Stikkord: <span>krig</span>

Vi har alle sett dette bildet bli delt på Facebook:

IYiUYs1

(Alle kartene på denne siden kan klikkes på for å se større versjoner.)

En annen variant av bildet ser nesten identisk ut, men har noen subtile forskjeller:

Palestinian loss of land 1946 2010

En versjon av det første bildet bildet, lagt ut på en Facebookside som heter WikiLeaksParty, er delt nesten 150.000 ganger. Det er liten tvil om at bildet engasjerer.

Og hvorfor engasjerer det så kraftig? Jo, fordi det illustrerer på en enkel og tydelig måte hvordan staten Israel gradvis har presset palestinerne ut av sitt eget land. Når man ser på bildet er det vel liten tvil om hvor urettferdig det palestinske folk er blitt behandlet?

Men viser det egentlig hele sannheten? Debattene raser, og på Reddit har man etter flere gjennomganger av historien fra ulike kommentatorer laget det som skal være en mer historisk korrekt versjon:

F6MXW

Heller ikke dette er helt korrekt, mener noen. Som vi vet fra uttallige debatter om Israel-Palestina-konflikten, så blir folk vanskelig helt enige om de historiske fakta. Og i et forsøk på å være enda litt mer nyansert er det blant annet lagt til et ekstra bilde i denne varianten:

QkTC8EF

Til slutt har vi denne infografikken med en historisk gjennomgang av hendelsene som har endret på kartet over tid:

Transparency

Så la oss se litt nærmere på alle disse kartene. Hva er riktig og hva er feil? De store spørsmål er blant annet:

Les resten av denne bloggposten »

  • Hva var egentlig ståa i 1946? Er det riktig å si at nesten hele området da var i palestinske/arabiske hender slik et første kartet gjør? Eller er det mer korrekt å si at det faktisk var britisk jord? Og selv om det egentlig ikke fantes noen stat ved navn Palestina dengang, så er det kanskje mest korrekt å vise til at araberne var fast bosatt på deler av området, mens store deler faktisk var ubebodd eller delvis bebodd av nomader? For ikke å snakke om at Folkeforbundet, bestående av 51 stater, i 1920 egentlig ga jødene et mye større område som også inkluderte dagens Jordan. Det satte fart på en stor tilflytning av jøder fra hele verden til dette området. Allerede i 1922 ble dette redusert til under en fjerdedel av dette «Palestina-mandatet» og det vi på kartenes første bildet ser som «Palestina».

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Diverse Politikk Samfunn og verden

I dag har Finn Jarle Sæle skrevet en artikkel i nettavisen «Norge IDAG» med tittelen «Sjokktall om abort«.

Kan jeg først få påpeke at det heter «I DAG», ikke «IDAG»? Det er ufattelig irriterende at man har en skrivefeil i selve avisnavnet… men det setter vel standarden for resten av innholdet.

Sæle har noen merkelige resonnement. Når man forvrenger sannheten for å støtte sin egen argumentasjon, kalles det ofte for løgn. Men som vi alle vet, så lyver ikke kristne. Konklusjonen må dermed bli at det skyldes ren og skjær dumhet. Man får vurdere selv.

Eksplosiv økning?

Sæle innleder artikkelen slik:

Kraftig økning i tallet på aborter, skriver Bergens Tidende. Tiltakene for å få ned aborttallene har ikke virket. I fjor steg antallet provoserte aborter med 20 prosent på Kvinneklinikken i Bergen.

Ut fra dette konkluderer han med at det har vært en eksplosjonsartet økning i antall aborter i senere tid. Basert på hva? Tall fra én klinikk i Bergen som åpenbart har hatt en stor andel av den totale økningen, men som på ingen som helst måte er representativ for landet for øvrig.

Det har riktignok vært en økning i aborttallet de siste årene, i følge foreløpige tall for 2008 som Folkehelseinstituttet har lagt frem. (Hele rapporten kan leses her (PDF).) Aborttallet i dag tangerer nå tallene fra 1980.

Bilde 2.png

I hele perioden fra 1980 og til 1990+ var altså aborttallene høyere enn i frem til og med i fjor (sett i forhold til antall kvinner i befolkningen).

Lytt til abortprestene!

Hva mener så Sæle er årsaken til at aborttallene har steget noe de siste årene? Jo, abortprestene har ikke blitt hørt!

Så lenge Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner, Ragnar Andersen og Olav Berg-Lyngmo aksjonerte, holdt de saken varm – og dermed aborttallene nede. Ingen hjalp Norge som de – med å få abortallene ned – og forkynne sannheten om Gud og mennesket.

Da staten overtok – og kristne som bare satset på «andre virkemidler» for å få abortstatistikken ned, fløy abortstatistikken rett til værs. Ser vi ikke det nå?

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Aftenposten melder:

Britiske myndigheter mener et nytt terrorangrep mot landet er økende og kan være nær forestående.

Faren for at ekstremister får tak i kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen blir stadig større i takt med den teknologiske utviklingen, mener britiske myndigheter.

Tirsdag presenterte de en ny strategi i kampen mot terrortrusselen, og i denne forbindelsen gikk innenriksminister Jacqui Smith ut med en advarsel mot nye, store terrorangrep mot landet, melder CNN.

Men hvor stor er egentlig denne trusselen? Realistisk sett er den minimal. Kjemiske og biologiske våpen har vært kjent i hundre år uten noensinne å ha vært brukt på noe effektivt vis. Det krever så store mengder og så kompliserte «spredningsmekanismer» for at disse metodene skal ha en reell effekt med mange ofre, at det er særdeles lite sannsynlig at en terrorgruppe vil kunne gjennomføre dette på noe effektivt vis. I land med mye terror og sterke interessegrupper, eksempelvis Israel, har slike våpen aldri vært brukt. Er det da sannsynlig at de vil bli brukt i andre sammenhenger?

Jeg vil igjen henvise til artikkelen «A False Sense of Insecurity» som jeg har blogget om tidligere. Her er et utdrag:

For their part, biological and chemical weapons have not proven to be great killers. Although the basic science about them has been well known for a century at least, both kinds of weapons are notoriously difficult to create, control, and focus (and even more so for nuclear weapons).

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

BBC-dramaet God On Trial er en velskrevet, gripende og intelligent historie om en gruppe jøder i Auschwitz under 2. verdenskrig som holder en rettsak hvor Gud anklages for å ha brutt pakten med dem.

Historien er visstnok basert på en hendelse beskrevet av Elie Wiesel i hans bok The Trial of God, selv om den i følge manusforfatter Frank Cottrell Boyce neppe er annet enn en myte. Han har for øvrig skrevet mer om prosessen med manuset og produksjonen her.

Les mer om filmen på Wikipedia, men vent gjerne til etter at du har sett den ettersom dommen avsløres her… ;-)

Historien tar opp mange av de store spørsmålene omkring de monoteistiske religioner, f.eks. Det Ondes Problem og fri vilje, og er i høyeste grad verdt de 90 minuttene den varer.

Media Religion/overtro Skepsis

Konflikten mellom Russland og Georgia skaper, som kriger alltid gjør, mange uskyldige, sivile ofre. Aftenposten rapporterer fra et ortodoks kloster i Russland hvor flere har søkt beskyttelse:

Klosterets priorinne, som går under navnet Mor Nonna, sier flere tusen mennesker har vært innom etter at kampene brøt ut i den georgiske utbryterprovinsen for ei uke siden. Mor Nonna sier hun aldri før har sett så mange redde barn.

– Det vanskeligste spørsmålet jeg får, er «Hvor er Gud?» De har så mye frykt i øynene sine, sier hun.

Godt spørsmål. Hvor i all verden er egentlig denne guden Mor Nonna har viet sitt liv til? Mor Nonna klarer åpenbart å leve på en komfortabel livsløgn. Men hvordan kan voksne mennesker ha hjerte til å tvinge sine barn til å synke ned i den samme løgnen? En løgn barn intiuitivt avslører, men likevel tviholder på grunnet religionens taktiske indoktrinering av frykt…

Barna spør: Hvor er Gud? Mor Nonna har ikke noe svar. Kanskje hun burde tenke lenge og hardt over akkurat det faktum?

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Carl Sagan med et viktig budskap, sagt på en måte som bare han kunne:

Diverse Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

En god artikkel om virkeligheten bak krigen i Irak:

Civilians and combatants, in the eyes of the beleaguered troops, merge into one entity. These civilians, who rarely interact with soldiers or Marines, are to most of the occupation troops in Iraq nameless, faceless, and easily turned into abstractions of hate. They are dismissed as less than human. It is a short psychological leap, but a massive moral leap. It is a leap from killing — the shooting of someone who has the capacity to do you harm — to murder — the deadly assault against someone who cannot harm you.

The war in Iraq is now primarily about murder. There is very little killing. The savagery and brutality of the occupation is tearing apart those who have been deployed to Iraq. As news reports have just informed us, 115 American soldiers committed suicide in 2007. This is a 13 percent increase in suicides over 2006. And the suicides, as they did in the Vietnam War years, will only rise as distraught veterans come home, unwrap the self-protective layers of cotton wool that keep them from feeling, and face the awful reality of what they did to innocents in Iraq.

American Marines and soldiers have become socialized to atrocity. The killing project is not described in these terms to a distant public. The politicians still speak in the abstract terms of glory, honor and heroism, in the necessity of improving the world, in lofty phrases of political and spiritual renewal. Those who kill large numbers of people always claim it as a virtue. The campaign to rid the world of terror is expressed within the confines of this rhetoric, as if once all terrorists are destroyed, evil itself will vanish.

The reality behind the myth, however, is very different. The reality and the ideal tragically clash when soldiers and Marines return home. These combat veterans are often alienated from the world around them, a world that still believes in the myth of war and the virtues of the nation. They confront the grave, existential crisis of all who go through combat and understand that we have no monopoly on virtue, that in war we become as barbaric and savage as those we oppose.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Politikk Samfunn og verden

Diverse Samfunn og verden

«The more I study religions the more I am convinced that man never worshipped anything but himself.» – Richard Francis Burton

Trygve Veggeland skriver i Agder 22/9 om hans forhold til bønn. Hans bevis for bønnens kraft er at Gud visstnok engang for lenge siden fant hans forlagte koffert. Jeg blir skuffet og trist over at mennesker kan bli så sneversynte og selvopptatte som det Veggeland her fremviser.

Hver eneste dag ber millioner av mennesker for sitt eget eller andres liv og helse, uten å bli bønnhørt. Hver dag dør 30.000 mennesker av fattigdom i den tredje verden. Mange flere dør av sykdom, ulykker og krig over hele verden. Vi må kunne anta at en vesentlig andel av disse ber til sin gud om å få rent vann, medisin, mat, fred eller annen hjelp for seg selv eller sine kjære. Men Gud vender sitt døve øre til fordi han er opptatt av å finne kofferten til Veggeland.

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro