Stikkord: <span>IARC</span>

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Playground1

Playground2

Playground3

Det finnes gode og dårlige måter å håndtere en salatitråkking på. Da jeg for noen dager siden blogget om at solariumskjeden Brun og Blid brukte den kjente kvakksalveren Joseph Mercola som vitenskapelig alibi for sitt syn om at solarium er bra for helsen, valgte de feil strategi.

De kunne, og burde, ha valgt å svare med at de ikke var klar over hvem han var, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å videreformidle informasjon fra tvilsomme kilder, og at de ville fjerne henvisninger til mercola.com omgående.

Det gjorde de ikke.

De valgte heller å legge ut en artikkel hvor de angrep meg som person, kalte meg inkompetent, synsende, drevet utelukkende av et ønske om mange blogglesere, at jeg forvrengte fakta, og at jeg var uvitende. Etter et par timer ble artikkelen fjernet fra nettsidene til Brun og Blid.

Denne artikkelen valgte jeg å belyse i en ny bloggpost som jeg la ut i går formiddag. Her kritiserte jeg at Brun og Blid viste til en medlemsforening de selv er den største aktøren i som «objektiv tredjepart», og at de viser til ensidig forskning i sin påstand om at solariebruk er sunt. Jeg viste også til enda mer forskning som gikk i mot deres og Mercolas syn, og påpekte at personangrep kanskje ikke var beste strategi å velge som svar på kritikk.

De kunne, og burde, da valgt å svare med at de beklaget tilsvaret som ble lagt ut, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, og at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å svare flåsete på kritikk.

Det gjorde de ikke.

Hva de faktisk valgte er jeg litt usikker på. Kanskje de tok påskeferie. Kanskje de glemte hele saken. Men én mann gjorde ikke det, og som den korte mailkorrespondansen gjengitt øverst viser, så var han ivrig på å få tak i meg. På sin særdeles uprofesjonelle måte.

Playground

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 04 21 kl 16 56 26
Etter at jeg skrev bloggposten om ungdomsbedriften Blockwear som har laget en potensielt helseskadelig bokser som skal beskytte «understellet» mot ufarlig mobilstråling, har guttene selv respondert på spørsmål og kritikk fra både meg og mange andre via sin Facebookside.

(Les gjerne hva de har skrevet i sin helhet. Den samme meldingen sendt de meg også i en privat melding på Facebook.)

Jeg vil først si at jeg synes Blockwear-guttene håndterer kritikken på en grei måte. De svarer ordentlig og saklig, og det skal de ha ros for. Dessverre bommer de likevel grovt på en del punkter i sin forsvarstale, og det de skriver må anses som tåkelegging av de faktiske forhold.

De skriver bl.a.:

Klart testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant unge menn, men det har aldri vært grunnen til at vi har laget disse bokserne. Forskningen rundt eventuelle farer ved EM-stråling er omstridt, noe vi er fullstendige klare over – og, nei, vi kan faktisk ikke med 100 % sikkerhet si at det er dette som er grunnen til kreft. Men det vi med sikkerhet kan si er at man likevel kan gjøre noe for å være på den litt sikrere siden. Statens Strålevern sier også at man ikke vet med sikkerhet at stråling fra mobil og trådløse nettverk har negative konsekvenser. Men det har seg slik at vi ikke har hatt mobiltelefoner lenge nok til å kunne konkludere om konsekvensene på lang sikt. Statens Strålevern sier at man skal være påpasselig med mobilbruk og eksponeringen for stråling uansett, på lik linje med annen informasjon om strålevern generelt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap