Stikkord: influensa

Skjermbilde 2013 06 26 kl 12 58 57

Influensavaksinen er kanskje en av våre mest kontroversielle vaksiner. Det skyldes i all hovedsak at de færreste anser influensa som noen alvorlig sykdom det er verdt å bruke tid og penger på å vaksinere seg mot og stusser derfor på vaksineanbefalinger fra ulike hold. (For ordens skyld: norske myndigheter anbefaler ikke at alle vaksinerer seg mot sesonginfluensa, kun risikogruppene.) I tillegg kommer det triste forhold at 58 norske barn og unge sannsynligvis fikk narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix mot svineinfluensapandemien i 2009.

Det er selvsagt riv ruskende galt å sammenligne pandemivaksinen med sesonginfluensavaksinen, da disse produseres med litt ulike ingredienser og derfor virker på ulike måter i kroppen. Sesonginfluensavaksinen er også gitt i milliarder av doser over flere tiår uten alvorlige bivirkninger. Men for mange vil dette være «tekniske detaljer» de ikke forstår eller kjenner til, og de tror derfor all influensavaksine kan gi narkolepsi eller andre alvorlige bivirkninger. Det er feil. Vaksinen mot sesonginfluensa er helt trygg, og hvertfall mye tryggere enn å få influensa med tanke på ulike bivirkninger en influensainfeksjon i seg selv kan gi.

Skepsisen mot influensavaksine kan altså være stor. Jeg skal ikke gjenta meg selv i hvorfor det meste av kritikken mot pandemivaksinen var grunnløs og basert på misforståelser og kunnskapsløshet, det kan du lese mye om i for eksempel denne bloggposten og de andre jeg har skrevet om temaet. Derimot skal jeg kjapt trekke frem en studie som nylig ble publisert i PLOS ONE.

Forskere ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har nemlig gjort analyser av effekten til influensavaksinen i USA, og de legger frem interessante tall. Dette gjelder altså den vanlige sesonginfluensavaksinen, ikke pandemivaksinen. Forskerne analyserte data fra årene 2005 til 2011 som viste hvor mange amerikanere som ble syke og hvor mange som var vaksinerte. Deres beregninger viste da at vaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller i løpet av disse 6 influensasesongene. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa i samme periode.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 16 03

Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.

Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:

1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:

I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

I svært/ganske stor grad: 46 prosent

Hverken stor eller liten grad: 25 prosent

I svært/ganske liten grad: 25 prosent

Ikke sikker: 4 prosent

Kilde: Respons analyse

Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.

Ser vi derimot på den faktiske rapporten «Helsemyndighetene og vaksinering» så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:

Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.

Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 38 08

Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Istock 000018135010small 34514804741c6700f08965bc3cc672009956b430 s6 c10En av de vanligste innvendinger mot vaksiner fra de argeste motstandere er at det er en konspirasjon mellom legemiddelprodusenter og myndigheter for å tjene penger. Under pandemien så vi eksempelvis en utbredt påstand om at Norge valgte GlaxoSmithKline (GSK) som leverandør av pandemivaksinen Pandemrix fordi det norske petroleumsfondet eier aksjer i GSK og at vi derfor hadde direkte økonomisk utbytte av å velge denne leverandøren, uavhengig av vaksinens trygghet og effekt.

Dette er selvsagt ikke korrekt, noe jeg har utdypet i denne bloggposten. De gjennomsiktige og åpne vaksineanbud med etterfølgende klagemuligheter fra konkurrenter gjør at en slik favorisering ville være umulig. I tillegg velger Norge vaksiner fra flere ulike produsenter hele tiden, så det finnes ingen fornuftig økonomisk grunn til at vi i 2009 skulle velge GSK ettersom dette var en vaksine som bare ble brukt én gang og de relative inntektene dermed ville være marginale.

I tillegg er det en misforståelse at det er så enormt med penger i vaksiner. Det vil si, selvsagt er det mye penger i vaksiner, men det er relativt sett lite sammenlignet med medisiner og andre helseprodukter som legemiddelindustrien selger. Det har jeg også skrevet om i nevnte bloggpost, men la oss se litt nærmere på det, fordi parallellt med påstanden om vaksinegullgruven så hevdes det at en bedre forebygging mot influensa enn vaksiner er vitamin D. Det finnes forskning som tyder på at nivået av vitamin D i blodet kan være en faktor som avgjør hvor utsatt man er for infeksjoner i øvre luftveier (forkjølelse, influensa etc), men forskningen spriker veldig her. Noen studier tyder på at det å ta tilskudd av vitamin D kan beskytte mot influensa, mens andre ikke finner noen effekt av dette. Ingen studier viser at vitamin D beskytter bedre enn vaksine, langt derifra.

Men hva ville legemiddelprodusentene være best tjent med rent økonomisk? At folk flest valgte å vaksinere seg mot influensa, eller at de kjøpte vitaminer og proppet i seg? Hvis legemiddelindustrien og myndighetene lurer oss til å tro at vaksiner er så ufarlige og effektive bare for å tjene mye penger, så må vel dette også reflekteres i deres årsregnskap. Vel, da kan det være interessant å kikke på disse årsregnskapene heller enn å bare spekulere. Her er noen oversiktstall fra 2011-rapporten fra GlaxoSmithKline:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2013 01 07 kl 00 26 59

Vaksinemotstander Dag Fallet er misfornøyd med at jeg har blogget om effekten av influensavaksinen, og i sin egen blogg tar han til motmæle. Han viser til samme Cochrane-review som meg og skriver:

Så er det da noe poeng for en frisk voksen person å vaksinere seg mot influensa?:

“The results of this review seem to discourage the utilisation of vaccination against influenza in healthy adults as a routine public health measure.”

Men, da vil vi få argumentet at vi bør vaksinere oss for å beskytte andre. Cochrane har følgende å si om den saken, noe som medfører det argumentet faller helt bort:

“There is no evidence that they affect complications or transmission.”

Så da står man igjen med spørsmålet, skal jeg vaksinere meg og satse på at jeg blir den ene av 100 som vaksinen funker for, eller skal jeg satse på andre løsninger.

Her tror han at han er uenig med meg og har avslørt at jeg tok feil, men hvis man ser på hva jeg selv skriver så forvrenger han sannheten som vanlig. Jeg skrev i min bloggpost:

Det de skriver her er at selv om vaksinen har en beskyttende effekt på rundt 75% hvis virustypen i vaksinen matcher den som er i omløp (sesonginfluensa), så har det å vaksinere befolkningen liten effekt på antall dager sykefravær, sykehusinnleggelser, dødsfall og spredning av sykdommen.

Altså i praksis det samme. Det Cochrane-analysen sier er at vaksinen er svært effektiv på individnivå, noe som betyr at hvis du er i en risikogruppe bør du ta den. Men det har lite hensikt å rutinemessig massevaksinere alle. Det er ikke fordi vaksinen ikke virker, men fordi bare en liten prosentandel av befolkningen blir smittet av influensa, og den totale effekten vil derfor være liten. Myndighetene anbefaler normalt sett ikke alle friske voksne nordmenn å vaksinere seg mot sesonginfluensa, og er derfor helt på linje med studien Fallet viser til. Uten at han helt synes å forstå det selv.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Det er farlig når skillet mellom redaksjonelt innhold og søppel som dette er så utydelig. Når folk tror at dette er en avisartikkel gir det teksten et mye større grad av troverdighet enn det burde ha. Det er et under at ikke redaksjonen i Romerikes Blad har fjernet dette innlegget, for som vi skal se er det feilinformasjon fra begynnelse til slutt.

La meg plukke det fra hverandre punkt for punkt. Artikkelforfatter May-Harriet Seppola skriver:

Det ble nylig påvist levende H5N1-virus, eller fugleinfluensa i vanlige influensavaksiner, etter å ha blitt testet ved tyske, tsjekkiske og slovenske labotratorium.

Vaksinene kommer fra den amerikanske legemiddelgiganten Baxter. Vaksinene skulle distribueres til 18 land. H5N1 er den farlige utgaven av fugleinfluensa som smitter mellom mennesker, med en dødelighet på over 60 %.

*Baxter nektet å kommentere funnet i begynnelsen, fordi det var snakk om ”forretningshemmeligheter”, men etter massivt press gikk de ut og sa at rene H5N1-virusbeholdere ble sendt ut ved en feiltagelse. *

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

3871 10151369260786131 2001111123 nHøsten 2012 støtte jeg på en historie som ble delt mye på Facebook. Nå som saker om influensa fyller nettavisene har den dukket opp igjen. Det er en lang tekst, og jeg siterer bare noen relevante utdrag, men du kan lese hele teksten for eksempel her.

I 1919 mens influensaen tok livet av 40 millioner mennesker, var det en lege som reiste rundt og besøkte så mange gårder som mulig for å se om han kunne bidra til å bekjempe sykdommen. Mange bønder og deres familier hadde fått sykdommen, og mange døde.

På sin reise traff legen en bonde som til hans overraskelse var frisk og rask, og det var også hans familie. Når legen spurte hva denne bonden gjorde forskjellig fra andre svarte bondekona at hun hadde lagt en skrellet løk på en skål i hvert rom i huset (det var trolig bare to rom den gang). Legen trodde ikke det han hørte, og spurte om han kunne få en av løkene for å se på den under mikroskop. Han fikk med seg en, og under mikroskopet oppdaget han influensavirus i løken. Åpenbart hadde den absorbert viruset, og med det holdt familien frisk.

Nåja, jeg hørte denne historien hos min frisør. Men hun fortalte også at for mange år siden fikk mange av hennes ansatte influensa, og også mange av hennes kunder. Året etter plasserte hun flere boller med løk rundt om i lokalet, og til hennes store forundring, ingen av hennes ansatte ble syke. Dette må virke! Vi gjorde det forrige år, og ingen av oss fikk influensa.

[…]

En annen ting å tenke på… Mange ganger får vi magetrøbbel og vet ikke helt hvorfor. Kanskje er det løken som er problemet! De absorberer bakterier og dette er årsaken til at de holder oss friske fra forkjølelser og influensa. Men også nettopp av denne grunn skal vi ikke spise løk som har vært oppskåret en stund! Rester av kuttet løk er giftig for oss!

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Jeg har lagt ned ufattelig mange timer i å grave meg gjennom dokumenter og informasjon rundt svineinfluensa og massevaksinasjonen i 2009, og skrevet en rekke bloggposter om dette som du kan lese her. Derfor er det gledelig å se at nå som denne saken atter en gang er aktuell så fører en del søketreff til bloggen min.

I går var eksempelvis dette status:

Skjermbilde 2013 01 03 kl 11 44 58

Ser man på alle søk, også de med under 6 treff, på ord i ulike kombinasjoner relatert til influensa og vaksiner, så fikk jeg totalt sett noen hundre slike søketreff inn i bloggen min i går. Det håper jeg bidrar til å rydde opp i noen av mytene, feilinformasjonen og faktafeilene som spres av en del andre blogger – og dessverre også media.

IT/Internett Skepsis Vitenskap

En kjapp bloggpost på tampen av året for å lire av meg noe aggressjon mot uvitenheten. I det siste har svineinfluensaen blitt et aktuelt tema igjen etter at vi har sett en del sykehusinnleggelser, såvel som et dødsfall av en ung gutt, av barn med svineinfluensa. I den anledning la jeg ut en artikkel på Facebook om dette dødsfallet, og i diskusjonsfeltet under dukket det opp en «venn av en venn» med følgende kommentar:

Man ser jo i ettertid at helsemyndighetene går ut og sier at vaksinen sannsylig ikke burde vært gitt til de under 18 år. I land med mindre bivirkninger enn Norge er som regel en annen vaksine en Pandemrix gitt. I Sveits bla ble ikke denne gitt til gravide, noevi i Norge anbefalte. Grunnen til at Pandemrix ble gitt i Norge er vel at AS Norge gjennom oljefondet er en av de største aksjnærene i Glaxo Smith Kline, utvikler av vaksinen. Ett firma som forøvrig har fått legemiddelhistoriens største bot, 3 milliarder dollar for svindel og juks. Og når produsenten frasier seg ansvaret for eventuelle bivirkninger, burde vel en klokke ringt, men neida….kjør på. Av alle de som sliter med senvirkninger av vaksinen, så har heldigvis barna med narkolepsi fått tilbud om erstatninger(kun fordi Sverige og Finland har gjort det før oss), men hva hjelper dette for ett ødelagt liv. Alle andre avvises blankt av leger som aldri har sett deg, eller pratet med deg. Alt som tilfeldigheter i tid…….Stole på at helsemyndighetene tar ansvar?

Her oppsummerer han kjapt noen av de mest vanlige argumenter mot massevaksineringen. Argumenter som utelukkende er basert på uvitenhet og simplistisk tenking. Jeg lirte kjapt av meg følgende svar:

Dette er tull. Myndighetene har IKKE sagt at vaksinen ikke burde vært gitt til de under 18 år. De har sagt at i lys av det vi nå vet, så ville man i dag ikke gitt vaksinen til de under 18, men det visste man ikke i 2009, og dermed blir den påstanden helt absurd.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

FluzoneEn type melding som har preget oppdateringer i de sosiale medier de siste par ukene er folk som klager over at de ligger syke med influensa. Og de har all min sympati. Influensa er noe herk. Jeg er en av dem som blir rammet hardt av influensa. En uke liggende strak ut med høy feber, smerter og generelt ubehag. I tillegg har jeg et sett med pusteorganer som ikke er så glade i luftveisinfeksjoner, og jeg ender opp med 4-6 uker astmalignende tilstand etter en runde med sykdom. Det er ikke noe særlig.

Siden 1999 har jeg drevet eget IT-firma, og i en periode var jeg mer eller mindre alene om den faglige driften av selskapet. Det betydde at jeg ikke hadde tid til å bli syk. Å ligge en uke uten å kunne gjøre noe som helst var rett og slett ikke akseptabelt, så for rundt seks år siden tok jeg til fornuften og vaksinerte meg mot influensa. Det har jeg gjort hvert år siden den gang, og jeg har ikke hatt influensa siden.

Det er de best investerte 150 kroner og 30 minutter jeg gjør hvert år.

Ikke alle rammes like hardt av influensa som jeg gjorde. Min eks-kone var av typen som bare ble litt slapp en dag, og så var hun ferdig. Min datter har det likedan, virker det som. Jeg kjenner også andre som har det slik. Noen får det også bare en sjelden gang, langt i fra hvert år, heldiggrisene. Men er du som meg, som får influensa hardt og årlig, anbefaler jeg vaksine, selv om du kanskje ikke er i noen risikogruppe for øvrig. Hvorfor lide og bidra til å belaste dine omgivelser og risikere å smitte andre hvis du så enkelt kan unngå det?

Virker vaksinen?

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det finnes de som spiller jevnlig på Lotto. Bruker store summer i løpet av livet sitt. Leverer kuponger uke etter uke, i håp om å en dag vinne Den Store Premien. Den som vil gjøre det hele verdt det. Men de vinner aldri. Pengene strømmer bare en vei. Ut av lommeboka. Ut av banken. Inn i et sort hull. Den Store Gevinsten viser seg aldri.

Jeg har ikke for vane å spille Lotto, fordi jeg vet så alt for godt hvor dårlige oddsene er for å vinne. Det er rett og slett fullstendig irrasjonelt å kaste penger ut av vinduet på den måten. Men denne uken valgte jeg likevel å investere 3000 kroner i et spill som er så mye viktigere. Spillet om livet.

321098 10150402786380861 708905860 10330080 540610675 nJeg deltok ikke i en runde russisk rulett. Nei. Jeg gikk derimot til fastlegen min og sa at jeg ville bestille HPV-vaksine til meg selv. Vaksine mot virusene ved navnet HPV, som er mest kjent for å gi kreft i en kroppsdel jeg slettes ikke har, livmorhalsen. Så hvorfor i all verden skulle jeg finne på å ta denne vaksinen? Er ikke det å kaste penger ut av vinduet? Kanskje. Men det er likevel uendelig mye mer fornuftig enn å tippe Lotto. Mer om det snart.

Jeg bestilte samtidig influensavaksine, en vaksine jeg har tatt de fem siste år og som er de beste investerte 150 kroner jeg gjør i løpet av året. Den vaksinen har spart meg for en uke elendighet med 1-2 mndr etterfølgende astmalignende ettervirkninger som gjør at jeg nesten ikke kan gå opp en liten trapp uten å hive etter pusten. Og influensaen rammer meg hardt. Mann, vet du. Men mer enn det. Influensa er noe dritt, og det å slippe en uke med 40 i feber, oppkast, hodepine, dårlig mage, vondt i hele kroppen, og en generell følelse av å helst ville dø for å få det hele overstått, er definitivt en fantastisk effekt av den lille vaksinen som er billig og kjapp å ta.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Det har vært mye diskusjoner omkring hvor trygg vaksinen for svineinfluensaen var og er. Mange mener den var alt for dårlig testet, og at risikoen for alvorlige bivirkninger har vært høy. I min bloggpost om vaksiner viser jeg at dette er en sannhet med store modifikasjoner, men få vaksinasjonsprogrammer har likevel vært så nøye oppfulgt av helsemyndighetene. De satte en svært lav terskel for innrapportering av bivirkninger, nettopp for å kunne fange opp eventuelle uforutsette bivirkninger så tidlig som mulig. Analyser verden over har også vist at vaksinen virkelig var trygg og at bivirkningene har vært som forventet, eller i noen tilfeller også lavere.

For å virkelig sette siste spiker i kisten ble det for en måneds tid siden publisert en studie i New England Journal of Medicine (NEJM). I denne studien har man sett på innrapporterte bivirkninger etter å ha vaksiner 90 millioner kinesere. Det er et så høyt antall at selv de sjeldneste bivirkninger burde tre tydelig frem i statistikken.

Metode

We designed a plan for passive surveillance for adverse events after immunization with the influenza A (H1N1) vaccine. Physicians or vaccination providers were required to report the numbers of vaccinees and all adverse events to their local Center for Disease Control and Prevention (CDC), which then reported the data to the Chinese CDC through the online National Immunization Information System’s National Adverse Event Following Immunization Surveillance System. Data were collected through March 21, 2010, and were verified and analyzed by the Chinese CDC.

Resultat

A total of 89.6 million doses of vaccine were administered from September 21, 2009, through March 21, 2010, and 8067 vaccinees reported having an adverse event, for a rate of 90.0 per 1 million doses. The age-specific rates of adverse events ranged from 31.4 per 1 million doses among persons 60 years of age or older to 130.6 per 1 million doses among persons 9 years of age or younger, and the manufacturer-specific rates ranged from 4.6 to 185.4 per 1 million doses. A total of 6552 of the 8067 adverse events (81.2%; rate, 73.1 per 1 million doses) were verified as vaccine reactions; 1083 of the 8067 (13.4%; rate, 12.1 per 1 million doses) were rare and more serious (vs. common, minor events), most of which (1050) were allergic reactions. Eleven cases of the Guillain–Barré syndrome were reported, for a rate of 0.1 per 1 million doses, which is lower than the background rate in China.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap