Stikkord: <span>Kripos</span>

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 10 04 16 52 33

VG har skapt mye debatt med sin serie om «Nedlasterne», norske menn som laster ned barneporno. Og med rette. Det er et svært interessant journalistisk arbeid, og VG synes å ha løst det på en tilnærmet forbilledlig måte. De har vært varsomme, samarbeidet med politiet, og tatt hensyn til mennene de har identifisert og oppsøkt.

Det er likevel et par skrikende problemer med rapporteringen:

  • Påstanden om at nedlasting av barneporno skaper et marked for mer produksjon av barneporno.
  • Påstanden om at en betydelig andel av de som laster ned barneporno selv er overgripere, eller i det minste potensielle overgripere.

Hva er barneporno?

Jeg bruker her begrepet «barneporno», selv om det kan argumenteres for å være misvisende. Dette er i mange tilfeller dokumentasjon på overgrep mot barn, og har sånn sett ikke noe med pornografi å gjøre i ordets rette forstand.

Samtidig er det viktig å minne på definisjonen av barneporno. De fleste synes å tro at barneporno alltid er bilder eller video av voksne mennesker som har seksuell omgang med små barn, eller i hvert fall barn under seksuell lavalder. Slik er det ikke. I følge straffelovens § 204 a («barnepornoparagrafen»), og fra 01.10.20015 erstattet av § 311, er barneporno seksualiserte fremstillinger av «personer som er eller fremstår som under 18 år».

Merk deg det siste. Barneporno kan også være fremstillinger av voksne mennesker, så lenge de «fremstår som» å være under 18 år. En kvinne på 22 år som jobber profesjonelt i pornobransjen, men som i en video sitter på et rom med plakater av Justin Bieber, har musefletter og skoleuniform, kan altså rammes av barnepornolovgivningen. Dette er heller ikke bare teoretisk. Norske menn er blitt dømt for å besitte videoer med voksne skuespillere som «fremstår som» om de under 18 år – selv om de beviselig var voksne.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette er vel gammelt nytt for de som er vant med å uttale seg i media, og jeg har vel visst at verden fungerer slik, men det er alltid interessant å oppleve det selv.

I går satt jeg på toget fra Oslo på vei til Sirdal, og mens jeg satt der fikk jeg en telefon fra en hyggelig journalist i NRK Nordland. Han sa de skulle lage en liten radiosak om barn og nettsikkerhet, og i den anledning hadde han sett at jeg hadde blogget kritisk om «Den røde knappen» som Kripos tilby norske nettsteder. Dette er et GIF-bilde som man kan lenke til nettsiden tips.kripos.no hvor man kan finne et skjema for å rapportere inn blant annet barneporno eller seksuelt krenkende oppførsel på nett.

Jeg ble enig med journalisten om at jeg kunne svare på noen spørsmål over telefon, men ba om litt tid til å lese meg opp på saken og friske opp litt statistikk. Jeg har ikke blogget om Den røde knappen siden 2010, så jeg ville skumme gjennom egne bloggposter, samt google de nyeste tallene fra Kripos. Ca 40 min senere ringte journalisten meg, og jeg hadde forflyttet meg til inngangsdelen av togvognen jeg satt i for å kunne prate uten at resten av passasjerene hørte på. Samtalen gikk greit, jeg fikk sagt det jeg ville i bråket fra toget, selv om vi ble brutt to ganger av at toget kjørte inn i tunneler.

Saken skulle egentlig sendes på radio neste morgen, men litt senere på dagen fikk jeg ny telefon hvor de sa at de hadde valgt å gjøre det om til en nettsak istedenfor. Det var greit for meg, og jeg trodde det ville bli en liten sak på NRK Nordland sine nettsider. Jeg trodde også at saken skulle ha fokus i noe helt annet, og at mine kommentarer bare skulle komme inn som en balanse til Kripos sin vinkling.

Plutselig dukker saken opp på forsiden av NRK.no, og da er hele hovedfokus meg og det jeg har sagt. Jeg sitter altså og svarer på noen spørsmål om noe jeg blogget om for 2-4 år siden og som ikke er noen fanesak for meg lenger, og plutselig er saken dette:

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

De siste dagene har det vært mye skriverier om telesex-tjenesten Koseprat.no og påstander om at de har simulert pedo- og dyresex med innringende kunder. I dag har Dagbladet.no kjørt en sak om en mann som innrømmer å ha fantasert om en 14 år gammel jente sammen med kvinnene på telesex-tjenesten, og kaller dette «pedosex», noe nettredaksjonen sannsynligvis får kollektiv orgasme av.

Tjenestens eier, Jennie Røyert, vil prate med Kripos om saken, og det er her det begynner å skurre for meg. For hva er egentlig ulovlig med dette? Jeg kan ikke se noe paragraf i straffeloven som tilsier at to voksne mennesker ikke har lov å fantasere sammen om sex med dyr eller barn, eller for den saks skyld å fantasere sammen om å kastrere sine bestemødre med gaffel mens de masturberer i hjernene til tvangsaborterte fostre marinert i blodet til små slavebarn fra Filippinene.

Det er mye motbydelig vi kan fantasere om. Det er mange ulovlige handlinger vi kan tenne på og prate med andre om, og de fleste har nok sine mørke fantasier. Fantasier som de kun ønsker å beholde som fantasier, alene – eller delt med en annen part. Og dette er vår fulle rett. Hvertfall delvis. En del tanker er allerede kriminalisert hvis de materialiseres indirekte, for eksempel å tenne på voksne mennesker som ser unge ut på bilder eller film. Men når mistet vi ytringsfriheten til å snakke sammen om det vi måtte ønske så lenge det ikke innebærer noen tydelig og umiddelbar fare for et annet individ?

Koseprat.no, eller eierselskapet Abacom, høres ut som et drittselskap etter mine vurderinger. De driver en kynisk utnyttelse av mennesker, og jeg har selv sett en del representanter fra dette selskapet på Facebook, og sett hvordan de lyver og manipulerer sine åpenbart faste kunder. Det er et trist skue. At de kan ha gjort noe straffbart i måten de driver selskapet på, ser jeg ikke bort fra. Men at selve innholdet i telefonsamtalene skal være i strid med lovverket har jeg vanskelig for å se, og jeg fatter derfor ikke hvorfor det vinkles som om Kripos sin barnepornoavdeling trenger å blandes inn i denne saken.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserte nettopp nye tall om kriminalitet i Norge i 2010. Dette synes jeg er interessant sett i lys av påstander innvandringsfiendtlige mennesker ofte kaster om seg. Vi hører stadig vekk at kriminaliteten har eksplodert i Norge de siste årene, og at det er blitt mye mer vold nå enn det var før. Selvsagt på grunn av alle disse forferdelige muslimene som har kommet til det fredelige landet vårt. Disse menneskene fra en voldelig kultur, en hatefull religion, og med blodtørst innprentet i sine gener, ødelegger det fredelige hvite Norge som en gang var.

Men stemmer nå egentlig dette? Nei, så vidt jeg kan se er dette rett og slett en myte. Jeg har blogget omstendelig om dette tidligere, og skal ikke gjenta meg selv for mye, men vil bare oppdatere tallene nå som ny statistikk er tilgjengelig. I bloggposten «Om innvandring, kriminalitet og vold» brukte jeg tall frem til rundt 2007/2008. Så la oss nå se hva SSB sier om statistikken for anmeldte lovbrudd i 2010:

Politi og påtalemyndigheten registrerte 2,3 prosent færre forbrytelser og 2,5 prosent flere forseelser enn i 2009. Sammenliknet med året før er det 10 800 færre vinningslovbrudd og 3 200 færre skadeverk. Tar vi høyde for befolkningsutviklingen er antall anmeldte lovbrudd, hvis vi ser lovbruddskategoriene forbrytelser og forseelser samlet, nå det laveste på 16 år (se figur).

Fig 2011 03 21 01

Vi kan også se på en annen graf publisert i Politiets egen rapport «Tendenser i kriminaliteten» (PDF):

Skjermbilde 2011 03 23 kl 20 13 43

OK, så har antall lovbrudd faktisk sunket de siste årene. Hva da med volden?

I 2010 ble 25 900 voldslovbrudd anmeldt, hvorav 7 000 er trusler og 18 300 er tilfeller av fysisk vold. Dette er på nivå med de foregående tre-fire årene (se figur). Når vi tar hensyn til befolkningsøkningen har det totale omfanget av anmeldt voldskriminalitet holdt seg relativt stabilt siden tusenårsskiftet, på rundt 5,5 per 1 000 innbyggere.

Fig 2011 03 21 05

(Økningen i kategorien «Mishandling i familieforhold», som faktisk blåser opp statistikken de siste årene en hel del, skyldes nye bestemmelser med særskilt registrering av denne type voldssaker fra 2006, samt økt fokus på dette fra Politiet de siste årene.)

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Samfunn og verden

Via BoingBoing:

Germany’s working group against censorship, AK Zensur, has analysed a few recent Scandinavian blacklists, allegedly meant to block sites containing child abuse material. Our less-than-surprising findings:

* From 167 listed sites, only 3 contained such material.
* Two of them were listed on different blacklists since 2008, obviously without the authorities trying to take the sites offline.
* All three were taken down by the hosting providers within hours or even minutes after receiving an AK takedown request by email.

So what were the reasons again that made access blocking an essential weapon in fighting child abuse?

Her er PDF av rapporten hvor AK Zensur har gjennomgått de svenske og danske blokkeringslistene.

Det fascinerende her er altså at heller enn å be hostingleverandørene om å stenge de aktuelle nettstedene, velger myndighetene heller å støtte opp om sensuelister som bare «blokkerer» dem. Da AK Zensur kontaktet leverandørene om et par siter som har vært blokkert siden 2008, ble de stengt innen 30 minutter. Et nyere nettsted ble blokkert bare tre timer etter at de mottok rapport fra AK Zensur.

Hvorfor har ikke politiet gjort dette arbeidet? Hvordan kan man forsvare slik nettsensur når det fungerer mer som et vern for slapt politiarbeid enn mot ulovlig materiale?

Andre momenter å merke seg fra rapporten:

  • På mer en halvparten av domenene som ble kontrollert var innholdet allerede slettet.
  • En stor andel av domenene var ikke lenger registrert. (Hva slags problemer skaper det for nye registranter av de samme domener?)
  • Noen aktive domener inneholdt ingen barneporno eller annet ulovlig materiale.

Så disse blokkeringslistene er i praksis fullstendig meningsløse. Ikke bare meningsløse, men fører åpenbart også til at politiet ikke gjør den jobben de burde gjøre. De virker altså MOT sin hensikt.

I tillegg har vi det ikke ubetydelige faktum at det opprettes flere milliarder nye nettsider hver eneste dag. Hvordan kan man da bille seg inn at manuelt oppdaterte sensurlister med noen få hundre eller tusener av domener skal kunne vedlikeholdes på noe som ligner et effektivt eller presist nivå?

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Jeg klarer ikke dy meg fra å litt kjapt kommentere en påstand fra NRK sine nettsider i nyheten «Får ikke tatt overgriperne«. Her skriver de:

I fjor kom det inn 3005 henvendelser fra barn og foreldre til Kripos. Nesten 1800 av dem gjaldt seksuell utnytting av barn.

Økningen på nesten tusen henvendelser de siste to årene skyldes hovedsakelig ”rød knapp”, som gjør det lettere å henvende seg til Kripos.

I følge Kripos sine tall fikk de hele 4174 tips i 2004 da de åpnet sitt tipsmottak. Det gikk deretter kraftig ned, men begynte så å stige igjen. I 2007 fikk de 2393 tips. I 2008 økte antall tips til 2735, mens det altså var 3005 i 2009.

Skjermbilde 2010-04-21 kl. 00.52.01.png

Økningen er altså på 612 tips i løpet av to år, ikke tusen, som NRK hevder. I tillegg ble ikke den røde knappen lansert før september 2008, midt i en trend som allerede var stigende, så den reelle effekten av Den Røde Knappen er altså helt marginal.

Antall tips er heller ikke korrigert mot en økning i antall unge nettbrukere i samme periode. I følge SSB sine tall brukte 43 prosent av barn i alderen 9-12 år internett en gjennomsnittsdag i 2006. I aldersgruppen 13-15 år var tilsvarende tall 73 prosent. I 2008 er tallene henholdsvis 65 og 84 prosent. Det alene borger for en merkbar økning i antall brukere og mest sannsynlig dermed også i antall tips. En kanskje 5-10 prosents økning i antall brukere, samt en befolkningsvekst på rundt 2 prosent i samme periode, vil alene bidra til 2-300 nye tips uten at det har vært noen relativ økning i tipsmengde overhodet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

På oppfordring fra en bloggleser tenkte jeg i dag at jeg skulle maile mine kritiske spørsmål omkring Kripos sine oppblåste tall for antall «barnepornosøk» som stoppes av deres «barnepornofilter». Men hverken Kripos eller Politiet tar i mot mail. Ingen av dem offentliggjør noen mailadresser man kan kontakte dem på. Ei heller noe toveis kontaktskjema.

Jeg er også mildt sagt overrasket over at Kripos har valgt å gjøre sitt eget domene, kripos.no, inaktivt. De eier domenet, noe et oppslag hos Norid viser, men IP-adressen det peker til i DNS (213.239.78.152) svarer ikke. Det samme gjelder www.kripos.no.

Derimot er subdomenet tips.kripos.no aktivt, og det er her man havner når man klikker på Den Røde Knappen.

Jeg finner dette litt merkelig. Hensikten med den røde knappen er å gjøre det lett for folk å sende inn tips til Kripos. Ettersom Kripos er et såpass innarbeidet «merkenavn», finner jeg det rart at de ikke forwarder kripos.no og www.kripos.no til tips.kripos.no. Er ikke poenget å gjøre det enkelt for folk å finne dem og sende inn tips? Hvorfor da legge deres eget hoveddomene helt dødt? Rare greier.

Uansett, gjennom å søke på domenet hos Norid, fant jeg at Kripos likevel har en mailadresse ([email protected]). Jeg aner ikke om den er betjent, men jeg forsøker å sende dem en mail, så får vi se om jeg får noe svar.

Arkiv IT/Internett Samfunn og verden

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

For kort tid siden gikk flere medier ut og rapporterte følgende sak fra NTB:

Har stanset over 13 millioner søk etter barneporno

Siden Kripos og Telenor lanserte barnepornofilteret på internett i 2004, er 13,4 millioner søk etter barneporno stanset.

Aftenpostens vinkling var:

Hvert tiende sekund søker noen etter barneporno i Norge

Dette er selvsagt løgn. Filteret til Kripos/Telenor sperrer tilgang til ca 4500 domener. Dette er i seg selv betenkelig. Den britiske organisasjonen IWF som jobber mot bl.a. overgrepsbilder på nett og som har sitt eget filter, kjenner bare til litt over 3000 domener med slikt «overgrepsmateriale», og de sperret til og med tilgang til Wikipedia fordi de hostet et Scorpions platecover av en naken ungjente… Når da det norske filteret sperrer 50% flere domener, må man stusse litt på hvilke kvalitetskrav som ligger til grunn for at et domene skal sperres. Skummelt nok er også listen over domener hemmelig, og dermed kan de i praksis sperre hva de vil uten at det norske folk får vite om det – men det er en annen debatt.

Summen av websider og tjenester som gjemmer seg bak et og samme domene kan være enormt. Eksempelvis kan det være et diskusjonsforum for fotografer eller naturister hvor noen har postet bilder som anses som ulovlige (f.eks. webcambilder av en 17 år gammel jente som koser med puppene sine), men som ellers er et helt legitimt forum. Eller det kan være en lovlig pornoside som inneholder noen få bilder som anses som barneporno (f.eks. en naken 20 år gammel jente som utgir seg for å være 16 år). Poenget er at når man besøker en slik side så er man neppe på jakt etter barneporno. Man har helt andre hensikter med sitt besøk, men stoppes av filteret fordi Kripos mener websiden også inneholder materiale som faller inn under den svært diffuse og vide definisjonen av barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

I Australia har en mann nå blitt dømt for besittelse av en tegneseriestripe hvor barnekarakterer fra Simpsons-serien har sex med hverandre.

In a landmark finding, Justice Michael Adams today upheld a magistrate’s decision convicting a man of possessing child pornography after the cartoons – depicting characters modelled on Bart, Lisa and Maggie engaging in sex acts – were found on his computer.

Selv om de tegnede figurene ikke ligner vanlige mennesker, kan de i denne sammenheng likevel anses som «personer», hevdet dommeren.

But Justice Adams agreed with the magistrate. He found that, while The Simpsons characters had hands with four fingers and their faces were «markedly and deliberately different to those of any possible human being», the mere fact that they were not realistic representations of human beings did not mean that they could not be considered people.

Justice Adams said the purpose of the legislation was to stop sexual exploitation and child abuse where images of «real» children are depicted.

However it was also to deter the production of other material, including cartoons, that could «fuel demand for material that does involve the abuse of children».

Merkelig, sier du? Vel vår egen norske straffelov har en strafferamme på inntil 3 års fengsel for enhver som «befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller som sksualiserer barn«. Dette inkluderer også tegninger og datagrafikk. Men man finner tonnevis av slik tegnet «barneporno», også med Simpsons-karakterene, ved å google etter «simpsons porn» eller utføre et bildesøk. Hvis ikke en gang konservative Google sensurerer slike grafikk, hvordan kan egentlig norsk lov forby besittelse av de samme bildene? Burde ikke Kripos sitt barnepornofilter da sperre domenet google.com?

For moro skyld rapporterte jeg et domene til Kripos for å se hvordan de reagerer på det. Du må gjerne gjøre det samme som en liten protest mot absurditeten i lovverket…

Arkiv IT/Internett Kunst Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

StavangerAvisen.no melder følgende:

30 prosent av dem som laster ned barneporno begår overgrep. Det er dem Kripos er etter og ønsker å ta. Men det er ikke på grunn av selve nedlastingen men for å hindre nye overgrep…

[…]

Han forteller at 30 prosent av dem som laster ned overgrepsbilder begår overgrep selv og opplyser at overgripsbildene er sekundært, det er overgriperne de vil ta.

Det de vel egentlig mener er at av de som begår overgrep er også 30% opptatt av barneporno. Man kan umulig vite om alle som laster ned barneporno og hvor mange av disse som igjen begår overgrep. Man kan derimot vite hvor mange av de som er dømt for overgrep som også har vært i besittelse av barneporno. Her snus altså saken helt på hodet.

Man sier heller ingenting om det er noen sammenheng mellom det å besitte barneporno og det å begå seksuelle overgrep mot barn. Forskning fra andre land tyder på at denne sammenhengen ikke er påviselig. Man kan like gjerne si at 20% av de som røyker forgriper seg på barn, uten at det trenger å si noe som helst om effekten røyking har på motivasjonen til å begå seksuelle overgrep.

Det er heller ingen grunn til å tro at ikke antall overgrep hadde vært enda større om ikke mange potensielle overgripere fikk ut sine «lyster» ved å se på barneporno. Saken kunne altså like gjerne vært: Ved å la folk som laster ned barneporno være i fred, reduseres antall seksuelle overgrep mot barn med 30%.

Hvem vet?

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet Skepsis

Hver dag voldtas og drepes hundrevis av små norske uskyldige barn, og tusenvis suges ufrivillig gjennom webkameraet rett inn i fanget på 50 år gamle, nakne, kåte pedoer, mens et ukjent antall barn blir seksuelt misbrukt via bokstaver fra a til å i alle slags fonter på chattekanaler. Internett ødelegger flere liv i Norge enn malaria gjør i Øst-Afrika, og det er på tide at Politiet gjør et fremstøt for å få has på dette gigantiske problemet.

Så nå er den endelig her, det lille GIF-bildet med teksten «POLITI» på rød bakgrunn som med et klikk får pedofile til å fordampe i en sky av illeluktende testosterongass mens pikken spontant faller av på alle voksne menn som spør en jente på 15 om hun er jomfru.

Takk Politiet. Takk Kripos.

OK, nok spøk. Dette er faktisk alvor. Hvis verden noensinne har sett en mer tafatt løsning på et i prinsippet alvorlig problem, så vil jeg gjerne høre om det.

Den kikkbare knappen kan plassere på en hver nettside – helt gratis – og håpet er å få inn så mange tips som mulig om barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

Flott! Da gjenstår det bare å vente på at alle som legger ut banrepornografi på web passer på å samtidig legge ut den røde knappen slik at vi som ufraværende kommer over en slik webside på vår daglige surferunde umiddelbart kan klikke på knappen og, etter å ha rotet litt rundt på Kripos sine websider, rapportere funnet vårt. Genialt!

Og hvorfor er denne røde knappen så viktig?

– Hvordan vi tar vare på våre barn er målet på hvordan en rettsstat fungerer. Og vi i Norge vil jo gjerne være en rettsstat, sier John Ståle Stamnes, politioverbetjent hos Kripos og sentral i utviklingen av den nye tjenesten.

Nei politioverbetjent Stamnes. Målet på hvordan en rettstat fungerer er hvordan vi tar var på de svakeste i samfunnet, og en hevngjerrig 15 år gammel jente er ikke den svakeste part i et forhold hvor hun har makten til å beskylde en enslig mann for seksuelle tilnærminger.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Humor IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Justisminister Knut Storberget synes det er alvorlig at ikke alle internettleverandører i Norge benytter seg av barnepornofilteret til Kripos.

Han nekter å godta at ikke all internettrafikk i Norge går via filteret, og har sendt brev til alle internettleverandørene der han ber dem ta et moralsk ansvar å etablere filter frivillig.

– Hvis man ikke etablerer et slikt filter så vurderer vi nå i Justisdepartementet å innføre et lovpålegg som påbyr filtrering, særlig av overgrepsbilder mot barn, sier Storberget.

«Særlig av overgrepsbilder mot barn«? Hva annet vil han filtrere ut? Kripos har selv sagt at

…de ikke vil håndtere noe annet materiale enn overgrep mot barn, slik at opphavsrettighetsbeskyttet materiale eller kritikkverdige, men lovlige ytringer ikke blir stanset.

Det er vanskelig å vite hva Storberget mener med sin uttalelse. Ønsker han egentlig at også annet materiale filtreres ut?

Men enda verre er dette:

– Jeg synes ikke at man skal kunne tjene penger på å drifte et nett hvis man vet at det i disse tjenestene serveres grove straffbare handlinger mot barn, legger han til.

Jeg antar da at Storberget også ville legge ned Posten og enhver annen distribusjonskanal som kan brukes til å transportere ulovlig materiale? Er han virkeig så korttenkt, eller håper han bare at leserne er en gjeng sauer?

Det er slike uttalelser som gjør at jeg mistet tiltroen til Storberget for lenge siden. Han argumenterer med så ufattelig billige poeng at det er et hån mot ethvert kritisk, tenkende menneske. Hans populistiske korstog mot barneporno er kvalmende. Saken er legitim nok, vi ønsker alle å bekjempe barneporno (i ordets rette forstand), men ikke gjennom å stadig spre falsk propaganda, overdrivelser og direkte faktafeil slik Storberget gjør seg skyldig i gang på gang.

Wikipedia har for øvrig en fin oppsummering av kritikk som er rettet mot filteret. Dette er etter mitt syn svært gode argumenter mot et slikt filter, men det finnes vel ikke den politiker i landet som vil uttale seg offentlig kritisk til den symbolske kampen mot barneporno.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

display_16329441-300x199.jpgJeg har tidligere skrevet om norsk barnepornolov, en lov som jeg mener er svært diffus og åpen for vide tolkninger. Straffelovens §204a definerer blant annet barn som en person «som er eller fremstår som under 18 år«. Forbudet gjelder «fremstillinger», og det inkluderer enhver form for visuell fremstilling, enten det er foto, video, malerier, tegneseriestriper, datagrafikk eller tilsvarende.

Norsk lov definerer altså barneporno på en slik måte at den avbildede personen hverken trenger å være barn eller en gang en reell person.

Man kan undre seg over hvorfor tegnede fremstillinger av barn i seksuelle situasjoner skal være forbudt, noe jeg har drøftet i ovenfornevnte bloggpost, men en problemstilling som nå begynner å snike seg innpå Kripos er den økende realismen i barnepornografiske bilder produsert på en datamaskin. Se eksempelvis babyen oppe til høyre og følgende to bilder:

thumb_16337341.jpgVirtual Lips1


Alle tre bilder er datagrafikk. Tenk litt over hva det betyr for pornoindustrien. I løpet av få år vil man uten tvil kunne produsere 100% realistiske bilder (og etterhvert også filmer) hvor alt er kunstig. Hva gjør Kripos da? Hvordan skal de kunne avgjøre om barnepornoen de finner på harddisken til en siktet er ekte eller datagenerert?

I henhold til norsk lov har det strengt tatt ingenting å bety. Bildene er like ulovlig om de er ekte eller falske. Men det vi absolutt ha noe å si for de barn som faktisk blir seksuelt misbrukt i produksjon av barneporno, fordi sjansen for at politiet prøver å finne ofrene fra produksjonen vil svinne gradvis hen når man ikke lenger vet om man leter etter en ekte person.

Interessante problemstillinger som politiet også har begynt å ta på alvor, noe Debbie Nathan forteller mer om i en høyst lesverdig artikkel.

Arkiv Blogger IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Barneporno
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:

Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.

[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]

Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:

Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Miss NevadaBloggen radosh.net har i dag et veldig treffende eksempel på hvor diffust og misvisende barneporno-begrepet er blitt i følge amerikansk lov. Det tragiske er at norsk lov er nøyaktig likedan.

Du har sikkert hørt om Miss Nevada som mistet tittelen på grunn av sin tidligere «utagerende oppførsel». Bilder fra Miss Nevada hvor hun bl.a. blotter brystene, rompa, kysser og kliner med andre jenter m.m., er nå tilgjengelige på nettet. Problemet er at jenta er kun 17 år på disse bildene. I følge norsk (og amerikansk) lov faller derfor disse bildene inn under kategorien barneporno.

Kikket du på bildene under linkene ovenfor? I følge norsk lov er du i så fall kriminell! Kripos kan komme en hvilken som helst tidlig morgen og hente datautstyret ditt. Og ja, bildene som nå ligger på din harddisk er nok til å få deg dømt. Du vil bli stemplet som pedofil av lokalsamfunnet. Du kan miste jobben, familie og venner.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

«. Kanalen beskriver serien slik:

I seks programmer får seerne følge hvordan Norges beste detektiv Ola Thune jobber for å finne savnede personer.

Videre sier programleder Per Asle Rustad:

– Forsvinninger der mennesker tilsynelatende blir borte i løse lufta har alltid fascinert meg. Derfor har det vært veldig spennende å være med på etterforskningen i denne programserien, sier programleder Per Asle Rustad.
Han er storfornøyd med at han fikk Ola Thune til å melde overgang fra Kripos.
– Ola har jo løst flere lignende saker tidligere, og i programmene får seerne være med på etterforskningen som viser at han fortsatt er Norges beste detektiv. Vi har løst flere av sakene.

Men er ikke dette fryktlig unødvendig? Hvorfor kaste bort tiden med grundig og metodisk etterforskning når TV Norge tidligere har brukt en mye enklere snarvei: Synske. Programleder Per Asle Rustad har over flere sesonger ledet programmet «Fornemmelse for mord» på samme kanal, og her benyttet man seg av synske til å spore opp åsted og påståtte gjerningsmenn. I et annet program, «Åndenes makt», har TV Norge proklamert at «det er mer mellom himmel og jord» og benyttet seg av klarsynte til å løse mysterier og kanalisere informasjon til seerne.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis