Stikkord: <span>korona</span>

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Det vet vi ikke. Det kan ha vært det, fordi dette er mennesker som er så gamle og syke at enkelte av dem ikke vil tåle den naturlige og forventede immunresponsen vaksinene gir. Kvalme, diare eller feber kan ta livet av disse.

Noen av dem vil heller ikke tåle å få et par Ibux eller Paracet fordi bivirkninger fra disse, som de fleste av oss tåler helt fint, kan ta livet av så gamle og skrøpelige mennesker.

Så kanskje døde de av vaksinen. Ikke fordi vaksinen inneholder farlige stoffer med bivirkninger som skader mennesker. Men fordi vaksinens forventede effekt ble for mye for dem. Det er tross alt derfor de bor på sykehjem, fordi de er så pass gamle, syke og svake at de trenger kontinuerlig pleie.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Skjermbilde 2021 01 17 kl 18 27 36

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Vanlige (bi)virkninger fra vaksiner

Dette skal ikke bli en alt for lang bloggpost hvor jeg ser på vaksiners fordeler og risiko. Det har jeg gjort i mange lange bloggposter tidligere. Men kort sagt er det slik at når det dukker opp bivirkninger fra vaksiner, så oppstår de som regel etter veldig kort tid, fra minutter til dager.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

De mildeste bivirkningene som en del vaksiner gir er strengt tatt virkninger, altså effekten av en ønsket immunrespons i kroppen. Dette er helt ufarlig, og selv om man kan føle seg småsyk, så er man ikke smittet eller syk. Disse symptomene vil som regel være for eksempel ømhet ved stikkstedet, kuldefølelse, muskelsmerter, slapphet, mild hodepine og liknende.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Det deles for tiden en tekst av kiropraktor Aleksander Bjargo på Facebook.

Skjermbilde 2021 01 15 kl 16 51 07

Jeg skrev et tilsvar på Facebook som jeg reposter her:

For å ta de siste punktene først:

«Gir ikke immunitet.»

Den gir immunitet til individet som vaksineres – med ca 95% effektivitet. Det vil si at om du får vaksinen er det 95% mindre sjanse for at du smittes av SARS-CoV-2. Vi vet derimot ikke hvor lenge immuniteten varer, men sannsynligvis er det minst i noen måneder.

Vi vet derimot ikke om vaksinen reduserer risiko for å smitte andre betydelig, men det er stor sjanse for at den gjør det, og svaret på det får vi etterhvert. Foreløpige data peker i den retning, og asymptomatiske individer som er smittet av koronaviruset ser ut til å være mindre smittsomme enn de som utvikler symptomer – noe vaksinen altså effektivt forhindrer.

Vi kan i hvert fall være sikre på at vi ikke får immunitet uten mange unødvendige dødsfall hvis vi IKKE vaksinerer befolkningen.

«Eliminerer ikke viruset.»

Nei, bortsett fra koppe-viruset er ingen virus eliminert. Men vi får sjelden meslinger og polio lengre fordi vi vaksinerer de aller fleste i befolkningen.

«Hindrer ikke døden.»

Det gjør den mest sannsynlig, selv om vi ikke har store nok studier til å fastslå det ennå. Men så lenge vaksinene beviselig hindrer sykdom, er det sannsynlig at de også vil hindre covid-død. Og vaksinene vil ikke drepe deg.

«Garanterer ikke at du ikke får det.»

Du kan kanskje bli smittet, men du blir ikke syk. Det vil jeg si er en god ting, ikke et problem.

«Hindrer ikke deg i å få det.»

Ingen vits å gjenta oss selv.

«Hindrer ikke at du gir den videre»

Det vet vi ikke sikkert, men foreløpige data er lovende. Og det å ikke bli syk og dø av covid-19 er vel uansett en verdifull effekt av vaksinene? Det er også slik at asymptomatiske ser ut til å smitte mindre, så om den i verste fall ikke eliminerer smitterisiko viser allerede data at den mest sannsynlig vil redusere smitte.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har den siste tiden distribuert en brosjyre hvor de vil advare nordmenn mot en kommende koronavirus-vaksine. Brosjyren er et vanvittig sammensurium av misvisende og rare påstander som jeg vil se litt nærmere på i denne bloggposten.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 00 08 50

Foreningen for Fritt Vaksinvalg, heretter kalt FFV, med slagordet «- Min kropp, – mitt samtykke» har i følge sine nettsider følgende formål:

Foreningens formål er å fremme og forsvare individets rett til egne frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med en moderne rettsstat.

Vi kan vel alle være enige om at dette er prisverdig, og måten den norske stat tvinger i oss legemidler, utfører kirugiske inngrep på tilfeldige mennesker uten samtykke, og straffer folk som ikke frivillig inntar alle vaksinene de vil ha, er jo helt…

Nei, vent litt. Alt dette er jo frivillig i dag? Ingen vaksiner er obligatoriske for folk flest her i landet. Barnevaksinasjonsprogrammet er et frivillig og gratis tilbud til alle norske foreldre og barn. Så spørsmålet blir: Hva er egentlig hensikten med FFV?

Hvorfor eksisterer det en forening som vil kjempe mot noe som ikke finnes? Vel, ingen kan kritisere folk for å ville ha en hobby, men hekling og frimerkesamling må da være mye triveligere enn å bruke tid og krefter på å spre løgner om ikke-eksisterende fiender.

OK, leser vi videre nyanserer de litt:

Foreningen skal være en formidlingsplattform for uavhengig informasjon, og bidra til en bredere innsikt i vitenskapsbaserte fakta om vaksiner, – spørsmål ved vaksinens faktiske effektivitet, og dens potensielt skadelige helseeffekter.

På denne måten vil foreningen være et korrektiv og supplement til den informasjonen som fremmes av norske helsemyndigheter, helsepersonell, media og den farmasøytiske industrien som i stor grad er ensidig, mangelfull og ubalansert.

Som navnet tilsier, så er det hovedsakelig vaksiner som er tema her, ikke medisinske valg generelt sett. De ønsker å gi «uavhengig informasjon» og «bidra til en bredere innsikt». Dette er som regel kodeord for «informasjon som ikke oppfyller vanlig vitenskapelig standard for evidens men som passer med den konklusjonen vi allerede har bestemt oss for».

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Forklar hvordan Japan med 126.5 millioner innbyggere har kun ca 1700 døde. uten lock down.

Godt spørsmål, og mange har forsøkt å finne svaret på det.

Det er likevel ikke helt riktig at det ikke har vært noe lockdown i Japan. Landet erklærte tidlig i april unntakstilstand, men oppfordring om å bli hjemme var frivillig. Ikke-essensielle bedrifter ble også bedt om å stenge, men det var ingen straff for å ikke følge dette påbudet. Så sammenlignet med mye av Europa var Japans «lockdown» lite strikt, og likevel har de klart seg bra så langt.

Mulige forklaringer som er foreslått er alt fra at asiatere kan ha vært utsatt for et lignende virus tidligere, noe som kan ha gitt dem en grad av immunitet mot det nye koronaviruset som vi i den vestlige verden ikke har og derfor rammes hardere. Det kan skyldes sosiale og kulturelle normer i Japan som påvirker hvordan de omgås hverandre.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde.

Ja, det er lett å forstå at bivirkningen fra vaksinen mot svineinfluensa kan gjøre folk skeptiske til vaksiner. Samtidig er dette en frykt som statistisk sett ikke holder vann, men ettersom mennesker sjelden baserer sin frykt på fullstendig rasjonelle vurderinger, er det vanskelig å komme utenom en slik konsekvens av erfaringene fra 2009.

Men jeg skal ikke gjenta meg selv da jeg drøftet nettopp dette spørsmålet i del 1 av denne bloggserien.

Antivaksere og latterliggjøring

Videre kan vi lese:

Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Etter at man i fase 1 har fått en forståelse av hvilke doser som kan brukes trygt og effektivt, kommer en enda større utprøving på 100−300 mennesker. Dette kaller vi fase 2, og det er svært ofte her medikamenter feiler. Dette er den første fasen hvor man virkelig tester om medikamentet har den medisinske effekten vi ønsker, uten at det er for store bivirkninger. Hvis fase 2 viser seg å være positiv, så kommer den endelige testfasen, fase 3.

Det er kliniske studier i fase 3 som virkelig dokumenterer at et medikament virker som ønsket. Her tester man den gjerne på ti ganger så mange mennesker, ofte fra 1000 til 3000 personer, for å samle enda mer data om hvordan effekten er sammenlignet med eksisterende legemidler, og eventuelle bivirkninger som er så sjeldne at man bare ser dem når medikamentet testes på mange.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap