Stikkord: <span>kosthold</span>

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.

Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».

Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.

Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.

Problemet er at slik mat-skremsel nesten alltid er basert på cherry-picking av studier og generelt sett dårlig vitenskap. Ernæring er fryktelig komplisert. Ulike næringsstoffer virker inn på kroppene våre på utallige måter, ofte svært individuelt. Samtidig er ernæring fryktelig enkelt. Følger man myndighetenes ernæringsråd vil man i all hovedsak sikre det beste kostholdet vi har gode vitenskapelige data for å stole på.

Geelmuyden og hans fiktive farer

Niels Chr. Geelmuyden har skrevet bok. Denne boken inneholder helt sikkert mye som er riktig. Det er definitivt mange ting å stille spørsmål ved i måten mat produseres og presenteres til forbrukerne. Problemet er bare at i sin iver etter å avsløre løgnene i matindustrien, presterer Geelmuyden å konstruere en hel rekke nye usannheter. I sin iver etter å fortelle leserne hva de bør være kritiske til, ender han opp med å skape frykt rundt svært mye som det ikke finnes noen grunn til å være redd for. Fordi han selv ikke er kritisk nok. Han konstruerer fiktive farer for å kunne selge frykt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Solution– Hvorfor eksisterer fortsatt alternativ behandling hvis det ikke virker? Noe som ikke har noen effekt ville vel aldri overlevd så lenge…?, spør alternativtilhengeren, med skuffende stor grad av overbevisning i stemmen.

Vel, rynkekremer, kosttilskudd og slankemidler virker heller ikke. Likevel omsettes det for mangfoldige milliarder hvert år av slike produkter i Norge alene.

Disse produktene vil heller aldri forsvinne. Med mindre de lovreguleres bort, eller samfunnet og menneskene endrer seg drastisk gjennom teknologiske nyvinninger som fjerner det biologiske og psykologiske behovet for denne type placeboprodukter, vil de fortsatt selges om to hundre år. Uten noensinne å ha virket.

Det er naivt å tro at mennesker flest er villige til, eller i stand til, å sette sannheten fremfor drømmene og troen på de enkle løsninger. Derfor vil også homeopater, healere, astrologer, «kostholdseksperter», og spåkoner være med oss til evig tid…

Dessverre.

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis

Adhd shirtNår jeg diskuterer med folk som har ulike kampsaker så møter jeg stadig et merkelig argument om at problem X må være reellt fordi vi har sett en eksplosiv økning i tilfeller av ADHD de siste 10-20 årene. Problem X kan da være «farlige vaksiner», «skadelig moderne kosthold«, «farlig mobilstråling», og – det siste problemet jeg har møtt som ble nevnt som årsak til ADHD i en debatt om kontantstøtte var – barnehagen.

Det første problemet med dette er at det ikke finnes noen god grunn til å tro at det har vært noen reell økning i ADHD-tilfeller. Den tilsynelatende økningen kan godt forklares med utvidede diagnosekriterier og økt fokus på lidelsen. Dette gjør at både flere som tidligere kanskje ikke ville blitt fanget opp av helsevesenet nå får diagnosen, pluss at mange som tidligere ikke ville kvalifisert til diagnosen nå får den. Tallene på folk med ADHD-diagnose øker derfor dramatisk, og gir et falskt inntrykk av at lidelsen i seg selv opptrer mer hyppig nå enn før.

Vi har sett det samme for autisme, men en nylig publisert norsk studie viste at den tilsynelatende økningen skyldtes grundigere kartleggingsmetoder.

Det andre problemet er at disse ulike forklaringsmekanismene, vaksiner, stråling osv, utelukker hverandre. Likevel er alle interessegrupper like sikre på at økningen i ADHD skyldes nettopp deres store frykt og kampsak. Halvfabrikata i mat gir ADHD! Mobilmaster ved skolene gir ADHD! Barnevaksinasjonsprogrammet gir ADHD! Barn som går i barnehagen for tidlig får ADHD! Ingen av dem har et fnugg av dokumentasjon på at det finnes noen kausal sammenheng mellom f.eks. vaksiner eller mobilstråling og ADHD, men forkjemperne for disse ideene ser jo så tydelig den parallelle økningen, og da må det jo være en sammenheng, ikke sant? Jepp, akkurat på samme måte som at en økning i antall Facebookbrukere er den direkte årsaken til at flere får kreft i dag enn før.

Når en vaksinemotstander trekker frem ADHD-argumentet pleier jeg som regel spørre dem om hva de selv synes om at strålehysterikere eller kostholdsfanatikere mener at deres fanesaker er årsak til ADHD, og i så fall hvilke argumenter de har for at det ikke er f.eks. mobilstråling som fører til økt prevalens av ADHD, heller enn at vaksiner er årsaken. Jeg får aldri svar.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Overlege Berit Nordstrand hevder i en artikkel på aftenbladet.no at det norske folk ødelegges av maten de spiser:

– Hvorfor bør vi ikke spise halvfabrikata?

– Fordi det som oftest inneholder masse tilsetningsstoffer og har lite næringsinnhold i forhold til volum. Vi blir overfôret samtidig som at vi blir underernært. Ta krydderblandingen i Mr. Lee-nudler for eksempel. Den inneholder natriumglutamat, som man har påvist at dreper hjerneceller hos forsøksdyr. Halvfabrikata inneholder syntetiske fettsyrer i stedet for omega 3, transfett, palmeolje, raffinert stivelse og sukker, syntetiske vitaminer som kroppen ikke klarer å ta opp, lite antioksidanter og altfor mye salt, sier Nordstrand, og ramser opp hva slags effekter et slikt kosthold kan ha for helsen:

– Astma, eksem, søvnforstyrrelser, uro, energiløshet, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst og dårlig hukommelse. Hadde folk visst hva denne maten gjør med helsen deres, hadde de ikke spist den. Og hadde folk visst hvor viktig det er å ta to til fire spiseskjeer tran om dagen, så hadde de gjort det.

Overlege Nordstrand har noen gode kostholdstips, men kommer også med en del merkelige og svært tendensiøse påstander som jeg reagerer på. Her er noen av mine kommentarer til hennes utspill:

Natriumglutamat

Natriumglutamat (E621) skal i følge overlegen drepe hjerneceller hos forsøksdyr. Det høres skummelt ut, men ser man på de studier som er gjort viser de konsekvent at natriumglutamat er trygt for mennesker:

Since 1970, FDA has sponsored extensive reviews on the safety of monosodium glutamate, other glutamates, and hydrolyzed proteins, as part of an ongoing review of safety data on GRAS substances used in processed foods. One such review was by the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) Select Committee on GRAS Substances. In 1980, the committee concluded that monosodium glutamate was safe at current levels of use but recommended additional evaluation to determine monosodium glutamate’s safety at significantly higher levels of consumption. Additional reports attempted to look at this.

In 1986, FDA’s Advisory Committee on Hypersensitivity to Food Constituents concluded that monosodium glutamate poses no threat to the general public but that reactions of brief duration might occur in some people. Other reports have given the following findings:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Urge_(soft_drink).jpgKjendisblogger Trine Grung har i dag en bloggpost som heter Fett engasjerer. Her går hun til angrep på nordmenns kosthold og mener vi spiser alt for mye usunn mat. Det kan hun nok ha rett i. Likevel savner jeg noe belegg for påstandene utover ren husmorsynsing.

Når jeg blogger om noe jeg mener, prøver jeg å underbygge mine argumenter med referanser til kilder som støtter mitt syn. I Trines bloggpost finnes ingenting av dette. Det nærmeste hun kommer er en henvisning til en David Sandoval som i følge henne er «ekspert innen grønn, riktig ernæring«.

Sandoval er for tiden kanskje mer kjent som Sandra Lyng Haugens kjæreste. Men det jeg biter meg merke i er først og fremst at Trine Grung selv tjener penger på å selge Sandoval sine produkter i sin egen kostholdsklubb TrineKlubben. Hun går ut med råd om kosthold som tilfeldigvis samtidig er ren markedsføring av egen salgskanal. Det gir grunn til å ta alt hun har å si om ernæring med store klyper salt. (Eller Seltin selvsagt. Vi vet jo alle hvor farlig salt er.) Det finnes ingen faglige referanser bak noen av hennes påstander, kun subjektiv synsing og økonomiske motiver. Hm.

Så hva hevder denne Sandoval? I følge et intervju Trine Grung gjorde med fyren, er hans budskap følgende:

In the last 100 years we have absolutely destroyed the human physiology because we’ve changed the food so dramatically. For 40.000 years man ate essentially the same until about 80 years ago. That changed so terribly for the worse that we have suffered unpresedented levels of disease since that time. And with simple knowledge we can reverse that trend and experience greater longevity, amazing health, and all of the energy and vitality that we want and that we need.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Skepsis Vitenskap

En ny omfattende studie publisert i New England Journal of Medicine viser det mange skeptikere har påpekt hele veien, nemlig at den eneste pålitelige måten å gå ned i vekt på er å redusere inntaket av kalorier, fortrinnsvis i kombinasjon med å forbrenne flere kalorier. Dietter hvor man begrenser inntaket av ulike typer makronæringsstoffer, enten det er karbohydrater, fett eller proteiner, har ingen rell effekt utover det å redusere inntaket av kalorier i seg selv, hverken på helse eller vektreduksjon, så lenge man spiser balansert og sunt for øvrig.

Den mest kjente dietten er vel Atkins-dietten hvor karbohydrater erklæres som den store synderer og hvor inntaket av disse begrenses kraftig. I Norge har Fedon Lindberg popularisert denne tankegangen. Problemet er bare at gode vitenskapelige studier aldri har støttet denne hypotesen. Og nå viser altså en stor studie at hverken denne eller andre lignende dietter har noen fordelaktig effekt.

Steven Novella har blogget om dette, og han trekker frem det studiens forfattere sier om fellesnevnerne for tidligere studier på disse ulike diettene:

Small samples, underrepresentation of men, limited generalizability, a lack of blinded ascertainment of the outcome, a lack of data on adherence to assigned diets, and a large loss to follow-up limit the interpretation of many weight-loss trials. The novelty of the diet, media attention, and the enthusiasm of the researchers could affect the adherence of participants to any type of diet.

I den nye store studien ble følgende metode brukt:

We randomly assigned 811 overweight adults to one of four diets; the targeted percentages of energy derived from fat, protein, and carbohydrates in the four diets were 20, 15, and 65%; 20, 25, and 55%; 40, 15, and 45%; and 40, 25, and 35%. The diets consisted of similar foods and met guidelines for cardiovascular health. The participants were offered group and individual instructional sessions for 2 years. The primary outcome was the change in body weight after 2 years in two-by-two factorial comparisons of low fat versus high fat and average protein versus high protein and in the comparison of highest and lowest carbohydrate content.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Vitaepro Pms 150
På TV2 har det begynt å rulle en reklamesnutt for kosttilskuddet VitaePro. Reklamens påstander er ganske drøye, og jeg fant ut jeg ville ta en kikk på produktets nettsider for å lese mer om hvilket belegg de har for å hevde at effekten er vitenskapelig dokumentert. Dette skal ikke være noen omfattende analyse, men mer enn kjapp kommentar til en del av de villedende påstandene som serveres om VitaePro.

Hvilke påstander serverer produsenten så VitaeLab om sitt kosttilskudd VitaePro? På nettsiden kan man lese følgende liste over positive helseeffekter:
– Gir friskere hud og mindre rynker
– Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
– Styrker immunforsvaret
– Godt for hjertet og blodårene
– Godt for hukommelsen
– Godt for muskler og ledd
– Godt for muskelstyrke og utholdenhet
– Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
– Godt for mage/tarm
– Godt for mannens fertilitet

La oss se hva slags dokumentasjon VitaeLab har for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap