. Det er et ufravikelig faktum. Jeg. Kan. Ikke. Danse.

Jeg vil så gjerne danse, men får det ikke til. Hjernen min stritter i mot og sier «NEI!». Og når man ikke kan danse, er man sosialt handicappet. Hvor mye enklere hadde ikke livet vært om jeg bare kunne dra de hersens bena ut i den rytmisk pulserende grøten av mennesker og sluppet meg løs? Latt rytmen forplante seg oppover leggene mine. Sveive i gang knærne, hoftene og overkroppen i en kroppslig hyllest til Kong Groove.

Men nei. Det går bare ikke. Kroppen vil så gjerne. Hjernen sier nei.

Hjernen min er som en kakkerlakk. En sta faen. Hadde russerne pepret Norge med kjernefysiske stridshoder hadde nok det eneste overlevende vært kakkerlakker, halvsyntetiske Jan Thomas, og hjernen min. Den er umulig å få has på. Jeg kan prøve å dope den ned med øl og sprit, men selv om kvalmen herjer kroppen min og hjernen ikke lenger klarer å sette sammen de visuelle inntrykk fra begge øynene mine til et helhetlig bilde, så gir den meg ikke lov å danse. Selv når jeg har drukket bort all form for sjenanse slik at jeg kan fortelle den største idiot at jeg egentlig elsker ham som en venn, så finner jeg det uoverkommelig pinlig å bevege meg rytmisk til musikk.

Så da står jeg der alene. Inntil veggen. Hoftene skutt frem i håp om å minne litt om James Dean. Og for å vise at jeg ikke er helt lost, passer jeg på å trampe rytmen med en fot mens jeg markerer alle vesentlige rytmiske momenter med hendene mine. Jeg utfører en stille dans på meg selv. Men det blir liksom ikke det samme. Mine venner har det gøy og flørter med damene på gulvet. Jeg oser TAPER ut av hver pore.

Les resten av denne bloggposten »

Media Musikk Personlig