Etter at jeg skrev min kronikk i Klassekampen med tittel «Placebokommunen», kom det tidligere i uken et slags tilsvar fra John Erling Håndstad i Akupunkturforeningen.
Stikkord: <span>kronikk</span>
Følgende kronikk stod på trykk i Klassekampen, fredag 13. desember 2013.
Placebokommunen
av Gunnar R Tjomlid – forfatter av boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker»
Under kulturrevolusjonen for rundt 50 år siden bestemte den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong at tradisjonell kinesisk medisin, og spesielt akupunktur, skulle bli en vesentlig del av det statlige helsevesen. På den tid var akupunktur nesten falt bort som behandlingsmetode i dette folkerike og fattige landet. Folk opplevde ingen reell effekt av nålene i en tid og et sted hvor det handlet om liv og død.
I mangel av ressurser til å etablere et statlig helsevesen basert på moderne medisin, valgte Mao å gjeninnføre akupunkturen og troen på tradisjonell kinesisk medisin. Han trodde ikke på den selv, men det var godt nok for underklassen. De som ikke hadde tilgang på noe som faktisk virket.
I 2013 ser vi det samme gjenta seg, men denne gang i Fyresdal kommune i Telemark. Ordfører Erik Skjervagen har fått politisk gjennomslag for at kommunen skal bruke nettopp akupunktur som en sentral del av sitt helsetilbud til de skattebetalende innbyggerne.
Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.
Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.
Jeg skrev:
Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.
Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.
17 kommentarer