Stikkord: <span>journalister</span>

Screenshot 2014 12 05 19 05 18

Min datter Maya er 7 år. For noen dager siden kom hun med følgende hjertesukk til sin mor:

«Mamma, nå som jeg tross alt går i andre klasse synes jeg det er på tide at dere slutter å si til meg at tannféen og julenissen finnes.»

Hun har visst lenge at de bare er oppspinn og fantasi, men nå gidder hun ikke være med på leken lengre. En andreklassing bør tross alt ikke måtte nedverdige seg til å høre på sånt vrøvl.

Det har hun helt rett i. Det er ingen grunn til at vi skal fornærme hennes intelligens på den måten.

Inspirert av min kloke datter vil jeg derfor også komme med mitt lille hjertesukk. Denne gangen rettet til den norske pressen:

«Journalister og redaktører, nå som vi tross alt lever i 2014 synes jeg det er på tide at dere slutter å si til meg at klarsynte finnes.»

Jeg blir helt matt av å lese ordet klarsynt i media. Selv om mange journalister er blitt flinke til å skrive «selverklærte klarsynte» eller tilsvarende vendinger for å vise at det er snakk om en subjektiv påstand, ikke et faktum, så blir jeg matt. Matt fordi man burde ikke trenge å nevne konseptet klarsyntet i det hele tatt. Det er vrøvl. Fiksjon. Selvbedrag og lureri. Voksne mennesker skal virkelig ikke trenge å forholde seg til slike fantasier når de leser nyheter.

Det finnes ingen klarsynte. Det kan vi slå fast med sikkerhet. Når det gjelder ideer om synske, dyretolker og fjernhealere, så føler jeg ikke noe behov for å ikle meg den ydmyke hatten og late som om vi ikke kan vite.

Jeg gjør ikke det når jeg snakker om tannféen. Jeg gjør ikke det når jeg snakker om enhjørninger. Jeg gjør ikke det når jeg snakker om spøkelser. Da sier jeg det som det er. De finnes ikke. Det vet vi. Case closed. Så hvorfor i all verden skulle jeg plutselig være mer ydmyk når jeg uttaler meg om noe som er enda mindre sannsynlig enn at det finnes enhjørninger?

Les resten av denne bloggposten »

Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Dagbladet slår i dag til med ukens mest spekulative overskrift:

Skjermbilde 2012 09 30 kl 13 38 27

Hva tenker du når du leser dette? Min første innskytelse er at Henning Hauger hadde et skadet ben og at møtet med denne tyske «mirakeldoktoren» helbredet ham.

I starten av artikkelen kan vi også følgende:

Men oppholdet i Tyskland ble ikke helt som han drømte om. Smerter i lysk og mage satte ham på sidelinja, og nå er Hauger lånt ut til Lillestrøm.

– Jeg er helt skadefri, sier han utenfor garderoben på Åråsen etter 0-0 mot Viking i går.

Hauger var ute av stand til å spille fotball, men er nå helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Vi må vel anta at denne tyske «mirakeldoktoren» altså helbredet Hauger med sine kontroversielle metoder? Det høres slik ut, ikke sant? Hauger beskriver seansen slik:

– Han satt og kjente på meg. Det var av litt spesiell karakter. Han lukket øynene sine og lagde show. Jeg vet ikke helt hva han drev med. Men han levde seg tydeligvis inn i musklene.

Mystisk og fascinerende. Hva er det denne mirakeldoktoren gjør som ikke moderne legevitenskap vet om? Ikke så mye åpenbart, for halvveis ned i teksten får vi høre hvordan det egentlig gikk:

– Det var litt spesielt. Men jeg vil ikke si at han var en mirakelmann. Jeg ble sendt videre til en annen lege som opererte meg. Men problemene dukket opp igjen. Så ble jeg sendt til en ny lege. Og etterpå har det gått greit.

Vent litt, hva? Historien som starter så lovende om denne tyske mirakeldoktoren som har helbredet et lass kjente fotballspillere og som denne norske spilleren også oppsøkte viser seg å være en historie om at god, gammeldags legevitenskap gjorde ham frisk?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Jeg slenger inne på Facebook-siden til Vaksineaksjon.no for å kunne debattere vaksiner i ny og ne, og dermed mottar jeg også fellesmeldinger som sendes ut. Nå nettopp poppet denne inn:

Trenger 3 psykofarmaka ofre for et intervju med et betydelig tidsskrift – Haster

Trenger 3 kvinner i alder av 25 – 70 som har en sterk historie med erfaring av psykofarmaka medisinering og bivirkninger, ødelagte liv etc.

Det er en journalist med god bakgrunn som vil skrive. Når slike ting kommer opp er det viktig å agere så jeg håper på hurtig tilbakemelding, jeg har en allerede, men trenger 3 til.

Om flere enn dette melder seg kan det hende de kjører en stor sak på det.

Journalisten har lest boken til John Virapen. Send mail til [email protected]

MVH
Kjetil Dreyer

Mannen bak Vaksineaksjonen.no driver også altshop.no, og har etter eget sigende forkastet vitenskapen og statistikker fordi anekdoter han har hørt gjør at han bare vet vaksiner er farlige. Post hoc ergo propter hoc.

Vaksinemotstanderne og homeopatene er også veldig ivrige på å fortelle hvor ille det er at vaksineprodusenter vil tjene penger på vaksinene sine (en delvis berettiget kritikk absolutt), men glemmer samtidig å ta innover seg at de selv alle har en egeninteresse av å skape vaksinefrykt. Både Dreyer, som på Facebook markedsfører sølvvann, videoer, bøker og foredrag gjennom altshop.no hele tiden, og homeopatene, som alle er avhengige av vaksinefrykt og mistillit til helsevesenet for å opprettholde kundemassen sin, har direkte økonomiske interesser i å spre sin anti-vaksine- og anti-legemiddel-propaganda. Det gjør at man ved å følge deres eget resonnement ikke kan ta noen av deres påstander for god fisk, akkurat slik som de mener vi må anta Big Pharma lyver til oss for å tjene penger.

Fot. Kule. Ouch!

Meldingen fra Dreyer viser atter en gang hvor mektige anekdoter er. Journalister vil ikke skrive om den kinesiske studien som viste at bivirkninger etter å ha vaksinert 90 millioner kinesere med H1N1-vaksine var minimal, men leter heller opp enkeltindivider som påstår, sannsynligvis uten dokumentasjon, å ha blitt skadet av vaksiner eller «skolemedisinen». Det er en grotesk virkelighetsfordreining.

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis

Debbie Nathan skrev i fjor sommer i sin blogg om at hun mente journalister burde ha rettslig immunitet til å oppsøke og undersøke barneporno som en del av sitt arbeide. Hun har i mine øyne svært mange gode poeng, bl.a:

I’m worried that the government has declared an entire field of law enforcement and public policy off-limits from empirical critique by academia and the fourth estate. I want a process that allows non-governmental investigators and journos to be vetted and qualified as child-porn researchers. I’m not sure who would do the vetting or what the criteria would be. Neither is Penn State’s Jenkins. Still, says Jenkins, if front-line research and reporting remains prohibited, “if there’s no garbage filter, no independent means for checking, verifying or criticizing the government, that’s very worrisome. As an analogy, just imagine if every word we knew about terrorism came from the FBI or the White House.”

Jeg tør ikke tenke på det en gang. Når vi vet hvordan Bush og co har fortiet og manipulert fakta om global oppvarming, evolusjon osv, så ser vi hvor viktig det er med en aktiv presse som kan rette et kritisk søkelys på den informasjonen folket serveres av myndighetene. Vi ser eksempler på det samme når det gjelder barneporno og pedofile overgripere også fra norske og europeiske myndigheter.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

En av hovedargumentene for å forby besittelse av barneporno, selv om den er anskaffet på ikke-kommersielt vis, er at ethvert slikt bilde er dokumentasjon av overgrep og offeret lider så lenge bildene eksisterer. Dette gjelder (juridisk sett) selv om bildet er tatt av barnet selv, eller kanskje av barnets mor til familiealbumet som minne om deilige dager på stranda i syden.

Så hva er da dette?

En 12 år gammel gutt utførte et drap på vegne av Taliban, og hele verdens medier gjengir saken med bilder av guttens ansikt og hans fulle navn.

I hvilken grad er denne gutten ansvarlig for sine egne handlinger? Hva er forskjellen på en 12 år gammel gutt som «frivillig» stiller opp på nakenbilder, hvorpå bildene forbys på strengeste måte etter norsk lov, og denne Taliban-gutten? Hvorfor reagerer ingen på dette? Fordi han er muslim? Fordi han er involvert i terrorisme, og da mister man automatisk retten til alt personvern?

Dette er hykleri på høyeste nivå. De samme som argumenterer for at barneporno må være forbudt å se/oppbevare pga lidelsen det påfører den avbildede, skriker aldri opp og krever lovendring i situasjoner som dette. Og denne saken er egentlig verre, fordi her er barnet både offer og overgriper, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for han i ettertid enn om han bare var uskyldig offer. Hvordan kan da de samme journalister som henger ut og fordømmer såkalte pedofile fordi de har barneporno på sin PC, samtidig stå for at bilder av denne gutten kommer på trykk? Forstå det den som kan.

Media Politikk Samfunn og verden

I juli skrev jeg en kritisk artikkel til måten Internet Watch Foundation overdriver og gir et falskt bilde av hvor utbredt barneporno er på Internett. IWF feiret nylig 10-årsjubileum, og har i den sammenheng gått ut med følgende gulrot til ukritiske medier:

More than 30,000 websites containing child pornography have been removed in the last 10 years, new figures show.

Skremmende tall, men neppe sant. Leser man rapporter som kritiske journalister, jurister og forskere har gjort omkring barneporno de siste 10-15 år, så er alle enige i at barneporno er et ekstremt oppblåst fenomen. Reell barneporno, slik de fleste ser for seg dette, er tilnærmet ikke-eksisterende. Det meste av det som finnes er erotiske bilder produsert på 60-70-tallet, før dette ble ulovlig. Av nyere materiale er det svært lite som kan klassifiseres som porno i det hele tatt. Det aller, aller meste dreier seg om bilder av naturister, unge modeller, kunst osv, eller materiale tenåringer har produsert av seg selv.

Tenk alle de millioner av lettkledde bilder tenåringer legger ut av seg selv på MySpace, deiligst.no, Blink osv. Når bildene ligger på personens egen profil virker de harmløse. I det politiet finner de samme bildene på harddisken til en mistenkt «pedofil», er det barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet