Stikkord: <span>Karl Johan</span>

Det er 16. mai. Jeg står utenfor hotellet mitt i Oslo. Kjeder meg. På andre siden av gaten dunker teknomusikken fra et utested i foten av «Hotell Cæsar». Jeg rusler bortover mot Karl Johan. Må se hva folk i hovedstaden bedriver kvelden før Dagen.

Utenfor Herr Nilsen står en lang limousin. Malplassert, tenker jeg. Passer ikke med en limo utenfor en jazzbule. Tipper det er noen pappagutter som leker storkarer i russetiden. På Harrys ser folk på storskjerm og jubler over et eller annet. Sikkert noe fotballdrit. Jeg ankommer norges hovedgate og tusler nedover. To dårlige entertainere synger og spiller kassegitar i Saras telt. Det er surt og jævlig, men publikum elsker dem. Tåper. Utestedene yrer av liv og politiet sitter i sine varme biler og passer på. Godt innpakkede kvinner med skaut går rundt med roser som de prøver å selge. Sydlandske menn prøver å prakke på meg blinkende duppeditter. Nei takk. Jeg trenger ikke en slik nå. Eller noensinne.

Det er kaldt. Jeg passerer Stortinget. Har intet mål eller mening. Går bare for å gå. For å se. Sanse. Mennesker overalt. Fulle. Støyende. Glade. Alle sammen. Nesten. Jeg blir svimmel. Stopper opp. Alt går plutselig saktere. De glade menneskene blir gjennomsiktige. Fader bort. Ubetydelige. Ugress. Jeg ser bare sorg. Lar blikket feie nedover gaten. Der er en. Og der. Sorte roser vokser opp av asfalten. Der står to sammen. Mørke. Nydelige. Triste. Farlige. Alt rundt meg kollapser ned i jorden. Bygningene forsvinner. Himmelen åpner seg. Alt blir hvitt. Lyset blender meg.

Jeg er på savannen. Alene. Det er varmt, tørt, flatt og åpent. Ingen gjemmesteder. Bare noen sporadiske paraplytrær i det fjerne. Jeg bøyer halsen og river av noen blader fra en tornete busk. Hever hodet fort og skuer utover landskapet mens jeg tygger bladene sakte. Solen freser mot meg. Det er stille. Bare lyden av vinden som leker i de tørre buskbladene kiler i ørene mine. Jeg går videre. Stiger over en smal kolonne med soldatmaur. Plutselig ser jeg en bevegelse i hvitøyet. Bak meg og litt til siden. Jeg vrir litt på hodet og ser solen glinse i noen gulhvite, syskarpe tennene. En løvinne kryper sammen og sparker fra med bakbena. Hvor kom hun fra? Hun lander noen meter fra meg. Jeg setter opp farten. Ser etter en utvei men skjønner at jeg ikke kan slippe unna. Hun er like ved meg. Jeg skifter retning i håp om å riste henne av, men for sent. Løvinnen gjør et nytt sprang og jeg kjenner et kraftig dunk i siden.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

I helgen har jeg vært i Oslo i forbindelse med jobben. På lørdag hadde bedriften min et lite “julebord” på en fin restaurant i byen, og på vei tilbake til hotellet gikk vi forbi en stand midt i Karl Johan. Rundt standen var det plassert store skilt med teksten “GRATIS STRESS TEST” og det var en del nysgjerrige folk som stod rundt standen. Det tok meg ikke mange øyeblikkene å forstå hva dette var for noe, og jeg kjente straks at blodet rushet opp i skallen i et anfall av avsky og harme.

Da jeg studerte i Oslo midt på 90-tallet ble jeg en gang ble stoppet på gaten av en søt jente som vill invitere meg inn på et kontor for å foreta en gratis “personlighetstest” av meg. Jeg var 19 år, kvasikristen, UFO-freak og altså langt i fra noen skeptiker. Likevel ringte alarmbjellene bakerst i hodet mitt da jeg så navnet L. Ron Hubbard oppe i et hjørne på test-skjemaet hun viste meg. Uten helt å vite hvorfor takket jeg nei til personlighetstesten og skyndet meg derfra. Da jeg fikk sjekket opp Hubbard-navnet litt senere, fikk jeg fastslått at min mistanke hadde vært betimelig. L. Ron Hubbard er nemlig grunnleggeren, eller skal vi si oppdikteren, av Scientologikirken.

Scientology kills

I de mange år som har gått siden den gang, har jeg lest en del om Scientologi og vet nå mye mer om hva de står for. Deres motbydelige og skitne taktikker er godt dokumentert. Bruk av vold, trusler, sensur og sjikane er dagligdags i scientologenes kamp mot kritiske røster. Sektens metoder har til og med resultert i dødsfall som de i ettertid benekter og prøver å dekke over. På XenuTV kan du selv se intervjuer og vitnesbyrd fra tidligere medlemmer av denne groteske sekten.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Skepsis