Stikkord: <span>Irak</span>

Skjermbilde 2015 08 07 14 54 51

Finansnestor Jan Petter Sissener trør til med en bloggpost som ville gitt meg bakoversveis hadde jeg ikke barbert hodeskallen min jevnlig.

I bloggposten skriver han:

Om 24 dager går kanskje verdens mest lukrative pengestøttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste får tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig før 1. september.

Jeg har hørt denne påstanden bli fremmet flere ganger, og formuleringen gir inntrykk av at en flyktning som søker om hjemreisestøtte innen 1. september får 330 000 kroner med seg på turen.

Slik er det selvsagt ikke. Sissener utdyper lenger nede i teksten at dette beløpet gjelder for en familie på fem, ikke per person, men det er flere problemer enn bare det i uttalelsen hans.

Fordelingen i praksis er som følger:

Skjermbilde 2015 08 07 13 37 08

Og fordelingen skjer på følgende vis:

  • Du kan få 30 000 kroner i kontanter. Dette er 20 000 kroner mer enn tidligere.
  • Støtte til arbeidsformidling, opplæring, næringsetablering, skole eller utdanning til en verdi av 25 000 kroner.
  • I tillegg kan du søke International Organization for Migration (IOM) om bostøtte på inntil 3 000 US dollar etter at du har kommet til Irak.
  • Er du mellom 18 og 23 år kan du også få betalt utdanning eller arbeidstrening i Irak i inntil 6 måneder (VTY) til en verdi av 1 200 dollar.
  • Barnefamilier kan få 10 000 kroner ekstra per barn. Dette gjelder uavhengig av om de søker før eller etter utreisefristen.

Totalt kan dette altså hypotetisk sett bli kr 330 000 om et foreldrepar har tre barn under 18 år og får innvilget maks støtte fra alle parter.

Men hver av de voksne får bare 30 000 kroner i kontanter – når de lander i Irak. Øvrig støtte gis kun ved egne søknader og utbetales ikke direkte til personen selv. Knut Henrik Berntsen i UDI forklarer (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden

En god artikkel om virkeligheten bak krigen i Irak:

Civilians and combatants, in the eyes of the beleaguered troops, merge into one entity. These civilians, who rarely interact with soldiers or Marines, are to most of the occupation troops in Iraq nameless, faceless, and easily turned into abstractions of hate. They are dismissed as less than human. It is a short psychological leap, but a massive moral leap. It is a leap from killing — the shooting of someone who has the capacity to do you harm — to murder — the deadly assault against someone who cannot harm you.

The war in Iraq is now primarily about murder. There is very little killing. The savagery and brutality of the occupation is tearing apart those who have been deployed to Iraq. As news reports have just informed us, 115 American soldiers committed suicide in 2007. This is a 13 percent increase in suicides over 2006. And the suicides, as they did in the Vietnam War years, will only rise as distraught veterans come home, unwrap the self-protective layers of cotton wool that keep them from feeling, and face the awful reality of what they did to innocents in Iraq.

American Marines and soldiers have become socialized to atrocity. The killing project is not described in these terms to a distant public. The politicians still speak in the abstract terms of glory, honor and heroism, in the necessity of improving the world, in lofty phrases of political and spiritual renewal. Those who kill large numbers of people always claim it as a virtue. The campaign to rid the world of terror is expressed within the confines of this rhetoric, as if once all terrorists are destroyed, evil itself will vanish.

The reality behind the myth, however, is very different. The reality and the ideal tragically clash when soldiers and Marines return home. These combat veterans are often alienated from the world around them, a world that still believes in the myth of war and the virtues of the nation. They confront the grave, existential crisis of all who go through combat and understand that we have no monopoly on virtue, that in war we become as barbaric and savage as those we oppose.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Politikk Samfunn og verden

Takk Ron Paul. Fuck you Giulliani.

Media Politikk Samfunn og verden