Stikkord: Kjetil Rolness

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Ingen vet hvordan man skal stoppe gjengvolden og utviklingen av parallellsamfunn i de mest utsatte forstedene. Og imens fortsetter innvandringen i Sverige på høyt nivå.

Som vi skal se bruker Rolness en cherry-picking av data, som i samtlige tilfeller er feil, misrepresentert eller misforstått. Men selv om vi ser bort fra dette har han ingen dekning for å hevde at kriminaliteten har økt på grunn av innvandring.

Dagsavisen vs Rolness

Mens Faktisk.no bare har sett på hovedpåstanden om at kriminaliteten er gått ned i Sverige, har jeg sett også på hans individuelle påstander og i hvilken grad disse er riktige. For uansett hva man måtte mene om utviklingen i Sverige, bør man i det minste bruke skikkelige data når man argumenterer mot en påstand og kritiserer andre for bruk av dårlige data.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 09 04 14 51 07

Kjære Kjetil Rolness,

Kan du slutte å fremstille menn som så lettkrenkede? Kan du slutte med den sutringen din? Kan du rope mindre og lytte litt mer? #Ikkeallemenn er så lettkrenkede og sarte som deg. Heldigvis.

Her er greia: Du vet, når en kvinne, ti kvinner, hundre kvinner står frem i media og forteller om sine opplevelser med menn, om tafsing, tilrop, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og voldtekt, så blir jeg glad. Det vil si, det gjør meg ulidelig trist å høre om deres opplevelser, men det gjør meg glad at de forteller meg om verden fra sitt perspektiv. Fordi det gjør at jeg kan lære og bli bedre. Det gjør at jeg kan forstå mer om hvordan tilsynelatende uskyldige handlinger i mitt perspektiv kan oppleves som skremmende eller ubehagelig fra noen andres perspektiv.

Når så godt som samtlige av mine venninner forteller at de siden de var barn har opplevd at menn seksualiserer dem, klår på dem, frarøver dem sitt intellekt og likeverd ved å se på dem først og fremst som et potensielt knull, eller i det minste som en seksuell bekreftelse, så gjør det meg glad. Ikke for fordi jeg liker det jeg hører, men fordi det er et speil jeg som mann trenger for å kunne se meg selv.

Ja, når en skremmende stor andel av mine nære venninner forteller meg at de selv har opplevd voldtekt, alt fra brutale, voldelige angrep til påtvunget fyllesex eller å bli penetrert i søvne, så gjør det meg glad. Ikke der og da, ikke når de forteller meg om sine opplevelser, ikke fordi jeg unner dem de vonde opplevelsene, selvsagt ikke. Men i ettertid, når jeg kan bruke denne innsikten til noe nyttig, til å lære og forstå mer om andres liv, til å skjønne mer om hvordan sånt påvirker kvinners forhold til menn, da blir jeg glad.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

På tross av det som tidsvis minner om katastrofebeskrivelser og kriselignende tilstander når enkelte snakker om innvandring, kan det være greit å se litt på realitetene. Jeg har gjort det flere ganger før, f.eks. da jeg skrev om at «Jeg flytter fra dette jævla landet» på slutten av fjoråret.

Siden den gang har vi fått oppdatert statistikk, og jeg tok derfor nettopp en kikk på Politiets rapport over kriminaliteten i Oslo i 2015.

Det første å merke seg er en ganske så betydelig nedgang i anmeldt kriminalitet de siste tre årene etter et toppår i 2012, som likevel var lavere enn i 2003:

Skjermbilde 2016 06 28 10 02 21

Anmeldte tilfeller av ran/utpressing er nå nede på et nivå vi må tilbake 30 år for å finne:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 04

Anmeldte persontyveri har også hatt en nedgang de siste tre år, og ligger nå like lavt som for ti år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 20

Grovt tyveri fra bolig har sunket og sunket, etter en topp i 2009-09, og er nå nede på halvparten av hva det var for 12 år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 31

Det er også gledelig å se at det blir stadig mindre ungdomskriminalitet:

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 23

Seksualkriminalitet

Etter en nedgang i perioden 2011-2014 (hvem skulle trodd det med medias krisemaksimering rundt voldtekter de siste 2-3 år?) i anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk, var det en økning i 2015. Men i følge politiet er en av årsakene til denne økningen «avdekkingen av enkelte store seriesaker med overgrep mot barn begått via internett».

Tre av de anmeldte voldtektene kom også etter en lovendring i oktober 2015 (primært relatert til at all seksuell kontakt med barn under 14 år nå automatisk klassifiseres som voldtekt), og var derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 53

Ser vi nærmere på dette i politirapporten «Voldtektssituasjonen i Norge 2015», finner vi nærmere forklaring på økningen, som de på landsbasis estimerer til å være i underkant av 12% fra 2014 til 2015:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 02 24 21 19 06

TV 2 kjører for tiden en sak hvor de har gått gjennom alle dømte seksualforbytere i Norge i 2015. Det har selvsagt gitt både Kjetil Rolness og Human Rights Service (HRS) blod på tann. Dessverre er omgangen med statistikk og fakta like lettvint og overfladisk som alltid.

Rolness skriver på sin Facebookprofil:

Honnør til TV2 som har fått et helt team av journalister til å jobbe i en måned på fulltid med å undersøke seksualforbrytelsene begått i Norge i 2015. Funnene vil bli presentert etter hvert. Men Nina Hjerpset-Østlie har allerede hentet ut og regnet på tallene om voldtekt og innvandringsbakgrunn i Oslo, siden det nylig har stått strid om dem. Og hva sier de? Det samme som står i politirapporten ”Voldtekt i den globale byen”, men som politiforsker Marianne Sætre ikke vil si. Det samme som blogger Gunnar Tjomlid burde har fått med seg, men ikke vil si. Det samme som tidligere norsk og skandinavisk statistikk har vist: Gjerningmenn med innvandringsbakgrunn er svært overrepresenterte. Særlig menn med opphav fra Asia, Afrika og Midt-Østen. Så igjen spør man: Hvorfor skal norske sosiologer og debattanter nedtone dette åpenbare faktum – eller bortforklare det med usikkerhet i metode og utvalg? Og hvorfor i utgangspunktet utelukke kulturbakgrunn som forklaring? Ingen har påstått at kultur er eneforklaringen. Men noen påstår hardnakket at kultur overhodet ikke er noen årsak. Og det før den er veid mot andre faktorer (alder, sosioøkonomi, osv.). Denne uviljen krever selv en forklaring.

Det er mye å ta fatt i her.

Statistikk og misbruk

Først kan vi se på selve statistikken. HRS har valgt å ta utgangspunkt kun i Oslo-tallene, og ignorerer resten. Det i seg selv blir misvisende, da Oslo på ingen som helst måte er representativt for landet for øvrig.

Man kan skape mange artige statistikker ved å velge og vrake i dataene først etter at man har bestemt seg for man hva vil vise. Jeg kan for eksempel bevise at innvandrere aldri voldtar ved å plukke ut data fra fylkene Oppland (7 saker, 7 norske), Sogn og Fjordane (4 saker, 4 norske), Nordland (16 saker, 16 norske), Finnmark (15 saker, 15 norske) og Møre og Romsdal (14 saker, 14 norske).

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Oisann, denne Thomas Knarvik har visst mer godis på Facebook-profilen sin. I går postet han følgende bilde som reaksjon på mitt innlegg i Dagbladet hvor jeg svarte på Kjetil Rolness’ helgekommentar om innvandring og voldtektsrisiko:

Skjermbilde 2016 02 02 20 14 51

Bildet er barnslig nok i seg selv. Men kanskje mer interessant er det å se at Kjetil Rolness selv har liket dette bildet.

Bra nivå på Dagbladets faste spaltist der, altså.

At Minervas Lars Akerhaug og Human Rights Services Hege Storhaug også fant dette bildet verdt å like, sier vel også sitt.

Og nei, dette handler ikke om at jeg er butthurt (pun intended), men at jeg rett og slett synes det er lavmåls at slike rasistiske personangrep møtes med støtte fra disse debattantene, som jo er svært opptatt av å få frem at deres innvandringskritiske standpunkt bare handler om en rasjonell debatt og ikke på noe som helst vis om fremmedfiendtlighet.

Det er skikkelig bra integreringsstrategi og virkelig dialogfremmende av disse samfunnsdebattantene å spre denne type muslimhets.

Avslutningsvis må jeg også få trekke frem Knarviks noe spesielle kommentar postet under bildet:

Skjermbilde 2016 02 02 20 15 14

Jeg går og ser litt mer Netflix.

Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 11 29 16 20 10

Kjetil Rolness fikk nylig mange delinger og likes for sin kronikk i Dagbladet: «Godhet for de få». Her gjentar han det samme mantra som vi har hørt i månedsvis fra blant annet Frp om å «hjelpe dem der de er». Dessverre er denne strategien minst like korttenkt som strategien til de han kritiserer.

Et sentralt poeng i kronikken er at UNCHR bruker rundt 293 millioner svenske kroner på sine 2,5 millioner flyktninger i Pakistan. Dette tilsvarer kostnadene ved 300 asylbarn (enslig mindreårig asylsøker) i Sverige, hevder Rolness.

Det er ikke så langt unna sannheten, selv om de nøyaktige kostnadene varierer litt avhengig av kilde. Sveriges justisdepartement sier at det koster 800 000 i året for ett asylbarn. Da vil 300 asylbarn koste 240 millioner.

Tar man utgangspunkt i Rolness sitt poeng om at private aktører får inntil 2000 kroner per asylbarn de huser, vil det gi en årlig pris på 219 millioner for 300 barn.

Uansett er kjernen i hans poeng korrekt i rent økonomisk perspektiv. Det koster omtrent like mye å ta vare på 300 asylbarn i Sverige som det UNCHR mottar til 2,5 millioner flyktninger i Pakistan.

Argumentet til Rolness er derfor at kronene vi bruker på asylbarn i Norge og Sverige ville hatt vesentlig større effekt brukt «for å hjelpe dem der de er», for å bruke Frp-retorikk.

Skjermbilde 2015 11 29 16 23 02

Sykler og luksusbiler

For å understreke sitt poeng, siterer Rolness APs Sylo Taraku som har sagt:

Det er bedre å kjøpe sykler til mange, enn Rolls-Royce til få.

De som her kalles for en Rolls Royce, er å gi disse barna de samme grunnleggende goder som alle barn skal ha rett til: Trygghet. Tak over hodet. Mat. Skole. Det er kort sagt de rettigheter som er nedfelt i FNs Barnekonvensjon.

Og her er det egentlige problemet som ser ut til å glemmes hos de som argumenterer slik Rolness og Frp gjør: Det å sette kostnadene ved å ta imot flyktninger opp mot å hjelpe dem der de er, er at man ender opp med å sammenligne helt ulike størrelser.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden