Stikkord: <span>kolikk</span>

Nrk Debatten

På torsdag kveld deltok jeg i NRK Debatten hvor tema var alternativ behandling. I løpet av sendingen presterte leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), å uttale følgende:

«Når det gjelder dette med kolikk og spedbarn, så sier man at man ikke kan dokumentere at det hjelper, men jeg tror at foreldre som har hatt babyer med kolikk kan fortelle noe annet, og det er ikke mulig å stikke under en stol at det blir stille.»

Med andre ord: Leder av Helse- og omsorgskomiteen sier i klartekst at det er ikke så viktig at kliniske studier ikke klarer å finne at kiropraktikk virker mot spedbarnskolikk, så lenge noen føler at det virker for dem. Anekdoter veier for henne tyngre enn vitenskapelig evidens.

Det er ganske alvorlig at en politiker som skal lede arbeidet med landets helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler har en slik holdning til vitenskapelig forskning.

Vi må kunne forvente at de offentlige helsetjenester er basert på en evidensbasert politikk. En politikk hvor vitenskapen sitter i høysetet og legger grunnlaget for de avgjørelser som tas. Straks man setter vitenskapelig forskning til side, og heller begynner å gi politisk støtte til det noen føler at virker for dem – i strid med hva kliniske studier viser, er vi på ville veier. Det vil til syvende og sist skade pasienter og føre til sløsing med offentlige midler.

Tilhenger av alternativ behandling

Kari Kjønaas Kjos er ikke spesielt kritisk til alternativ behandling. Hun har selv en datter som lever med kroniske smerter etter en ryggmargsskade. Datteren valgte å prøve noen alternative behandlingsmetoder etter at helsevesenet ikke kunne hjelpe henne mer, men opplevde ingen særlig effekt av dette. Kjos støtter sin datters valg, og uttaler at selv om det ikke hjalp hennes datter, så har mange andre fått hjelp av alternativ medisin.

Jeg har delvis forståelse for Kjos sitt syn her. Lever man med kronisk sykdom og har kommet til veis ende i det skolemedisinen kan tilby av hjelp, er det lett å forstå at en del vil prøve alternative metoder. Det er klart Kjos vil støtte sin datter i dette valget. Men Kjos sitt engasjement for alternativ behandling går noen hakk lenger enn det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Skepsis Vitenskap

colic.jpgSom noen kanskje har fått med seg skriver jeg på en bok om alternativ behandling og kritisk tenking, eller rettere sagt: «Hvorfor oppleves behandling som ikke virker å virke?» I boken tar jeg for meg tre alternative behandlingsformer som er spredt utover spekteret av «plausibilitet»: Homeopati, akupunktur og kiropraktikk.

At jeg nevner kiropraktikk som en alternativ behandlingform vil kanskje overraske noen, men i så fall vil jeg oppfordre deg til å kjøpe boken min når den kommer ut til høsten, fordi da vil du kanskje få deg en aha-opplevelse eller sju.

Jeg skal ikke si så mye om kiropraktikk her og nå, godbitene sparer jeg til boken, men jeg ble i dag tipset om en relativt ny studie på kiropraktikk mot spedbarnskolikk som ble publisert i 2012. Studien Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial undersøkte 104 ellers friske spedbarn med kolikk, og randomiserte dem til tre ulike grupper.

Gruppe 1 fikk kiropraktisk behandling og foreldrene visste dette. Gruppe 2 fikk kiropraktisk behandling uten at foreldrene visste om barnet fikk det eller ikke, altså var foreldrene blindet. Gruppe 3 fikk ingen behandling, og også her var foreldrene blindet. Resultatet viste kort fortalt at de barna som fikk kiropraktisk behandling gråt mindre i dagene etterpå enn barna som ikke fikk behandling.

Barna som fikk behandling var som nevnt delt i to, en blindet og en ublindet gruppe, men studien fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom disse to gruppene. Dette tolker forskerne dithen at blindingen, altså om foreldrene visste at barna fikk kiropraktisk behandling eller ei, ikke påvirket resultatet og foreldrenes påfølgende registrering av barnets gråt de neste dagene.

Det høres umiddelbart ut som en grei studie, og kiropraktorer bruker den selvsagt som støtte for at kiropraktikk mot spedbarnskolikk kan være effektivt. Men hvorfor behandler kiropraktorer spedbarnskolikk i det hele tatt? Skal ikke de fokusere på smerter og funksjonelle problemer knyttet til skjelett og muskler? Man skulle tro det, og kiropraktorer liker å fremstille seg selv som evidensbaserte, men likevel ser vi at norske kiropraktorer tilbyr behandling for alt fra ADHD og sengevæting, til menstruasjonsproblemer og spedbarnskolikk, helt uten noen form for dokumentasjon på at så skulle være effektivt.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

For et par dager siden skrev jeg en bloggpost om alternativ behandling av spedbarnskolikk. I artikkelen fra Klikk.no/Dagbladet.no som jeg kommenterte og kritiserte trakk jeg bl.a. frem følgende sitat fra en homeopat som var intervjuet:

En undersøkelse gjort ved Ullevål sykehus viste imidlertid at 80 prosent av barna ble bedre eller helt bra av homeopati, sier hun.

Det var ikke gitt noen kildereferanse, men min kommentar til denne påstand var som følger:

Uten selv å ha sett Ullevål-studien kan jeg med 99,9% sikkerhet si at denne studien neppe hadde kontrollgruppe, randomisering eller blinding. Hvis den hadde det, og ellers var godt utført, så ville det være mildt sagt oppsiktsvekkende resultater. Studien er heller ikke publisert noe sted, og dermed blir påstanden helt meningsløs å sette på trykk.

En medskeptiker kontaktet homeopaten i artikkelen og ba om å få se dokumentasjon på påstanden, og fikk da tilbake noen innscannede sider videresendt fra Norske Homeopaters Landsforbund (NHL). De scannede sidene var hentet fra tidsskriftet Dynamis utgitt av NHL tilbake i 1996. Her finner vi følgende notis nede i et hjørne:

Skjermbilde 2011 11 01 kl 12 50 00

Tada! Jeg hadde rett.

Studien som homeopaten henviser til som dokumentasjon på at homeopati hjelper mot spedbarnskolikk er en pilotstudie. Det betyr i praksis en «teststudie» som utføres i forkant av en skikkelig studie, og disse er per definisjon av svakere metodologisk kvalitet enn en endelig studie. Denne pilotstudien var, som jeg forutsa, hverken blindet eller hadde kontrollgruppe. Ergo har de oppdaget at homeopatisk behandling kan ha en placeboeffekt, og at spedbarnskolikk i 80% av tilfellene går over av seg selv i løpet av en testperiode på noen uker. Med en kontrollgruppe ville de oppdaget at også barna som ikke fikk homeopatisk behandling ble friske like fort.

Den endelige studien ble utført i perioden 1997-1998, men jeg klarer ikke å finne ut hvilke resultater den ga. Det betyr vel sannsynligvis at de var såpass dårlige at studien aldri ble publisert. Likevel er homeopater frekke nok til å bruke resultatene fra en liten, ublindet pilotstudie uten kontrollgruppe som argument for å kunne selge sukkerpiller til utslitte småbarnsforeldre som desperat vil ha hjelp med sitt kolikkplagede barn. Det er helt ufattelig kynisk.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2011 10 30 kl 23 27 16

Dagbladet presterte i dag å publisere en artikkel fra Klikk.no om spedbarnskolikk. Artikkelen starter greit med en forklaring på hva kolikk er, men på slutten skeier den fullstendig ut med noen avsnitt om alternativ behandling mot kolikk som er så lavmåls at journalist Katrine Andreassen burde skamme seg fra Dagbladets redaksjon og helt over til NAV sin skranke.

Hun skriver:

Kolikk kan også behandles med blant annet kiropraktikk, homeopati, akupunktur og osteopati. Her er tre behandlere som tilbyr slik behandling:

Nei, Katrine. Kolikk kan ikke behandles med disse tre metodene. Og det å markedsføre ineffektiv behandling og navngitte utøvere er ikke forsvarlig. Homeopaten siteres til og med på følgende påstand:

En undersøkelse gjort ved Ullevål sykehus viste imidlertid at 80 prosent av barna ble bedre eller helt bra av homeopati, sier hun.

Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling med påstander om effekt eller å vise til forskning som kan gi inntrykk av effekt. Denne artikkelen er i praksis tekstreklame hvor Dagbladet bryter lovverket, slik jeg ser det. Det er også kritikkverdig at journalisten gjengir denne påstand om positiv studie helt uten å sjekke kilden eller få en fagpersons vurdering av denne.

Uten selv å ha sett Ullevål-studien kan jeg med 99,9% sikkerhet si at denne studien neppe hadde kontrollgruppe, randomisering eller blinding. Hvis den hadde det, og ellers var godt utført, så ville det være mildt sagt oppsiktsvekkende resultater. Studien er heller ikke publisert noe sted, og dermed blir påstanden helt meningsløs å sette på trykk.

Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 sier blant annet:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Journalisten har åpenbart ikke tatt seg bryet til å sjekke påstandene til de alternative behandlerne med en eneste fagperson.

FriTanke.no skrev tidligere i år om medienes formidling av uvitenskapelige påstander og alternativ behandling, og leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte da:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Sjefssjarlatan Frank Ytreland i selskapet Terapeuter Uten Grenser, en mann som hevder å ha brukt nesten 7 år av sitt liv på å motta «medisinsk» opplæring fra «Universet» via telepati, skygger ikke av banen for å også plage småbarn:

Skjermbilde 2010-04-01 kl. 18.26.14.png

Hvordan hevder Ytreland å behandle barn med disse plagene? Jo, gjennom kanalisert healing:

Healing med guddommelig kraft

Gjennom kanalisert healing
videreformidler vi en helbredende kraft,
som reverserer kroppen mot
en friskere tilstand.

Hvorfor kaller jeg dette for å plage småbarn? Vel, se for deg følgende scenario. Et barn ligger ute i et tjern og holder på å drukne. Moren, som ikke kan svømme, står ved tjernets bredde og roper fortvilet på hjelp. En mann – la oss kalle ham Frank – kommer løpende og sier til moren at om hun betaler ham 4000 kroner, så skal han kaste ut en redningsbøye til barnet. Den desperate moren blar opp tusenlappene, gir dem til Frank, som følger opp med å mime at han kaster en usynlig redningsbøye ut til barnet.

Det er dette Frank Ytreland i praksis gjør. Han tar seg godt betalt fra fortvilte foreldre for å late som om han behandler deres lidende barn. Alle anstendige mennesker med et fnugg av empati skjønner at denne virksomheten grenser til barnemishandling, fordi det er en ting at foreldrene lures og loppes for noen høvdinger, men det er noe helt annet at barna samtidig lider under behandlerens kynisme og en ikke-virksom behandlingsmetode.

Men vil Frank lykkes i sin behandling? Selvsagt vil han det i en viss andel av tilfellene. Ta for eksempel spedbarnskolikk. Denne tilstanden starter 2-3 uker etter fødselen og går som regel over ganske plutselig når barnet er om lag tre måneder gammelt. De første ukene vil foreldrene la det skure og gå, men fortvilelsen vil stige med hver søvnløse natt. Til slutt går de i all sin naivitet og desperasjon til Terapeuter Uten Grenser, som tross alt hevder å kunne kurere kolikken på en enkel måte. De lover at i løpet av 1-4 behandlinger vil kolikken være kurert. La oss si at foreldrene går til én behandling per uke. Det er da nesten uunngåelig at barnet vil vokse av seg kolikken i løpet av disse 4 ukene, eller i løpet av den første tiden etterpå. Rent statistisk vil en del foreldre oppleve at kolikken gir seg allerede dagen etterpå eller i løpet av en uke eller to. Og da kan Frank høste æren for å ha behandlet en lidelse som egentlig gikk over av seg selv. Ikke bare det, men Frank er kanskje også noen tusen kroner rikere (i motsetning til Snåsamannen som ikke-behandlet Bjarne Håkon Hansens kolikk-lidende barn helt gratis).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis