Stikkord: konkurranse

Se det, da var jeg i finalen!

Først og fremst må jeg si at jeg er ekstremt takknemlig for å ha kommet så langt. Og ekstremt takknemlig for alle fine kommentarer jeg har fått. Det er både rørende og inspirerende, og jeg skal ta vare på dem så jeg kan lese dem de dagene selvtilliten forsvinner et sted under havnivå.

Takk, takk, takk!

Men det er nå det virkelig gjelder. Konkurransen er beinhard. Bloggen «C’est la vie» har en enorm tilhengerskare, og skal jeg vinne dette må alle trå til og gi både stemme i stemmeboksen (pollen) såvel som en kommentarstemme. Kommentarstemmen er helt kritisk, så jeg blir veldig glad om du skriver at du har stemt på unfiltered perception, gjerne med en liten begrunnelse, så teller det som en stemme ekstra. En veldig viktig stemme!

Du kan altså gi to stemmer. Både i stemmeboksen og i kommentarfeltet. Bruk den muligheten!

Gå hit for å stemme.

Så da er det bare å krysse fingerene og håpe at jeg har nok blogg-tilhengere til at jeg kan vinne Tordenbloggen 2010. Det hadde vært så moro!

Du kan stemme frem til i morgen (søndag) kl 16:00. Da stenges avstemningen og vi får se hvem som er blitt årets blogg 2010 :-) Spennende!

Nye lesere kan gjerne ta en kikk på Lesbart for å finne lenker til noen av mine viktigste bloggposter.

Blogger IT/Internett Personlig

Paralympic LogoDe Olympiske Leker er like om hjørnet, og det minnet meg på at det er noe som plager meg med Paralympics. Det har vært slik i mange år, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er.

Det er ikke noe galt med utøverne. Det vil si, noe er jo «galt» med dem ettersom de deltar i Paralympics, men jeg har ikke annet enn den største respekt og beundring for de prestasjoner de oppnår på tross av sine handicap. Det er egentlig ikke noe galt med selve arrangementet heller. Det er på alle måter flott at man klarer å skape en arena hvor også disse sportsmenn og -kvinner kan konkurrere.

Likevel er det noe som plager meg. La meg prøve å peke på noen momenter som kitler min kritiske sans.

I De Olympiske Leker (OL) konkurrerer noen av verdens beste innen sine grener. Det er en konkurranse for de få blant oss som har en kombinasjon av medfødt talent, ekstraordinær anatomi og som dedikerer sitt liv til å bli best i verden på det de driver med. Skal man bli verdens beste til å løpe 100 meter på kortest mulig tid, bør man først og fremst ha to velfungerende ben. Man blir ikke olympisk mester på en dårlig dag. Har man et ben som er bare litt svekket, har man lite i konkurransen å gjøre. Har man et ben hvor den inngrodde tåneglen verker så mye at man har vondt for å gå, må man droppe konkurransen. Har man ødelagt menisken, eller skadet en muskel alvorlig, kan man aldri mer håpe på å delta i OL, enda mindre å bli Verdens Raskeste.

Å ha et skadet ben gjør at man ikke kan blir Olympisk Mester i løping. Mangler man hele benet derimot…

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Humor Personlig