Stikkord: <span>juks</span>

Screenshot 2015 01 12 14 29 07

Caroline Berg Eriksen, a.k.a. «Fotballfrue», er Norges mest leste blogger. Det er en tittel man ikke får gratis. Er man mye synlig på nett, får man ekstremt mye dritt.

Jeg har selv smakt på noe av det, men hver gang det stormer rundt Eriksen tenker jeg at det må være forjævlig å være henne akkurat da.

Samtidig har hun gjort seg fortjent til mye av kritikken. Bildemanipuleringen syntes jeg var særdeles trist. Hennes, og ektemannen Lars-Kristians, tidligere reaksjoner på kritikk, har vært tidvis patetisk. Og dette kommentarfusket er totalt uakseptabelt.

Jeg ble selv tipset om kommentarfuskingen fra flere hold for noen dager siden, men fordi jeg var opptatt med min datters bursdagsfeiring i helgen, rakk jeg ikke å se på det. Da hverdagen kom, hadde driten allerede truffet viften, og saken var ute i media. Jeg ønsket ikke selv å blogge om det før jeg hadde fått sjekket om påstandene var korrekte, og gitt Lars-Kristian Eriksen muligheten til å komme med sin forklaring. Det rakk jeg altså aldri.

Men nå som saken er ute, og Eriksene har innrømmet kommentarjukset, gjør jeg meg noen tanker om det å være mye lest blogger og ansvaret det medfører. Det er nemlig en stor ulempe med å få mange lesere, og det er at man ikke lenger klarer å følge opp kommentarfeltet.

Slik jeg forstår Lars-Kristian, så har han lest det meste, eller alt, av kommentarer i konas blogg, og han har hyppig gått inn i debattene. Det synes jeg er prisverdig. Det beundrer jeg ham for. Selv har jeg i stor grad kapitulert.

En av tingene jeg fikk mye skryt for tidligere var nemlig at jeg var så aktiv i kommentarfeltet mitt selv. At jeg tok meg tid til å debattere med folk der. Det må jeg bare innrømme at jeg er blitt dårligere til. Enkelte bloggposter kan gi flere hundre kommentarer på en dag, og da har jeg ikke mulighet til å hverken lese eller svare på dem. Jeg er nødt til å fokusere på å ha overskudd til å blogge i det hele tatt, og skal jeg sitte døgnet rundt og følge med i kommentarfeltene eller hva folk mener om meg rundt omkring på nettet, ville jeg aldri hatt energi eller psyke til å blogge mer.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Kortpost Personlig

Saltklypa logo 300x300Utøver legemiddelprodusenter uheldig og kanskje til og med ulovlig press på norske leger? Kan vi stole på den informasjonen vi får fra legene våre? Hvordan er situasjonen i Norge sammenlignet med andre land? Hva skjer om et legemiddelselskap avsløres i å ha markedsført medisiner ulovlig? Og hvordan er lovverket og reguleringene rundt legemidler sammenlignet med kosttilskudd og alternativ behandling?

Nyeste episode av Saltklypa er i sin helhet viet disse og flere kritiske spørsmål rundt legemiddelindustrien, og vi har med oss lege og spesialist i allmennmedisin Pernille Nylehn for å snakke om dette.

Du kan lytte til episoden her eller abonnere på Saltklypa på iTunes ved å gå hit.

Følg også gjerne Saltklypas Facebookside her.

Politikk Skepsis Vitenskap

I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger («Lillian») inn følgende argument:

I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et videnskapelig, dobbel-blind-forsøk ved Wye College – en del av London Univerity. Han hadde en 70% suksessrate på å avgifte forgiftede frø.

Lillians argument var at frø ikke kan føle placebo-effekt og at healingen derfor må være reell. Jeg søkte etter studien, men fant ingenting om den på nettet, og spurte derfor om hun kunne vise meg studien. Hun tok da kontakt med en av personene bak studien, Tony Scofield, som sendte henne en PDF av den publiserte studien.

For de som er interesserte kan studien leses her (PDF): Boltwood_healing_paper.pdf

Jeg leste igjennom studien og merket meg en del momenter. Det første jeg bet meg merke i var at de to forskerne, Scofield og Hodges, hadde som mål å bevise at healing var reellt. Studien ble ikke utført med et «åpent sinn» hvor man ønsket å finne ut om healing var reellt eller ikke. Nei, her skulle fenomenet bevises en gang for alle. Og hva hvis studien viste negativt resultat? Det hadde ikke noe å si for disse forskerne. Hør bare hva de skriver:

Failure to demonstrate healing ability in any trial does not negate the value of a model. It may merely reflect that the healer was not effective under the particular conditions. To suggest that failure in such trials disproves healing is an illogical, but nevertheless widespread, misconseption.

Denne påstand er selvsagt sann, en negativ studie alene beviser bare at healingen ikke fungerte i dette enkelttilfellet, men måten forskerne legger det frem på viser med all tydelighet at de allerede fra starten av er fornærmet over at noen i det hele tatt kan betvile realiteten av healing. Som du vil se senere i denne bloggposten, så bruker forskerne også dette som argument for å forkaste enhver protokoll som gjør at healingen ikke lenger virker. Deres utgangspunkt er at healing er reellt, det gjelder bare å designe en studieprotokoll som har få nok kontroller og store nok metodologiske hull til at effekten kan fremskapes…

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap