Stikkord: kreft

Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

10559762 10155752280185637 7590068331988545199 n

Innehaver av AltShop, som «tilbyr produkter og løsninger for din helhetlige helse innen hovedkategoriene Kropp, Sinn og Sjel», samt leder av Vaksineaksjonen og Barnevernaksjonen, Kjetil Andreas Dreyer, la for et par dager siden ut et BRØL av en artikkel om vidundermiddelet sølvvann.

Og jeg må gi ham rett. Artikkelen frembrakte i aller høyeste grad brøl. Men det var nok mest LATTERBRØL fra et samlet norsk publikum.

De eneste ringvirkningene av artikkelen er nok at enda færre klarer å ta Dreyer seriøst. Og det er jo bra for folkehelsa, tross alt.

Skjermbilde 2015 06 14 17 26 08

Markedføringsartikkelen hans er for øvrig bare en omskrevet og omklippet versjon av en like sprø artikkel om sølvvann som han publiserte i 2009 på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Ja, du vet, der de tror at Jonas Gahr Støre er en «biorobot» og at AP stod bak 22/7.

Dreyers nye artikkel har samme form som det meste han skriver: Først etablere seg selv som et offer. Alle er slemme med ham, må vite. Å kritisere ham når han bare vil tjene penger på å selge ineffektive produkter med ulovlige helsepåstander til overpris, og forsvarer seg ved å forsøke å diskreditere meningsmotstandere gjennom spredning av ondsinnede løgner (se f.eks. her, her, her, her, her, her og her), er skikkelig urettferdig. Dette er Dreyer i kjent stil, og det overbeviser nok ingen.

Deretter følger han på med masse fancy prat og henvisning til døde autoriteter, skrevet på et språk med mange engelske ord som viser at han bedriver primært copy/paste-virksomhet av påstander han ikke helt forstår selv. Kjemi og biologi er ikke kremmeren Dreyers sterkeste sider.

Til slutt påpeker han at han bare sprer budskapet for å redde verden, hjertegod og uselvisk som han er, før han kommer med noen «kanontilbud» hvor du tilfeldigvis kan kjøpe produktet i hans egen nettbutikk.

Han forsøker å gi inntrykk av at dette er en vitenskapelig robust artikkel, noe vi skal se at det selvsagt ikke er. Det understreker han spesielt ved å hevde at han har 120 referanser å vise til som underforstått dokumenterer på vitenskapelig vis at det han skriver er korrekt. Det må da være noe å slå i bordet med?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis

En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Det HPV-vaksinen gjør, er å gi deg rundt 90 % immunitet mot to av variantene av HPV som fører til 70 % av livmorhalstilfellene. Man fjerner altså HPV fra krefttrekanten. Da kan man heller ikke få livmorhalskreft.

(Dette er bittelitt upresist da rundt 1 % av livmorhalstilfeller skyldes andre ting enn HPV, men i 99 % av tilfellene vil min krefttrekant være gjeldende.)

Derfor kunne man hevde allerede da vaksinen ble innført i vaksineprogrammet at ved å gjøre kvinner immune mot HPV, slik at de ikke ender opp med å smittes og potensielt ha en virusinfeksjon i livmorhalsen over mange år, så ville man også forhindre livmorhalskreft.

2) Data fra virkeligheten

Vi har de siste år også fått samlet inn gode data som viser at teorien bak krefttrekanten gjør seg gjeldende i praksis.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

091e178

I dag fikk jeg en kommentar til bloggposten om kiropraktorluringene på Oslo City, og den syntes jeg hadde noen interessante påstander jeg fikk lyst å svare på litt mer offentlig i bloggen.

Screenshot 2015 03 18 23 51 21

Her synes jeg det er mange feil, så jeg vil ta hver påstand for meg etter tur. Selv om kommentaren er en kritikk av «Skeptikerne», kan jeg selvsagt bare svare for meg selv, men here goes:

Denne brokete samlingen av sjeler som har fått et kall som de følger med religiøs overbevisning.

En med religiøs overbevisning vil ha en dogmatisk tilnærming til temaet. Det har ikke jeg.

Jeg har skrevet to bloggposter hvor jeg lister opp ting jeg har endret mening om etter å ha fått ny informasjon. Jeg korrigerer også mine bloggposter fortløpende når jeg får innspill om konkrete feil.

Det er viktig for meg å være mest mulig korrekt, noe jeg har skrevet mer om i denne bloggposten. Hvis jeg hadde begynt å komme med påstander som var stikk i strid med vitenskapelig konsensus innen ulike felt, ville jeg vært på tynn is.

Det «Skeptikerne» og dermed også jeg gjør, er å følge de vitenskapelige data der de leder oss. Hvis nye data kommer på banen, vil vi kunne endre mening, noe jeg har gjort flere ganger. Det er ganske ulikt religiøsitet. Ja, det er vel faktisk det stikk motsatte, tør jeg påstå.

Jeg har dessverre ennå til gode å se en av alternativbloggerne korrigere seg selv eller ta offentlig selvkritikk. Sånn sett ligger nok de svært mye nærmere en religiøs tilnærming til disse spørsmålene.

Som den spanske inkvisisjonen skal de drive ut alt hva som måtte lukte av alternativt.

Nei. Jeg vil ikke forby alt av alternativ behandling. Jeg tror det finnes et behov for dette markedet, og jeg tror en del har nytte av det. Hvorfor de har nytte av det, er en annen debatt. Jeg mener det klart er uspesifikke behandlingseffekter heller enn spesifikke behandlingseffekter, og forskingen støtter meg på det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 03 08 16 22 44

Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har nylig gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. Dette er ment som en oppdatering av tidligere uttalelser fra 2009:

The purpose of this Opinion is to update the SCENIHR Opinions of 2009 in light of newly available information and to give special consideration to areas where important knowledge gaps were identified in the previous Opinions. In addition, biophysical interaction mechanisms and the potential role of co-exposures to environmental stressors have been addressed

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

De har nå gått gjennom mer enn 700 nye studier (de fleste publisert etter 2008) for å se om det er dukket opp nye data som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjon. Det har det ikke, og deres oppdaterte konklusjoner kan deles i fire:

The results of current scientific research do not link exposure to electromagnetic fields below the limits suggested by the EU legislation with adverse health problems.

Generelt sett viser summen av alle studier at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling under nåværende grenseverdier medfører noen helserisiko.

Overall, the epidemiological studies on mobile phone radiofrequency EMF exposure do not show an increased risk of brain tumours. Furthermore, they do not indicate an increased risk for other cancers of the head and neck region.

De finner ingen tegn på at mobilstråling kan gi kreft i hjernen. De finner heller ingen tegn på forhøyet risiko for andre typer kreft i hode eller hals/nakkeområde.

* Les også: Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

The association of EMF with an increased risk of Alzheimer’s disease that was suggested by previous studies was not confirmed by new studies that did not find any link.

De finner ingen tegn på at elektromagnetisk stråling kan forårsake Alzheimers sykdom.

Epidemiological studies link exposure to Extremely Low Frequency (ELF) fields, from long-term living in close proximity to power lines for example, to a higher rate of childhood leukaemia, which is a rare blood cancer. This correlation has neither been explained nor supported by animal and cellular studies. So far, research findings were not able to find a possible mechanism to explain this association. More research is needed to confirm or exclude a possible causal association.

Les resten av denne bloggposten »

Vitenskap

Screenshot 2014 12 17 09 31 08

Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.

Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.

Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.

Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.

La meg gi deg noen årsaker til det.

1) Sosial læringsteori

Jona skriver:

Skal vi eventuelt vente med å sprette en ølkork foran barna til de er voksne? For meg personlig føles det ikke riktig å ta mer enn ett glass til maten rundt barna. Ikke liker jeg når voksne drar frem sterkere saker som akevitt og konjakk mens barna er våkne, og helst vil jeg ha minst en edru voksen tilstede.

Men jeg tror heller ikke det er så lurt å skjule at jeg og faren deres nyter vin eller øl i beskjedne mengder til visse anledninger.

En dag vil de sikkert teste alkohol selv, og da ønsker jeg ha vært et trygt forbilde for dem, med avslappede, men fornuftige drikkevaner.

ØlkasseJa, dette kalles sosial læringsteori. Foreldre er modeller for barnas oppførsel. Men det ungdommer lærer av å se foreldrene drikke alkohol, er ikke å drikke alkohol med måte. Det de lærer er å drikke alkohol. Punktum.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2014 09 29 12 29 57

Trude Helen Hole deler i dag en dansk artikkel via Twitter. Det er på den ene siden morsomt å se hvor ufattelig lettlurt og ukritisk hun er. Hun forstår ikke det hun selv deler, og har ikke kunnskap nok til å sjekke kildene bak den informasjon hun sprer. På den annen side er det dypt tragisk, fordi hvis jenter tror på det hun deler, så kan det koste liv.

Som jeg tidligere har sitert overlege ved UNN, Sveinung W Sørbye, på, er dette den brutale virkelighet:

Dersom 11 takker nei til HPV-vaksine, vil én jente få kjønnsvorter unødvendig. Hvis 20 takker nei til HPV-vaksine vil én jente utvikle alvorlige celleforandringer unødvendig. Hvis 140 takker nei til HPV-vaksine vil én jente få livmorhalskreft unødvendig. Hvis 500 takker nei til HPV-vaksine vil én jente dø av livmorhalskreft unødvendig.

Tallfusk

Så la oss kjapt vise hvor Trude så grovt bommer. I artikkelen hun lenker til, som hevder at det er farligere å ta HPV-vaksinen enn å ikke gjøre det, viser de til produsenten Merck sin egen gjennomgang av forskningen, og skriver:

Merck (producenten af Gardasil) oplyser i forbindelse med de kliniske studier, der ligger til grund for godkendelse af Gardasil, at 0,2 procent udgik af studiet som følge af bivirkninger, 2,3 procent af de vaccinerede udviklede autoimmune sygdomme, mens 0,8 procent oplevede alvorlige bivirkninger. Sammenlagt er det således 3,3 procent, der oplever bivirkninger i forbindelse med vaccination med Gardasil.

Det viktige her er påstanden om at 2,3% av de som ble vaksinert med HPV-vaksinen Gardasil utviklet autoimmun sykdom. Wow, det er ganske dramatisk! Men stemmer dette?

Nei, selvsagt ikke. Om det var korrekt ville vaksinen aldri blitt godkjent for bruk. Her er tabellen som Trude sin artikkel henter sine data fra:

Screenshot 2014 09 29 12 38 10

Ja, jeg tipper du allerede ser problemet som Trude selv åpenbart aldri tok seg bryet til å sjekke. Det er korrekt at 2,3% av de vaksinerte jentene i de kliniske studiene som er gjort på Gardasil fikk påvist en autoimmun sykdom en eller annen gang etter å ha fått vaksinen (f.eks. cøliaki, psoriasis, IBD, revmatisk atritt, diabetes, MS etc), men, og her er poenget, tallet var identisk hos de som fikk placebovaksine. Med andre ord, det var ingen forskjell på de jentene som ble vaksinerte med Gardasil, og de som fikk en narrevaksine enten bestående av saltvann eller en aluminiumsadjuvans.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Know 2014 juli 06Debatten om legalisering av cannabis er interessant og jeg har selv argumentert for legalisering i en del tidligere bloggposter. Jeg mener det finnes gode, vitenskapelige og samfunnsmessige grunner til å legalisere, eller i hvert fall dekriminalisere, en del rusmidler som i dag er forbudte.

Likevel er det slik at pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.

Er marijuana mindre farlig enn brus?

I dagens internettverden er enkle diagrammer og bilder med tekst ofte den mest effektive måten å spre sitt budskap på. Jeg fikk tilsendt bildet øverst i bloggposten fra en bekjent, og ble ganske paff over at det er mulig å trykke så mye feilinformasjon inn i ett bilde.

Samtidig var det påstander her som gjorde meg nysgjerrig, og jeg har derfor brukt noen timer på å lese hva forskningen viser. Jeg har lært mye nytt, fått snudd på noen ting jeg trodde feil om, og håper du også kan lære noe av det jeg har funnet ut.

Helserisiko

Screenshot 2014 07 06 13 33 16

Hvilken helserisiko er Coca Cola knyttet til?

Fedme: Det er mange kalorier i sukkerholdig brus. Likevel er det omtrent like mange kalorier i både lettmelk og fruktjuice, så å hevde at brus i seg selv er en årsak til fedme blir litt lettvint. Fedme skyldes for høyt kaloriinntak relativt til kaloriforbruk, og om kaloriene kommer fra appelsinjuice, bananer, brødskiver, iskrem eller brus er i utgangspunktet ett fett.

Det er likevel slik at kalorier fra drikke ofte er mer «usynlige» enn kalorier vi får i oss fra fast føde. Spiser man mat med mye kalorier, er man ofte oppmerksom på dette, og forsøker å begrense inntaket. Drikker man derimot kaloriene, vil man ofte ikke tenke fullt så mye på det. Det finnes mange studier som peker i retning av at de som drikker sukkerholdig brus er mer utsatt for fedme enn andre, så denne påstanden er nok i praksis sann. Sukkerholdig brus er en medvirkende årsak til fedme.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 05 11 13 26 09

Jeg ble tipset om denne ferske artikkelen på nettstedet Norgesavisen.no. Og, vel, artikkelforfatter Cato Andre Berggrav Tansøy, som hevder å ha utdannelse innen journalistikk, bibliotekfag og informasjon fra Høgskolen i Oslo, bør nok ta sin utdannelse på nytt, for han må ha glemt de aller mest grunnleggende journalistiske arbeidsmåter i de 20 år som er gått siden han ble uteksaminert.

La oss starte med overskriften. Allerede der hyler alle alarmer mot leseren. «Kur mot kreft oppdaget,» hevdes det. Vel, la meg gi deg en grei huskeregel: Hvis du noensinne leser om en påstått «kur for kreft», kan du være ganske sikker på at artikkelen er virkelighetsfjern.

Kreft er nemlig ikke én sykdom. Det er over hundre ulike sykdommer, med flere ulike årsaker og dermed også flere ulike kurer. Vi vil aldri finne én enkelt kur mot kreft, rett og slett fordi kreft ikke er én enkelt sykdom.

Vi kan altså allerede fra overskriften slutte oss til at denne artikkelen neppe vil fortelle oss noe av medisinsk nyhetsverdi. Men vi går likevel videre.

Ingressen lyder slik:

Det ble i forrige måned publisert forskningsmateriale som beskriver en kur for kreft som fungerer! Men legemiddelindustrien virker ikke å være interessert i å utvikle medisinen da denne ikke kan patenteres, noe som betyr at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på annen kreftmedisin.

Spennende da! Hvor er dette forskingsmaterialet publisert? Det sier artikkelforfatter ingenting om. Ikke en eneste henvisning til publikasjon, forskerenes navn, eller lenke til kilde. Nada. Vi må altså bare ta Tansøy på ordet. Atter et rødt flagg som bør trigge vår indre skeptiker.

I det etterfølgende avsnitt får vi likevel vite at det er forskere ved University of Alberta, Canada, som har publisert disse revolusjonerende resultatene. I følge Tansøy slapp de i april 2014 nyheten om at de hadde «sluttført testingen av et middel for å kurere de mest vanlige kreftformene som lunge-, bryst- og hjernekreft».

Wow.

Og bare to uker etter at disse resultatene ble publisert, konkluderer Tansøy med følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Gravid

Under gårsdagens bloggpost om foster-dukken endte kommentarfeltet i stor grad opp i en debatt for eller mot abort. Det var vel som forventet, og det er en debatt vi aldri kan, eller bør, bli ferdig med.

Hovedargumentet til de som er motstandere av abort er at livet starter i det egget befruktes. Fra det øyeblikk er det et fullverdig menneskeliv. Det har potensialet til å bli et fullvoksent menneske gitt nok tid, ergo kan man ikke definere noen periode etter befruktningen hvor man kategorisk kan si at dette ennå ikke er et menneske. Utviklingen fra befruktet egg til en 80 år gammel mann er gradvis og flytende, og det finnes ikke noe punkt på denne utviklingen hvor egenskapen «menneske» plutselig dukker opp – annet enn ved selve befruktningen.

Utilitarisme

Det er etter mitt syn en rimelig slutning å dra, og derfor finnes det ikke noe absolutt korrekt tidsgrense for når vi kan tillate abort. Man må innta et utilitaristisk perspektiv og tenke at konsekvensene av en handling skal være et gode for flest mulig mennesker. Sett i dette praktiske lys støtter jeg retten til selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. Alternativet er en grov undertrykking av kvinners rett til å bestemme over egen kropp, fryktelig stor helserisiko ved illegale aborter, og neppe noen reduksjon i antall aborter uansett. Et abortforbud vil altså totalt sett føre til mer lidelse for flere mennesker enn hva lov om selvbestemt abort gjør.

Abortmotstandere kjøper ikke den. De mener at man ikke kan innta et rent pragmatisk eller utilitaristisk syn på abort. På samme måte som vi ikke kan si at det i blant er greit å drepe et voksent menneske, eller en baby for den saks skyld, kan vi ikke drepe embryoer og fostre. Uansett når man tar livet av noen, fire uker, fire måneder eller fire år etter eggets befruktning, avslutter man et menneskeliv. Det er etisk sett fullstendig galt, i følge mange abortmotstandere. De likestiller abort med drap.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Screenshot 2013 11 10 10 31 49

A MUST READ..!!!

This is a vital information – literally of life and death – Be sure to read it and send it to those who appreciate it.

[…]

The main cause of Breast Cancer is the use of anti-perspirant!

Denne advarselen har gått sine runder på Facebook mange ganger, så det er vel på tide med en liten gjennomgang. For de som ikke vil lese alt kan jeg avsløre allerede nå at advarselen er basert på flere faktafeil og er altså ikke korrekt.

Men la oss se litt nærmere på deler av den medfølgende teksten. Den fremmer i all hovedsak tre påstander.

Påstand 1: Kroppen kvitter seg med giftstoffer gjennom svetting

Most products on the market are a combination of anti-perspirant/deodorants.
Look at the labels!
Deodorant is fine,
ANTI-PERSPIRANT, NO.
The concentration of toxins causes
cell mutation:
CANCER. Here’s why:

The human body is just a few areas where it can eliminate toxins: behind the knees, behind the ears, the English area and armpits.
Toxins are eliminated through perspiration.
The anti-perspirant, as the name says, prevents you from perspiring, thereby inhibiting the body to eliminate toxins through the armpits.
These toxins do not magically disappear.
As not come with sweat, the organism ta deposited in the lymph glands found under the arms.

Tull. Kroppen skiller ikke ut «giftstoffer» gjennom svetting. Svette er en funksjon kroppen bruker for å kjøle seg ned, og består i all hovedsak av vann, iblandet litt andre stoffer som natriumklorid (salt), laktat, feromoner, albumin (eggehvitestoff) og urea. Det kan også inneholder ørsmå mengder sink, kopper, krom, jern, nikkel og bly, kalsium og magnesium.

Eventuelle giftstoffer som skulle ha samlet seg i kroppen, for eksempel kvikksølv, alkohol eller rester av legemidler eller sprøytemidler, må skilles ut av blodet ved hjelp av lever og nyrer. Disse stoffene forsvinner da ut av kroppen gjennom urin eller avføring, ikke gjennom svetten.

Det er for øvrig bygget opp en stor alternativ industri rundt myten om at man kan «svette ut toksiner», men det er altså bare tull. Du kan ikke påvirke kroppens evne til å skille ut giftstoffer, og dette skjer uansett ikke via svette eller huden.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 08 02 kl 13 18 08

Denne bloggposten må jeg bare skrive av praktiske årsaker. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt møtt med påstanden om at Diane M Harper, som hevdes å være en av de som utviklet HPV-vaksinen, mener at vaksinene er farlige og ikke virker. Hun skal til og med ha sagt at vaksinene er like farlige som livmorhalskreften de beskytter mot. Harper blir til enhver tid brukt som et vitenskapelig alibi for vaksinemotstandere som argumenterer for at norske jenter burde unngå HPV-vaksinen.

Hver gang noen spør meg om dette, eller tar opp dette i en debatt, må jeg grave frem diverse PubMed-indekserte artikler som viser at dette ikke stemmer. For å gjøre det enkelt for meg selv og andre å svare når de møter noen som bruker Harper-argumentet, skriver jeg denne bloggposten med all dokumentasjon samlet på et sted.

Harper har riktignok ytret en del kritiske spørsmål omkring vaksinene Gardasil og Cervarix, slik seg hør og bør fra forskere og fagpersoner, men det er noe helt annet enn at hun er motstander av vaksinene. Hennes uttalelser har blitt feilaktig sitert og tatt ut av sammenheng over flere år. Heldigvis har noen fagpersoner sjekket direkte med henne selv, heller enn å stole på medias sensasjonalistiske gjengivelser.

Patolog og overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Sveinung Wergeland Sørbye, er en av disse, og han skriver i en mail til meg:

Jeg har faktisk møtt Dr. Diane Harper flere ganger og snakket med henne på internasjonale HPV-konferanser. Hun har riktignok sagt en del rare ting tidligere, men hun er også blitt feilsitert. Det er merkelig at bruker en uttalelse fra henne i 2009. Hun er helt klart positiv til HPV-vaksinen. Under er link til en artikkel fra 2011 der hun skriver at HPV-vaksinen Cervarix kan forebygge 90 prosent av livmorhalskreft av typen adenokarsinom. Denne typen livmorhalskreft er det spesielt viktig å forebygge med vaksine fordi den er vanskelig å oppdage ved hjelp av vanlige celleprøver:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 10 kl 11 58 52

Jeg husker da jeg gikk på teorikurs for bilsertifikat tilbake i 1992-93. Kursholderen snakket om viktigheten av å bruke bilbelte, og en gutt rakte opp hånden og fortalte en historie om en bekjent som var blitt drept nettopp fordi han hadde brukt bilbelte. Jeg husker ikke detaljene, men tror det handlet om at fyren hadde kræsjet, og så hadde bilbeltet gjort at kroppen fikk en sleng som kvalte ham. Gutten så ut til å mene at dette enkelttilfellet var et argument mot å bruke bilbelte. Bilbeltet hadde tross alt vært årsaken til mannens død.

De fleste oppegående mennesker forstår at dette argumentet ikke holder vann. Et sjeldent, uheldig unntak trumfer ikke statistikken som viser at bilbelte redder liv. Likevel ser vi at alt for mange tenker akkurat som denne gutten gjorde når det kommer til et annet viktig valg for eget liv og helse, nemlig vaksiner.

De skumle bivirkningene

Folk er redde for bivirkninger. Det er i prinsippet forståelig. Man ønsker selvsagt ikke å påføre seg selv, eller sine barn, en skade gjennom å ta en sprøyte som skal forebygge en sykdom man kanskje ikke får uansett. Denne frykt er nok blitt enda vanligere etter tilfellene med narkolepsi fra Pandemrix-vaksinen i 2009.

Nå er det slik at Pandemrix ikke brukes lenger, og den vanlige sesonginfluensavaksinen som brukes nå er basert på samme vaksine som er gitt i hundretalls millioner doser over flere tiår uten at alvorlige bivirkninger er avdekket. Likevel er mange usikre, fordi i valget mellom å ta vaksinen og kanskje oppleve en kjip og kanskje relativt umiddelbar bivirkning, og ikke å ta vaksinen og slippe dette, er sistnevnte alternativ selvsagt mest fristende. Det disse folkene glemmer er at de setter opp en falsk ligning.

Risikoen for bivirkninger ved å ikke ta vaksinen er nemlig ikke lik null. Den er tvert i mot mye høyere enn ved å ta vaksinen. De fleste alvorlige bivirkninger fra vaksiner, for eksempel nevrologiske skader eller autoimmun sykdom, noe som begge er svært sjeldent og ofte forbigående, kan man også få fra infeksjonen selv.

Guillan-Barré Syndom

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2013 06 06 kl 23 55 28

Det pseudovitenskapelige alternativnettstedet «Kilden Nyheter» (tidligere iLyskilden) slår til med en nyhetsartikkel som ironisk nok forvrenger informasjonen fra kildene de viser til. Tittelen er «89% av kreftforskning kan ikke gjenskapes» og kjernen i saken er en bestemt studie:

I 2012 publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Nature en studie som forteller en helt annen historie angående hvilken tillit vi bør ha til kreftforskningen. Glenn Begley og hans team på rundt 100 personer ved Amgen, sjekket resultatene av 53 banebrytende studier innen kreftforskning for å se om de kunne replikeres.

Konklusjonen var sjokkerende. 89% av studiene kunne ikke reproduseres.

De skriver videre:

Disse studiene har vært grunnmuren for mye av kreftbehandlingen som i dag gjennomføres.

Budskapet i artikkelen er i tråd med tilsvarende artikler fra den samme ekstremalternative gjengen, nemlig at konvensjonell kreftbehandling ikke virker, og at alt er et kynisk spill fra legemiddelindustrien for å tjene penger på bekostning av syke menneskers liv og helse.

Men hva sier egentlig denne studien publisert i Nature? Viser den at moderne kreftbehandling er basert på ikke-replikerbare studier? Nei, selvsagt ikke. Det artikkelforfatteren til Kilden Nyheter ikke ser ut til å forstå er begrepet «preklinisk». Studiene som ble analysert var alle «prekliniske studier», altså studier på legemidler eller behandlingsmetoder på cellekulturer i laboratorier. Det kan gi grunnlag for at studiene går videre til kliniske studier, altså kontrollert utprøvning på mennesker, men det var ikke slike studier som var omfattet av analysen.

iLyskilden

Men før vi går videre, hvem står egentlig bak Kilden Nyheter og dermed denne systematiske kampanjen mot konvensjonell kreftbehandling? Som nevnt er Kilden Nyheter det nye navnet på bloggen iLyskilden som ble opprettet for ikke så mange måneder siden. Denne springer ut av Facebook-siden ved samme navn, som igjen kommer fra noen kampanjesider mot Human-Etisk Forbund sin aksjon «Ingen Liker Å Bli Lurt» (ILÅBL). Som en reaksjon på ILÅBL startet alternativnettstedet Ildsjelen en litt uskyldig og humoristisk Facebook-side «Alle liker å bli lurt», men denne ble fort ødelagt av at ekstremalternative som Rolf Erik Hanssen og Unni Anita Iversen herjet der inne med sin omfattende sjikane av meningsmotstandere. Ildsjelen valgte derfor å stenge ned ALÅBL, og de mest ekstreme alternativtilhengerne startet da Facebook-siden «Alle liker å bli lurt 2». Denne ble senere til iLyskilden.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 06 kl 12 53 02

I disse Michael Douglas-tider kan jeg si med stolthet: Jeg er en av få norske menn som har vaksinert seg mot HPV.

Det gjorde jeg fordi:

…og ikke minst fordi jeg gjennom å ha vaksinert meg bidrar til flokkimmunitet og ikke risikerer å føre HPV-smitte mellom sexpartnere. På den måten beskytter jeg ikke bare meg selv, men også andre.

Det er nå ca et år siden jeg satte tredje og siste dose. I løpet av de kommende måneder vil jeg statistisk sett være fri fra HPV-typene vaksinen beskytter mot, om jeg i det hele tatt hadde disse virusene i meg fra før. Sjansen er stor for at jeg hadde det, fordi for hver ny seksualpartner man har er det ca 10 prosent risiko for at man smittes av HPV. Mellom 70 og 80 prosent av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv.

Vaksinen bekjemper ikke eksisterende HPV-smitte, men kroppen vil i rundt 90 prosent av tilfeller selv kvitte seg med en slik infeksjon i løpet av 6-24 måneder. Mens vanlig smitte ikke gjør at man blir immun, vil vaksinen sannsynligvis gi livslang immmunitet. Så snart eksisterende smitte derfor er nedkjempet av mitt immunsystem, vil jeg som vaksinert ha redusert risikoen for ny smitte til nesten null. Dermed reduserer jeg også risiko for ulike krefttyper som HPV kan gi.

Dessverre er vaksinen dyr, men jeg synes det er en investering verdt å gjøre, selv om jeg aldri vil få vite om den beskyttet meg direkte. Jeg vet likevel at det er et lite bidrag til å beskytte mennesker rundt meg, et brudd i en potensiell smittekjede, og det føles viktig og godt.

Vaksinen Gardasil har vist seg å være svært trygg. Overlege Sveinung Sørbye skriver i dag en kronikk hos NRK Ytring hvor han argumenterer for at HPV-vaksinen også bør tilbys til gutter. Det er jeg helt enig i.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

397929 4456010573376 1561933241 n

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 04 19 kl 00 53 32

En utbredt myte som dukker opp gang på gang fra folk som er generelt sett kritiske til «skolemedisin» og vitenskapelig metode er at cellegift mot kreft ikke virker. Dette har jeg vært innom før i en artikkelserie på fem deler som jeg skrev for Fri Tanke for et par år siden.

Jeg skal straks komme tilbake til den, men først skal vi se på en beslektet påstand, nemlig at de fleste kreftspesialister selv ikke ville brukt cellegift hvis de hadde kreft. Det alternative nettstedet iLyskilden har kastet seg over denne påstanden og skriver:

75% av kreftspesialister ønsker å avstå fra cellegift

I en undersøkelse fra McGill Cancer Center ønsket 3 av 4 kreftspesialister å avstå fra cellegift. Spørreundersøkelsen var basert på 118 leger og det framkom at de hverken ville motta slik behandling selv eller tillate familemedlemmer det. Begrunnelsen var basert på giftigheten av medikamentene samt den nedslående suksessraten.

De henter dette fra det alternative nettstedet naturalnews.com som RationalWiki beskriver slik:

NaturalNews.com (formerly Newstarget) is a website founded by Mike «the Health Ranger» Adams. The site promotes almost every sort of medical woo known, though it specializes in vaccine denialism, AIDS/HIV denial, quack cancer medicine and conspiracy theories about modern medicine.Even other quacks think it’s a quack site. The site has recently expanded its outlook to become an outlet for extreme environmentalist and other moonbat-related woo and conspiracy theorizing.

In general, if you cite NaturalNews on any matter whatsoever, you are almost certainly wrong.

Mike Adams avviser bakterier og virus som årsak til sykdom, promoterer evighetsmaskiner og enheter som skal utføre kald fusjon, tror på chemtrails, tror at 9/11 var en «inside job», tror at skytemassakren ved Sandy Hill og Aurora/Colorado («Batman shootings») var iscenesatte operasjoner av amerikanske myndigheter, og så videre og så videre. Å bruke NaturalNews som kilde til noenting som helst er altså håpløst.

For de fleste normale mennesker hvertfall, men iLyskilden støtter jo alle disse vrangforestillingene til Mike Adams, så de synes nok han er troverdigheten selv.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Jeg har de siste dagene skrevet mye om selskapet Lab Pharma AS som blant annet markedsfører kosttilskuddet Chili Forte med villedende og feilaktige påstander. Men graver vi litt på nettsidene deres ser vi at det ikke er det eneste de selger som er av tvilsom karakter.

Et av deres hovedprodukter er Açai Forte. Dette kosttilskuddet inneholder açai, granateple, tindvedbær, tranebær, goji, solbær, blåbær og frukten Camu Camu. De syv første ingrediensene markedsføres med den gamle myten om antioksidanters helseeffekt. Det gjelder spesielt açai, og de skriver:

Dypt inne i Amazonasjungelen finnes en superfrukt som vokser på Açaípalmen, et bær som inneholder det høyeste registrerte nivået av antioksidanter. I tillegg inneholder Açaí livsviktige sunne fettsyrer og en rekke vitaminer og mineraler – alle i høye doser!

Açaí Forte er et produkt som ikke bare består av superbæret açaí, men også de 7 superfruktene granateple, tindvedbær, tranebær, goji, blåbær, solbær og camu camu – resultatet er et tilskudd rikt på antioksidanter, vitaminer og mineraler!

Grafen under viser sammenlikning av ORAC-kapasitet i Açaí og annen frukt. ORAC måler antioksidantinnholdet i forskjellige frukter opp mot hverandre hvor Açaí viser seg å ha høyest nivå av antioksidanter av alle frukter og grønnsaker i verden!

Antall antioksidanter vises på den loddrette linjen og fruktene på den vannrette linjen.

Skjermbilde 2013 04 18 kl 10 07 07

Å skryte av hvor mye antioksidanter et kosttilskudd inneholder fungerer fordi vi er blitt hjernevasket til å tro at antioksidanter = sunt i alle år. Dessverre viser de siste års forskning at dette ikke nødvendigvis er sant. Antioksidanter har en viktig funksjon i kroppen, men for mye antioksidanter kan være like skadelig som sunt, og antioksidanter fra kosttilskudd har ikke nødvendigvis noen helseeffekt overhodet.

I bloggposten «Antioksidanter – en moderne helsemyte» skriver jeg detaljert om dette, men noe av det viktigste å merke seg er dette:

Les resten av denne bloggposten »

  • United States Department of Agriculture (USDA) fjernet i fjor sin online-database over ORAC-verdien til ulike matvarer. ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) har siden midten av nittitallet blitt brukt som en målestokk på antioksidantaktiviteten til matvarer, men nyere forskning har vist at ORAC ikke har noen relevans til potensielle helsemessige effekter av maten.

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Det er snart valg, og det norske folk skal stemme over hvem som skal styre landet vårt de neste fire årene. Det er en viktig avgjørelse, og det er viktig at folk har et noenlunde reflektert forhold til virkeligheten, med en evne til å analysere kritisk og skille fusk fra fakta.

Man skulle tro at de fleste var noenlunde i stand til dette etter minst 10 års skolegang, og som regel 13 år eller mer. Likevel er det ikke slik. Så alt for mange synes å være fullstendig ukritiske i sin analyse av verden rundt seg. De sluker de mest hårreisende «fakta» rått så lenge noen har laget et bilde med litt tekst på, fordi som vi alle vet er photoshoppede bilder den mest pålitelige kilde til korrekt informasjon vi har i det moderne samfunn.

Glem vitenskapelige studier, glem fagpersoners uttalelser, glem seriøse oppslagsverk og vitenskapelig konsensus, fordi her er en tenåring med en piratkopi av Photoshop som har skrevet noe på et bilde! Det er Sannheten med stor S. Dette må alle vennene mine se! Jeg må dele, dele, dele!

Når man kommer over «fakta» som er så sjokkerende og rystende at det snur opp ned på alt vi trodde vi visste om verden, så må man bare dele det med alle andre, ikke sant? Man vil jo så gjerne fremstå som den «kloke» som er først til å spre banebrytende vitenskapelig kunnskap til alle andre. I en slik prekær situasjon har man ikke tid til å bruke to minutter på å «google» for å sjekke om det stemmer. Eller fiske frem den mest grunnleggende kunnskap man fikk med seg fra naturfagstimene på skolen. Eller om man ikke husker noe som helst og ikke en gang vet hvordan Google fungerer, i det minste tenke at «hvis det virker for godt til å være sant så er det som regel det». Om folk bare holdt seg til den enkle regelen hadde vi sluppet uendelig mye spam på Facebook.

Mikrobølget vann vs ovnskokt vann

Nå er det farlige mikrobølger som dreper vann som er i vinden.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 04 09 kl 13 45 36

For et par måneder siden skrev jeg om den kristne healeren fra Vennesla, Svein-Magne Pedersen, som i en artikkel «Kraft mot kreft» kom med en hel rekke hårreisende påstander om norsk helsevesen, «legemiddelindustrien», vitenskapelig forskning, og ikke minst om sine egne mirakuløse evner i «kampen mot kreft».

I kommentarfeltet til den bloggposten gikk hans kone, Solveig, amok og truet meg med politianmeldelse for at jeg drev med æreskrenkelse av hennes ektemann.

Skjermbilde 2013 04 09 kl 11 11 18

Skjermbilde 2013 04 09 kl 13 50 52

Skjermbilde 2013 04 09 kl 13 52 05

Skjermbilde 2013 04 09 kl 13 52 44

Dette kom i kjølvannet av at de nylig hadde klaget inn avisen Bodø Nu til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk. Klagen gjaldt en etter mitt syn fantastisk skrevet artikkel av Christian Kristiansen som du kan lese i webversjon her eller se i all sin prakt i eavis-versjon her.

Den inneholder perler som dette:

Det er traustere forhold her hjemme, men fortellingen om Jim og Tammy er likevel et godt bilde på hvor galt det kan gå når grådighet, skamløshet og vulgærteologi får frie tøyler. Hos Pedersen foregår seansen ved at en fargekode kommer på storskjermen på veggen. Fargen viser hvilken pulje det nå skal bes for. De blir bedt om å komme frem mot scenen. Guds kraft har begrenset rekkevidde så det er viktig å komme så nær Pedersen som mulig. Det skaper en del forvirring da det viser seg at fargen blå kommer i to valører, lys og mørk. Pedersen går fra person til person, spør hvor det gjør vondt. Legger sine hender på det vonde stedet, og ber. Mange har nedsatt hørsel og tinnitus. Vitnesbyrdene strømmer fritt, og dem er det mange av. – Han karen her, han har hatt nedsatt hørsel i tretti år, men nå har vi bedt for ham i Jesu navn og hva føler du nå? Pedersen gir mannen mikrofonen. Nesten umerkelig lavt oppfatter vi mannens svar: – Ka e det du si?!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Playground1

Playground2

Playground3

Det finnes gode og dårlige måter å håndtere en salatitråkking på. Da jeg for noen dager siden blogget om at solariumskjeden Brun og Blid brukte den kjente kvakksalveren Joseph Mercola som vitenskapelig alibi for sitt syn om at solarium er bra for helsen, valgte de feil strategi.

De kunne, og burde, ha valgt å svare med at de ikke var klar over hvem han var, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å videreformidle informasjon fra tvilsomme kilder, og at de ville fjerne henvisninger til mercola.com omgående.

Det gjorde de ikke.

De valgte heller å legge ut en artikkel hvor de angrep meg som person, kalte meg inkompetent, synsende, drevet utelukkende av et ønske om mange blogglesere, at jeg forvrengte fakta, og at jeg var uvitende. Etter et par timer ble artikkelen fjernet fra nettsidene til Brun og Blid.

Denne artikkelen valgte jeg å belyse i en ny bloggpost som jeg la ut i går formiddag. Her kritiserte jeg at Brun og Blid viste til en medlemsforening de selv er den største aktøren i som «objektiv tredjepart», og at de viser til ensidig forskning i sin påstand om at solariebruk er sunt. Jeg viste også til enda mer forskning som gikk i mot deres og Mercolas syn, og påpekte at personangrep kanskje ikke var beste strategi å velge som svar på kritikk.

De kunne, og burde, da valgt å svare med at de beklaget tilsvaret som ble lagt ut, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, og at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å svare flåsete på kritikk.

Det gjorde de ikke.

Hva de faktisk valgte er jeg litt usikker på. Kanskje de tok påskeferie. Kanskje de glemte hele saken. Men én mann gjorde ikke det, og som den korte mailkorrespondansen gjengitt øverst viser, så var han ivrig på å få tak i meg. På sin særdeles uprofesjonelle måte.

Playground

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap