Stikkord: <span>infeksjon</span>

Skjermbilde 2013 06 26 kl 12 58 57

Influensavaksinen er kanskje en av våre mest kontroversielle vaksiner. Det skyldes i all hovedsak at de færreste anser influensa som noen alvorlig sykdom det er verdt å bruke tid og penger på å vaksinere seg mot og stusser derfor på vaksineanbefalinger fra ulike hold. (For ordens skyld: norske myndigheter anbefaler ikke at alle vaksinerer seg mot sesonginfluensa, kun risikogruppene.) I tillegg kommer det triste forhold at 58 norske barn og unge sannsynligvis fikk narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix mot svineinfluensapandemien i 2009.

Det er selvsagt riv ruskende galt å sammenligne pandemivaksinen med sesonginfluensavaksinen, da disse produseres med litt ulike ingredienser og derfor virker på ulike måter i kroppen. Sesonginfluensavaksinen er også gitt i milliarder av doser over flere tiår uten alvorlige bivirkninger. Men for mange vil dette være «tekniske detaljer» de ikke forstår eller kjenner til, og de tror derfor all influensavaksine kan gi narkolepsi eller andre alvorlige bivirkninger. Det er feil. Vaksinen mot sesonginfluensa er helt trygg, og hvertfall mye tryggere enn å få influensa med tanke på ulike bivirkninger en influensainfeksjon i seg selv kan gi.

Skepsisen mot influensavaksine kan altså være stor. Jeg skal ikke gjenta meg selv i hvorfor det meste av kritikken mot pandemivaksinen var grunnløs og basert på misforståelser og kunnskapsløshet, det kan du lese mye om i for eksempel denne bloggposten og de andre jeg har skrevet om temaet. Derimot skal jeg kjapt trekke frem en studie som nylig ble publisert i PLOS ONE.

Forskere ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har nemlig gjort analyser av effekten til influensavaksinen i USA, og de legger frem interessante tall. Dette gjelder altså den vanlige sesonginfluensavaksinen, ikke pandemivaksinen. Forskerne analyserte data fra årene 2005 til 2011 som viste hvor mange amerikanere som ble syke og hvor mange som var vaksinerte. Deres beregninger viste da at vaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller i løpet av disse 6 influensasesongene. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa i samme periode.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det har vært mye diskusjoner omkring hvor trygg vaksinen for svineinfluensaen var og er. Mange mener den var alt for dårlig testet, og at risikoen for alvorlige bivirkninger har vært høy. I min bloggpost om vaksiner viser jeg at dette er en sannhet med store modifikasjoner, men få vaksinasjonsprogrammer har likevel vært så nøye oppfulgt av helsemyndighetene. De satte en svært lav terskel for innrapportering av bivirkninger, nettopp for å kunne fange opp eventuelle uforutsette bivirkninger så tidlig som mulig. Analyser verden over har også vist at vaksinen virkelig var trygg og at bivirkningene har vært som forventet, eller i noen tilfeller også lavere.

For å virkelig sette siste spiker i kisten ble det for en måneds tid siden publisert en studie i New England Journal of Medicine (NEJM). I denne studien har man sett på innrapporterte bivirkninger etter å ha vaksiner 90 millioner kinesere. Det er et så høyt antall at selv de sjeldneste bivirkninger burde tre tydelig frem i statistikken.

Metode

We designed a plan for passive surveillance for adverse events after immunization with the influenza A (H1N1) vaccine. Physicians or vaccination providers were required to report the numbers of vaccinees and all adverse events to their local Center for Disease Control and Prevention (CDC), which then reported the data to the Chinese CDC through the online National Immunization Information System’s National Adverse Event Following Immunization Surveillance System. Data were collected through March 21, 2010, and were verified and analyzed by the Chinese CDC.

Resultat

A total of 89.6 million doses of vaccine were administered from September 21, 2009, through March 21, 2010, and 8067 vaccinees reported having an adverse event, for a rate of 90.0 per 1 million doses. The age-specific rates of adverse events ranged from 31.4 per 1 million doses among persons 60 years of age or older to 130.6 per 1 million doses among persons 9 years of age or younger, and the manufacturer-specific rates ranged from 4.6 to 185.4 per 1 million doses. A total of 6552 of the 8067 adverse events (81.2%; rate, 73.1 per 1 million doses) were verified as vaccine reactions; 1083 of the 8067 (13.4%; rate, 12.1 per 1 million doses) were rare and more serious (vs. common, minor events), most of which (1050) were allergic reactions. Eleven cases of the Guillain–Barré syndrome were reported, for a rate of 0.1 per 1 million doses, which is lower than the background rate in China.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

I en komplisert verden selger enkle løsninger. Det er et faktum vi ettertrykkelig kan slå fast. Det gjelder også i medisinens verden. Ja, kanskje spesielt der. Når skolemedisinen ikke har svar, kommer sjarlatanene krypende som slanger i Edens Hage og lokker med glinsende, grønne epler. –Bare en liten bit, sier de, så blir du straks bedre! Det er enkelt, det er kjapt, og det er alltid fullstendig uten bivirkninger. Underbygget med en håndfull personlige suksesshistorier fra smilende idrettsutøvere man har sett på TV, virker behandlingen svært forlokkende for de desperate syke som er villige til å forsøke alt for å bli bedre.

ME/CFS

En sykdom vi stadig hører mer om er ME (myalgisk encefalopati), også kjent som Kronisk utmattelsessyndrom eller CFS (Chronic fatigue syndrome). Sykdommen har vært kjent siden 50-tallet som muskelsmerter og inflammasjon i hjernen og ryggmargen, men er ofte brukt som en paraplydiagnose som omfatter flere lignende lidelser som alle kjennetegnes av langvarig slapphet/tretthet, hodepine, smerter i ledd og andre mer eller mindre definerbare symptomer. Diagnosen er ikke per i dag basert på biologiske markører eller objektive tester, men heller på å ekskludere andre faktorer til man står igjen uten annen forklaring enn at man kaller det ME/CFS.

Man får likevel ikke diagnosen ME/CFS ved å føle seg slapp i et par uker. Diagnosen krever at en del spesifikke kriterier oppfylles:

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 11.34.33.png

Vondt i viljen?

Det har vært en omstridt diagnose, fordi mange har hevdet at den er av rent psykologisk art. Og under paraplyen «kronisk utmattelsessyndrom» har nok også mange som lider av alt fra depresjoner, generell slapphet, og folk som har «møtt veggen», blitt plassert. Men de siste 20 år har det blitt utført omfattende forskning med over 5000 studier, hvorav 300 publisert i de mest anerkjente fagtidskrifter, som viser at lidelsen kan knyttes til en mengde ulike biologiske markører som kan identifiseres i kroppen hos den syke. Dette foredraget oppsummerer forskningen på området bra og anbefales for de som interesserer seg for ME/CFS.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap