Stikkord: <span>julaften</span>

På lille julaften skrev jeg en liten bloggpost om hva jeg ville gjøre på julaften. Som beskrevet der gikk jeg til innkjøp av 10 «overlevelsespakker» bestående av:

Gavepose1

  • Fleeceteppe
  • Termos
  • Sitteunderlag
  • Julemarsipan
  • Klementiner
  • Mandler
  • Kanelbolle

På selve dagen fylte jeg alle termosene med kokende vann, og la et par teposer og pulverpakke for ulike kaffetyper i posene.

En venninne, Jeanette, sa hun kunne stille med bil og kjøre meg rundt, og et par unge søstre fra Nordstrand, Maja og Susanna, meldte seg frivillig til å være med. Jeanette hadde også med seg Louiza og sin søte lille hund, Nico, i bilen.

Da Jeanette ankom Tøyen, stuet jeg de ti posene inn i bilen, og så kjørte vi ned mot sentrum. Slike litt spontane ideer er ofte enklere i teorien enn i praksis, for nå meldte spørsmålene seg. Hvordan skulle vi gå frem? Hvor skulle vi se etter folk? Hvem skulle egentlig få disse gaveposene? Hvordan gir man gaven rent praktisk, uten at det virker nedlatende eller feil på noe vis? Jeg er jo selvsagt overanalytisk på slike ting, men jeg tenkte at det var bare en måte å finne det ut på, og det var å kaste seg ut i det.

Søstrene skulle vente ved Trafikanten, så vi kjørte til parkeringsplassen ved Østbanehallen. Der tok jeg med meg fire poser og ruslet bort til Trafikanten hvor Maja og Susanna, og hennes halvannet år gamle baby, ventet på oss. Det var første gang jeg møtte dem, så vi hilste på hverandre, og så fikk de med seg fire poser og instruksjon om å gå oppover Karl Johans gate og se om de kunne finne noen som så ut til å trenge en slik oppmuntringsgave.

Jeg gikk tilbake til bilen. Været var skikkelig kjipt. Det regnet og blåste kraftig, og jeg tok meg selv i å angre litt på at jeg ikke hadde kjøpt de regnponchoene som jeg hadde sett de hadde på Clas Ohlson og lagt en av dem oppi hver gavepose, men det var for sent nå.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Jeg har ikke lagt skjul på hva jeg synes om julegavehysteriet og juletradisjoner. Det føles feil å fokusere på å gi og få gaver når vi egentlig har alt vi trenger fra før, så i fjor og i år har jeg villet gjøre noe annerledes. I forrige julebloggpost skrev jeg noen tanker om hva jeg hadde lyst å gjøre, og i dag ble ideen konkretisert – men tok en litt annen retning enn planlagt.

Jeg har brukt dagen til å rusle rundt i Oslo for å prøve å komme på noe å gi til de som kanskje trenger det mest her i hovedstaden. De som ligger ute om vinteren og ikke har noe varmt hjem å nyte julen i. En av de første ideene som slo meg var å kjøpe et lass termoskopper og tilhørende klippekort for kaffe! Jeg gikk derfor inn til både Narvesen, 7-Eleven og Deli de Luca for å spørre om de hadde noe slikt, men uten hell. Synd. Det vil jeg oppfordre disse butikkene til å begynne med. La oss kunne kjøpe klippekort på for eksempel 10 kopper kaffe som kan gis til noen i gave. Lag gjerne en pakkedeal med termoskopp og klippekort til en rabattert pris!

(Statoil-koppen kunne fungert, men det er dårlig med bensinstasjoner i sentrum, så det ville blitt upraktisk å få fylt på kaffekoppen for målgruppen min.)

Da denne kaffe-ideen gikk i vasken, måtte jeg tenke nytt. Jeg ruslet oppover Torggata, og tenkte det kunne være verdt å svippe innom Clas Ohlson en tur. Der begynte ideene å komme. Etter å ha svinset litt rundt og kikket på mye rart, fant jeg meg to handlekurver og fylte opp disse med fleece-tepper, termoser og sitteunderlag. Ti av hver. Deretter dro jeg på RIMI og kjøpte klementiner, mandler i løsvekt, julemarsipan og kanelboller.

558224 10152079145055861 667470146 n

Vel hjemme fylte jeg ti bæreposer med min egenkomponerte «survival-pack». Vel, noen overlevelsespakke er det strengt tatt ikke, men kanskje det kan bidra til å gjøre julen og vinteren litt mer overkommelig for noen få. Et teppe å varme seg i. Noe å sitte på. En termos til å ha noe varmt å drikke i. Jeg tror jeg vil fylle den med kaffe eller kakao før jeg deler ut… Og så litt julesnacks for å fylle magen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

0adb5c2e23c2f338823c57ecbe169d46Jeg mistet julen en gang for kanskje 10 år siden. Nå får jeg ikke til jul lenger.

Jeg føler ingenting for jul. Julen er omtrent like oppløftende som et tannlegebesøk. Ikke sånne årlige kontroller hvor tannlegen bare pirker litt og sier at alt ser greit ut. Nei. Julen er mer som den gang du var for å rotfylle en jeksel helt der bak. Da du måtte sitte i evigheter og observere at noe ubehagelig skjedde, men heldigvis er du bedøvet nok til å ikke egentlig merke så mye til det.

Julen bare skjer rundt meg. Men jeg er ikke i julen. Og julen er definitivt ikke i meg.

Det er mange år siden jeg har kjøpt gaver til voksne. Julegaver er noe av det mest motbydelige jeg kan tenke meg. Når jeg leser på Facebook at folk handler gaver, pakker inn og styrer, så knyter det seg i magen min. Jeg synes det er ekkelt. De kunne like gjerne skrevet at de var ute og kaldkvelte uskyldige kattunger.

Og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik. Kanskje det gjør meg stresset. Kanskje det er fordi jeg oppfatter det som noe påtvunget. Et slags rituale. Noe man må gjøre bare fordi det er sånn. Og hvis det er en ting jeg hater, så er det ting folk gjør bare fordi det er sånn. Jeg hater tradisjoner og ritualer.

Grøss.

Misforstå meg ikke. Jul kan være koselig. Jeg sitter ikke og har det vondt inni meg med familien på julaften. Spesielt ikke de julaftener jeg er med min datter. Jeg har verdens beste familie, og en oppvekst med fantastiske julfeiringer bak meg. Men de siste årene har hele julegreiene bare blitt ekstremt kjedelig og intetsigende. Når man er singel, familie er spredt litt rundtomkring, og man generelt sett synes folk er litt slitsomme, så har ikke julen så veldig mye å tilby.

Når noen spør meg om hva jeg ønsker meg, så synes jeg det er utelukkende ubehagelig. Jeg får et snev av panikkangst. Jeg blir stresset. Kanskje fordi jeg ikke ønsker meg noe som helst som noen kan gi meg innpakket i gavepapir. Jeg har alt jeg trenger og mer.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig