Se det, da var jeg i finalen!
Først og fremst må jeg si at jeg er ekstremt takknemlig for å ha kommet så langt. Og ekstremt takknemlig for alle fine kommentarer jeg har fått. Det er både rørende og inspirerende, og jeg skal ta vare på dem så jeg kan lese dem de dagene selvtilliten forsvinner et sted under havnivå.
Takk, takk, takk!
Men det er nå det virkelig gjelder. Konkurransen er beinhard. Bloggen «C’est la vie» har en enorm tilhengerskare, og skal jeg vinne dette må alle trå til og gi både stemme i stemmeboksen (pollen) såvel som en kommentarstemme. Kommentarstemmen er helt kritisk, så jeg blir veldig glad om du skriver at du har stemt på unfiltered perception, gjerne med en liten begrunnelse, så teller det som en stemme ekstra. En veldig viktig stemme!
Du kan altså gi to stemmer. Både i stemmeboksen og i kommentarfeltet. Bruk den muligheten!
Så da er det bare å krysse fingerene og håpe at jeg har nok blogg-tilhengere til at jeg kan vinne Tordenbloggen 2010. Det hadde vært så moro!
De Olympiske Leker er like om hjørnet, og det minnet meg på at det er noe som plager meg med Paralympics. Det har vært slik i mange år, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er.
13 kommentarer