Stikkord: krenkelser

Nylig delte Facebook-siden Rasjonalitet en artikkel hvor en student beskriver sine opplevelser med å få sine ytringer motsagt på universiteter hun har gått på. Motsagt fordi hun er hvit og dermed ikke kan mene noe om andre etniske gruppers problemer, eller om problemene til mennesker med andre utfordringer, fordi hun kommer fra en privilegert gruppe selv.

Samfunnsdebattant og forfatter av boken «Vikeplikt for høyre», Espen Goffeng, delte noen dager tidligere samme artikkel på sin Facebookprofil:

Skjermbilde 2018 07 08 14 45 06

Ikke rart, da dette har vært en av hans kjepphester over lengre tid. Kjepphesten deler han med flere som i dag er blitt internasjonale internett-helter fordi de hevder å kjempe for ytringsfrihet og mot det de gjerne omtaler som den «regressive venstresiden» med «snowflakes» som på grunn av sin «identitetspolitikk» og i sin rolle som «Social Justice Warriors» ikke lenger tåler ytringer som kan støte, utfordre eller fornærme ulike grupper, enten gruppen er kvinner, transpersoner, minoriteter eller annet. Og kommentarfeltet på Goffengs post viser at disse bekymringene også preger mange her til lands.

Dette er i prinsippet en viktig kamp. Om det handler om ytringsfrihet, er derimot mer uklart, da ytringsfrihet per definisjon handler om at staten ikke skal begrense folks rett til å ytre seg. Men hvis lærere mister jobben på skoler og universiteter for å ha ytret seg kontroversielt, eller folk ikke får lov til å holde foredrag eller forelesninger på universiteter fordi deres ytringer anses som for kontroversielle, kan man kanskje hevde det er i gråsonen av det man kan kalle et angrep på selve ytringsfriheten.

Det er uansett problematisk hvis terskelen for å kunne føre viktige debatter om ideer begrenses fordi noen synes ideene i seg selv er støtende for seg selv eller andre.

Skjermbilde 2018 07 07 15 17 03

Jeg fant det likevel noe merkverdig at en side som kaller seg Rasjonalitet og som kjemper for rasjonell tenking og skeptisisme, velger å sitere følgende fra artikkelen de delte:

Some journalists and professors have dismissed the phenomenon as a form of moral panic, invented by right-wing provocateurs. They cite studies and statistics to reassure us that The Kids Are Alright.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folk er krenket igjen. Først og fremst på andres vegne. Det er alltid tryggest, fordi da kan man kritisere andre uten å måtte stå til rette for hverken følelser eller argumentasjon.

Denne gang fordi VGs redaktør Torry Pedersen under dagens leder skrev følgende:

VG lederplass innstikk

Det har kommet negative reaksjoner både fra Amnesty, LLH, politikere og andre røster i sosiale medier. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik skriver eksempelvis:

La VG gå på sirkus med sine forhistoriske fordommer. Vi andre sier som MGP-vinneren: vi er ustoppelige!

Auda. Her bommer Ørstavik grovt. (Hun har nå til og med klaget VG inn til PFU.)

Var Torry Pedersen sin lille tekst morsom? Nei. Var den smart? Tja. Kanskje for smart, for som kommentarredaktør i VG, Hanne Skartveit, sier, så var dette selvsagt ment som en spøk:

– Vår underleder er ment som en kritikk av fordommer. Vi viser til vårt samfunns ikke særlig stolte historie, fra den gangen man stilte ut mennesker som var annerledes, på sirkus. Når transkjønnede personer fortsatt skaper stor oppsikt, slik vi har sett i forbindelse med årets Eurovision-finale, forteller det at vi fortsatt har en vei å gå, sier kommentarredaktør Hanne Skartveit.

Selvsagt. Og det undrer meg at så mange kunne tolke dette på noe annet vis. Selvsagt var dette ment som et stikk nettopp til de som reagerer på «skjeggedamen» Cochita Wurst i årets Eurovision Song Contest. De oppfører seg som om de levde for hundre år siden, er det underliggende budskapet i underlederen.

Høyre-politiker Henning Warloe presterer å tolke teksten både riktig og feil på en gang når han skriver:

SÅ MORSOMT at også VG har begynt enn sånn «for 100 år siden»-spalte! Denne fra 1914 var virkelig komisk.

Auda. Igjen.

Men slik er det blitt. Vi streber etter å være den første til å finne en tolkning av ethvert offentlig utsagn som gjør at vi selv kan føle oss moralsk overlegne ved å peke på at noen andre hypotetisk sett kan ha følt seg krenket av utsagnet. Denne sykdommen i det offentlige ordskiftet toppet seg i Mokkamann-saken, og deretter har det bare blitt verre.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Samfunn og verden