Stikkord: jul

PlaceboBanner2

Det nærmer seg jul, og den perfekte julegave til alle som er opptatt av vitenskapsbasert helsekunnskap, kritisk tenkning og vitenskapelig metode er boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».

Boken er selvsagt også en nyttig gave til de som kanskje har en overdreven tro på at egne (eller andres) opplevelser og erfaringer beviser at en alternativ behandlingsmetode virker. Hvis du kjenner noen som trenger en gjennomgang i kritisk tenkning, kan Placebodefekten være gaven du bør kjøpe til dem.


Her er hva noen lesere har sagt om boken:

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

Erik Tunstad på lanseringsfesten for Placebodefekten på Litteraturhuset, 9. oktober 2013

«Anbefalt lesing – endelig en ikke-arrogant god bok om alternativ behandling!»

– Psykologistudent @eivorb (Eivor Berg) på Twitter

«Anbefaler Placebodefekten av @CiViX. Norges svar på Ben Goldacre. Imponerende grundig og godt formidlet.»

– Psykolog og forsker Silje Endresen Reme på Twitter

«Skal man bare lese en skeptikerbok i livet, må det bli denne.»

– Ole Erik Thingstad

«Har lest ut #Placebodefekten av @CiViX. Fantastisk godt skrevet, morsom og opplysende. Anbefales til absolutt alle.»

@nesrhten på Twitter

Kriminelt spennende! […] Fantastisk viktig bok – især for oss helsearbeidere!

– Ulf Borthen, Redaktør i Helsefagarbeideren

«Skal du kun kjøpe én bok i år, må det bli #Placebodefekten av @CiViX»

– Lege @WasimZahid på Twitter

«Placebodefekten av @CiViX er en glimrende bok, folkens! Smart skrevet, lærerik, tankevekkende og ofte morsom! Anbefales varmt! #kvalitet»

– Lege @HegeBreivik på Twitter

«Placebodefekten var en positiv overraskelse. Forbausende få frådende rants, behagelig mange veloverveide argumenter. Bra arbeid, @CiViX!»

@morten_lode på Twitter


Og forresten, noen tar den helt ut: Forleden dag var det en som bestilte 10 signerte eksemplarer som han ville gi til venner og familie i jul! :-)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

På lille julaften skrev jeg en liten bloggpost om hva jeg ville gjøre på julaften. Som beskrevet der gikk jeg til innkjøp av 10 «overlevelsespakker» bestående av:

Gavepose1

  • Fleeceteppe
  • Termos
  • Sitteunderlag
  • Julemarsipan
  • Klementiner
  • Mandler
  • Kanelbolle

På selve dagen fylte jeg alle termosene med kokende vann, og la et par teposer og pulverpakke for ulike kaffetyper i posene.

En venninne, Jeanette, sa hun kunne stille med bil og kjøre meg rundt, og et par unge søstre fra Nordstrand, Maja og Susanna, meldte seg frivillig til å være med. Jeanette hadde også med seg Louiza og sin søte lille hund, Nico, i bilen.

Da Jeanette ankom Tøyen, stuet jeg de ti posene inn i bilen, og så kjørte vi ned mot sentrum. Slike litt spontane ideer er ofte enklere i teorien enn i praksis, for nå meldte spørsmålene seg. Hvordan skulle vi gå frem? Hvor skulle vi se etter folk? Hvem skulle egentlig få disse gaveposene? Hvordan gir man gaven rent praktisk, uten at det virker nedlatende eller feil på noe vis? Jeg er jo selvsagt overanalytisk på slike ting, men jeg tenkte at det var bare en måte å finne det ut på, og det var å kaste seg ut i det.

Søstrene skulle vente ved Trafikanten, så vi kjørte til parkeringsplassen ved Østbanehallen. Der tok jeg med meg fire poser og ruslet bort til Trafikanten hvor Maja og Susanna, og hennes halvannet år gamle baby, ventet på oss. Det var første gang jeg møtte dem, så vi hilste på hverandre, og så fikk de med seg fire poser og instruksjon om å gå oppover Karl Johans gate og se om de kunne finne noen som så ut til å trenge en slik oppmuntringsgave.

Jeg gikk tilbake til bilen. Været var skikkelig kjipt. Det regnet og blåste kraftig, og jeg tok meg selv i å angre litt på at jeg ikke hadde kjøpt de regnponchoene som jeg hadde sett de hadde på Clas Ohlson og lagt en av dem oppi hver gavepose, men det var for sent nå.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Jeg har ikke lagt skjul på hva jeg synes om julegavehysteriet og juletradisjoner. Det føles feil å fokusere på å gi og få gaver når vi egentlig har alt vi trenger fra før, så i fjor og i år har jeg villet gjøre noe annerledes. I forrige julebloggpost skrev jeg noen tanker om hva jeg hadde lyst å gjøre, og i dag ble ideen konkretisert – men tok en litt annen retning enn planlagt.

Jeg har brukt dagen til å rusle rundt i Oslo for å prøve å komme på noe å gi til de som kanskje trenger det mest her i hovedstaden. De som ligger ute om vinteren og ikke har noe varmt hjem å nyte julen i. En av de første ideene som slo meg var å kjøpe et lass termoskopper og tilhørende klippekort for kaffe! Jeg gikk derfor inn til både Narvesen, 7-Eleven og Deli de Luca for å spørre om de hadde noe slikt, men uten hell. Synd. Det vil jeg oppfordre disse butikkene til å begynne med. La oss kunne kjøpe klippekort på for eksempel 10 kopper kaffe som kan gis til noen i gave. Lag gjerne en pakkedeal med termoskopp og klippekort til en rabattert pris!

(Statoil-koppen kunne fungert, men det er dårlig med bensinstasjoner i sentrum, så det ville blitt upraktisk å få fylt på kaffekoppen for målgruppen min.)

Da denne kaffe-ideen gikk i vasken, måtte jeg tenke nytt. Jeg ruslet oppover Torggata, og tenkte det kunne være verdt å svippe innom Clas Ohlson en tur. Der begynte ideene å komme. Etter å ha svinset litt rundt og kikket på mye rart, fant jeg meg to handlekurver og fylte opp disse med fleece-tepper, termoser og sitteunderlag. Ti av hver. Deretter dro jeg på RIMI og kjøpte klementiner, mandler i løsvekt, julemarsipan og kanelboller.

558224 10152079145055861 667470146 n

Vel hjemme fylte jeg ti bæreposer med min egenkomponerte «survival-pack». Vel, noen overlevelsespakke er det strengt tatt ikke, men kanskje det kan bidra til å gjøre julen og vinteren litt mer overkommelig for noen få. Et teppe å varme seg i. Noe å sitte på. En termos til å ha noe varmt å drikke i. Jeg tror jeg vil fylle den med kaffe eller kakao før jeg deler ut… Og så litt julesnacks for å fylle magen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

0adb5c2e23c2f338823c57ecbe169d46Jeg mistet julen en gang for kanskje 10 år siden. Nå får jeg ikke til jul lenger.

Jeg føler ingenting for jul. Julen er omtrent like oppløftende som et tannlegebesøk. Ikke sånne årlige kontroller hvor tannlegen bare pirker litt og sier at alt ser greit ut. Nei. Julen er mer som den gang du var for å rotfylle en jeksel helt der bak. Da du måtte sitte i evigheter og observere at noe ubehagelig skjedde, men heldigvis er du bedøvet nok til å ikke egentlig merke så mye til det.

Julen bare skjer rundt meg. Men jeg er ikke i julen. Og julen er definitivt ikke i meg.

Det er mange år siden jeg har kjøpt gaver til voksne. Julegaver er noe av det mest motbydelige jeg kan tenke meg. Når jeg leser på Facebook at folk handler gaver, pakker inn og styrer, så knyter det seg i magen min. Jeg synes det er ekkelt. De kunne like gjerne skrevet at de var ute og kaldkvelte uskyldige kattunger.

Og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik. Kanskje det gjør meg stresset. Kanskje det er fordi jeg oppfatter det som noe påtvunget. Et slags rituale. Noe man må gjøre bare fordi det er sånn. Og hvis det er en ting jeg hater, så er det ting folk gjør bare fordi det er sånn. Jeg hater tradisjoner og ritualer.

Grøss.

Misforstå meg ikke. Jul kan være koselig. Jeg sitter ikke og har det vondt inni meg med familien på julaften. Spesielt ikke de julaftener jeg er med min datter. Jeg har verdens beste familie, og en oppvekst med fantastiske julfeiringer bak meg. Men de siste årene har hele julegreiene bare blitt ekstremt kjedelig og intetsigende. Når man er singel, familie er spredt litt rundtomkring, og man generelt sett synes folk er litt slitsomme, så har ikke julen så veldig mye å tilby.

Når noen spør meg om hva jeg ønsker meg, så synes jeg det er utelukkende ubehagelig. Jeg får et snev av panikkangst. Jeg blir stresset. Kanskje fordi jeg ikke ønsker meg noe som helst som noen kan gi meg innpakket i gavepapir. Jeg har alt jeg trenger og mer.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Humor Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Saltklypa logo 300x300Årets siste Saltklypa ligger nå ute til lytting og nedlasting. I denne episode 37 vier vi mesteparten av tiden til å diskutere julemyter. Noen av tingene vi snakker om er:

  • Når ble Jesus egentlig født?
  • Ble Jesus født i en stall?
  • Hvem var de tre vise menn… og var de egentlig bare tre?
  • Er det fysisk mulig for Julenissen å levere gaver til alle snille barn på jorda i løpet av et døgn?
  • Er reinsdyret Rudolf egentlig hermafroditt?
  • Hvorfor ser Rudolfs nese av og til grønn ut?
  • Er alle snøfnugg like?
  • …og andre viktige spørsmål.

Vi diskuterer også en sak omkring abort og depresjon, så vel som at vi spinner litt videre på forrige episodes sak om sammenhengen mellom kontroll/mestring, overtro og helse.

Bruk en time av julen til å lytte til denne episoden, og hvis du liker det du hører er du så heldig å ha 36 tidligere episoder å bruke juleferien til også!

Media Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det finnes ingen bedre julegave enn å kunne gi noen kunnskap. Bidra til å gjøre befolkningen litt smartere og litt mer kunnskapsrik. Heldigvis har vi de siste 600 år hatt en teknologi som gjør det mulig å masseprodusere kunnskap festet med blekk til papir og buntet sammen i herlige små pakker av informasjon.

Selv må jeg innrømme at jeg har dumpet alt som heter fysiske medier nå, både på musikk, film og bokfronten, så jeg leser alt på Kindle, enten på min Kindle-enhet, eller via Kindle-applikasjonen på iPad.

Det er bare en snau uke til julaften, men trenger du noen boktips helt på tampen, så anbefaler jeg at du tar en kikk i min bokhylle. Der finnes det mange svært gode bøker som har vært med på å forme meg og gi meg kunnskap om den naturlige verden jeg lever i. De fleste bøkene kan kjøpes og lastes ned på Kindle, mens andre bare er tilgjengelige på gamlemåten, altså papir.

Jeg har to ulike bokhyller på web. De inneholder stort sett de samme bøker, men presenterer dem på to litt ulike måter. Du kan enten kikke i min Shelfari-bokhylle ved å klikke på dette bildet:

Skjermbilde 2011 12 17 kl 12 59 03

Eller du kan se på min egenhostede bokhylle generert med Mac-programmet Delicious Library ved å klikke på dette bildet:

Skjermbilde 2011 12 17 kl 13 06 45

God julehandel! :-)

Diverse Personlig Seksualitet Skepsis Vitenskap

pissed-jesus.jpgDet er jul igjen og handlegatene fylles av julegaveshoppende kvinner og menn i desperat kamp etter å finne den perfekte julegave til sine kjære. Eller hvertfall etellerannet som kan pakkes inn og ligge under juletreet slik at man kan drikke sin julegløgg i trygg visshet om at man har utført sin årlige plikt.

Dem om det.

Jeg liker ikke julegaver. Jeg synes det er ekkelt. Virkelig ekkelt.

Jeg kunne ramset opp statistikk om hvor grusomt mennesker i den tredje verden har det. Hvordan vi sløser milliarder av kroner på å handle unødvendige ting til hverandre mens hundrevis av millioner mennesker sulter og lider og ville gitt sin høyre pekefinger for å få lukte på restene av julemiddagen som vi kaster i søpla første juledag. Jeg kunne minnet deg kjære leser på all den lidelse som finnes i verden, og hvordan vi kunne ha visket ut en stor del av den hvis vi alle brukte pengene våre på nødhjelp heller enn å kjøpe tullete gaver til hverandre.

Men jeg gjør det ikke, fordi det vet du allerede. Du vet at det er slik. Du kjøper dine julegaver med en liten bismak, fullstendig klar over at for hver gave du kjøper, så lar du vær å redde livet til et døende menneske et sted der ute i verden.

Men de er jo så langt borte. Og det er jul? Kan vi ikke bare kose oss? I Jesu navn?

Du går oppover handlegaten i byen hvor du bor. I midten av byen er et lite koselig tjern, med parkbenker rundt og stokkender som vasser i kanten av det ennå ikke frosne vannet. Du smiler for deg selv og tenker hvilken koselig by du bor i. Noen meter ute i tjernet ligger en ni år gammel gutt og kjemper for livet. Han har falt uti og holder på å drukne. Den vanntrukne kjeledressen trekker ham sakte men sikkert under vannflaten, og snart er han borte for godt. Du ser på at luen hans forsvinner i det mørke vannet, trekker på skuldrene og går inn på Carlings for å kjøpe den genseren som bror din har ønsket seg så lenge.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden

Humor Media Musikk Religion/overtro

Det er snart jul, og det gir meg brekningsfornemmelse å tenke på å kjøpe gaver til folk som like gjerne kan kjøpe produktene selv. Jeg trenger overhodet ingenting selv, og jeg kjenner ingen som egentlig trenger noe fra meg heller. Men det er mange jeg ikke kjenner som trenger mye fra meg. Og da vil jeg heller gi dem noe.

Her er noen forslag til fornuftige julegaver du kan gi familie og venner i år:

Røde Kors

Ved å gi bort en frivillig til jul støtter du Røde Kors sitt arbeid.

Når kriger og konflikter blusser opp, natur- og sultkatastrofer stadig vender tilbake kan nøden virke overveldende. Hver eneste dag blir uskyldige mennesker ofre for krig, vold og naturkatastrofer. Røde Kors er til stede både under og etter katastrofen og arbeider for å gi utsatte mennesker et verdig og anstendig liv. Røde Kors hjelper alle som trenger det, uansett rase, religion eller ideologi – også i Norge.
Kjøp en frivillig

Ved å kjøpe årets julegave fra Røde Kors- en frivillig – er du med på å bidra til at Røde Kors kan fortsette å hjelpe mennesker. Gaven du kjøper er en symbolgave og pengene vil bli brukt der behovet for Røde Kors sin hjelp til enhver tid er størst.

Hver dag hjelper frivillige fra Røde Kors mennesker over hele verden. Også i Norge. Her er problemene av en annen art enn i andre land hvor væpnede konflikter eller naturkatastrofer skaper lidelse og nød. Det kan dreise seg om rusproblemer eller vansker med å tilpasse seg et nytt land. Noen går seg bort i påskefjellet, mens mange er ensomme og har behov for noen å prate med.

Gi med hjertet – Gi bort en frivillig til jul!


SOS-barnebyer

Ved å bli SOS-fadder kan du forandre livet til et foreldreløst barn. 90 prosent av beløpet går til barna og kun 10 prosent til administrasjon.

Du kan også gi bort et bidrag til SOS-barnebyer i julegave til venner og familie. De kan få et gavekort som forteller om bidraget.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Personlig Samfunn og verden