Stikkord: <span>hjerte- og karsykdommer</span>

I en tidligere bloggpost forsøkte jeg å forklare hvorfor plantemedisin må anses som alternativ medisin, selv om planter ofte inneholder stoffer som har en dokumentert medisinsk effekt. Les gjerne hele den bloggposten, men her er et lite utdrag:

På den annen side har vi altså urtemedisin. En stor del av vanlig medisin kommer fra planteriket. I USA regner man med at rundt 70% av alle nye medisiner utviklet de siste 25 år har sitt utspring i planteriket. Selv stoffer som alternative behandlere synes høres veldig unaturlige og skumle ut og gjerne anbefaler sine kunder å unngå, f.eks. cellegift mot kreftsvulster, har et naturlig utgangspunkt i planteriket.

Så hvorfor kaller man da urtemedisin for alternativt? Urtemedisin i sin rene form, altså i form av rå plantedeler, ekstrakter eller tørt pulver, vil riktignok i blant kunne ha en reell effekt på ulike lidelser. Likevel kaller vi det alternativ medisin fordi den ikke har gjennomgått de strenge vitenskapelige tester som vi krever av vanlig medisin. Man har ikke isolert de aktive stoffene og fjernet ofte tusenvis av potensielt farlige stoffer i planten. Man vet ikke noe om dosering – hva er virkningsfullt og hva er farlig? Man vet ikke nøyaktig hvilke lidelser det er nyttig for. Man har ikke kartlagt bivirkninger. I tillegg selges slik urtemedisin ofte under dårlig eller ingen kontroll, og kan derfor inneholder andre uheldige stoffer, f.eks. tungmetaller eller aktive medisinske ingredienser som ikke er oppgitt på innholdsfortegnelsen.

[…]

Urtemedisin er altså i noen tilfeller medisin med reell effekt, men det aller meste har intet vitenskapelig grunnlag for å si at det virker som lovet, og selv det som virker har det ikke gjennomgått den strenge kvalitetskontroll og testing som kreves av medisin. Derfor må urtemedisin anses som alternativ medisin. De delene av urtemedisinen som har fått en dokumentert effekt, er i dag en del av den farmasøytiske medisin i foredlet form – fordi de virker og er trygge.

I dag dukket det opp en sak på nrk.no som er et godt eksempel på dette:

Skjermbilde 2012 07 07 kl 17 14 38

Overlege ved barneavdelingen sykehuset i Vestfold, Rønnaug Solberg, sier følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Overlege Berit Nordstrand hevder i en artikkel på aftenbladet.no at det norske folk ødelegges av maten de spiser:

– Hvorfor bør vi ikke spise halvfabrikata?

– Fordi det som oftest inneholder masse tilsetningsstoffer og har lite næringsinnhold i forhold til volum. Vi blir overfôret samtidig som at vi blir underernært. Ta krydderblandingen i Mr. Lee-nudler for eksempel. Den inneholder natriumglutamat, som man har påvist at dreper hjerneceller hos forsøksdyr. Halvfabrikata inneholder syntetiske fettsyrer i stedet for omega 3, transfett, palmeolje, raffinert stivelse og sukker, syntetiske vitaminer som kroppen ikke klarer å ta opp, lite antioksidanter og altfor mye salt, sier Nordstrand, og ramser opp hva slags effekter et slikt kosthold kan ha for helsen:

– Astma, eksem, søvnforstyrrelser, uro, energiløshet, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst og dårlig hukommelse. Hadde folk visst hva denne maten gjør med helsen deres, hadde de ikke spist den. Og hadde folk visst hvor viktig det er å ta to til fire spiseskjeer tran om dagen, så hadde de gjort det.

Overlege Nordstrand har noen gode kostholdstips, men kommer også med en del merkelige og svært tendensiøse påstander som jeg reagerer på. Her er noen av mine kommentarer til hennes utspill:

Natriumglutamat

Natriumglutamat (E621) skal i følge overlegen drepe hjerneceller hos forsøksdyr. Det høres skummelt ut, men ser man på de studier som er gjort viser de konsekvent at natriumglutamat er trygt for mennesker:

Since 1970, FDA has sponsored extensive reviews on the safety of monosodium glutamate, other glutamates, and hydrolyzed proteins, as part of an ongoing review of safety data on GRAS substances used in processed foods. One such review was by the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) Select Committee on GRAS Substances. In 1980, the committee concluded that monosodium glutamate was safe at current levels of use but recommended additional evaluation to determine monosodium glutamate’s safety at significantly higher levels of consumption. Additional reports attempted to look at this.

In 1986, FDA’s Advisory Committee on Hypersensitivity to Food Constituents concluded that monosodium glutamate poses no threat to the general public but that reactions of brief duration might occur in some people. Other reports have given the following findings:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i dag om en studie som viser at inntak av sukkerholdige drikker bidrar til å øke blodtrykket:

Amerikanske forskere har nylig publisert sine resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Circulation. 810 voksne personer ble fulgt i et og et halvt år. Blodtrykket deres ble målt ved fem anledninger, og forsøkspersonene ble intervjuet om hva de spiste og drakk. Deltakerne fikk også i varierende grad opplæring i riktig kost og mosjon.

Resultatene taler for seg. Studien viser at de forsøkspersonene som reduserte sitt daglige inntak av sukkerholdige leskedrikker med i gjennomsnitt tre deciliter, fikk en betydelig senkning i blodtrykket.

Resultatene mer enn antyder at det er sukkeret i leskedrikken som er problemet, ikke eventuelt koffein eller søtstoffer. Senkningen i forsøkspersonenes blodtrykk var tydelig uavhengig av vektreduksjon.

La oss se litt nærmere på dette. Studiens hovedforfatter Liwei Chen sier nemlig:

«Our findings suggest that reducing sugar-sweetened beverages and sugar consumption may be an important dietary strategy to lower blood pressure and further reduce other blood pressure-related diseases,» Chen said. «It has been estimated that a 3-millimeters of mercury (mm Hg) reduction in systolic blood pressure should reduce stroke mortality by 8 percent and coronary heart disease mortality by 5 percent. Such reductions in systolic blood pressure would be anticipated by reducing sugar-sweetened beverages consumption by an average of 2 servings per day.«

Man må altså redusere brusinntaket med over 6 desiliter daglig for å oppnå en reduksjon i dødelighet fra infarkt med 8% og fra hjertesykdommer med 5%. Så la oss se litt på dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer i Norge. I følge SSB er dødeligheten for menn på 209 per 100.000. For kvinner er den 134. (Tall fra 2008.) Dette er fordelt over alle aldre. For menn er dødeligheten per 100.000 på 4 når man er under 40 år. Fra 40-49 år er den 32. Fra 50-59 år er den 129. Fra 60-69 år er den 332 og fra 70-79 år er den 1132.

En reduksjon på 5% vil altså bety at rundt 50 menn i alderen 70+ vil overleve. De resterende 1080 vil dø av hjertesykdom uansett. Selv om de nøt to store glass Coca Cola hver dag.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap