Stikkord: <span>kronikk</span>

Etter at jeg skrev min kronikk i Klassekampen med tittel «Placebokommunen», kom det tidligere i uken et slags tilsvar fra John Erling Håndstad i Akupunkturforeningen.

Screenshot 2014 01 09 16 20 41

(Hvis det er vanskelig å lese, kan du laste ned PDF-fil av avissiden her.)

I dag trykket de mitt tilsvar til dette:

Screenshot 2014 01 09 16 23 08

(Hvis det er vanskelig å lese, kan du laste ned PDF-fil av avissiden her.)

Jeg valgte å ikke kommentere de litt flaue forsøkene på hersketeknikker ved å vise til min bakgrunn, men jeg må si at jeg lar meg sjokkere av at en forening som dette tyr til så lave debatteknikker i den offentlige debatt. Spesielt siden det er ganske åpenbart at de mangler evner til å lese forskning kritisk. Det har jeg avkledd dem for flere ganger tidligere.

Uansett, her er teksten min:


Akupunktur virker ikke

Akupunkturforeningen viser til min omtale av metaanalysen til Vicker et al. De hevder at denne demonstrerte en signifikant forskjell på effekten av narre- og ekte akupunktur, og derfor viser at akupunktur hjelper mot kroniske smerter.

Dette er feil. Akupunkturforeningen sikter her til statistisk signifikans, men unnlater å nevne at forskjellen ikke var klinisk signifikant. Forskjellen på narre- og ekte akupunktur er altså så minimal at man ikke kan føle den. Denne forskjellen kan mer enn forklares gjennom manglende dobbeltblinding i de inkluderte studiene.

Det metaanalysen viste var at å motta behandling kan være smertelindrende, selv om det er narrebehandling. Dette er et interessant, om ikke akkurat nytt, funn, men sier oss samtidig at akupunktur faktisk ikke virker som behandlingsmetode.

Akupunkurforeningen følger i fotsporene til alternative behandlere verden over og har innsett at de ikke lenger kan vise til kliniske studier som dokumentasjon på effekt. De siste årene har solide studier og metaanalyser nemlig vist at den terapeutiske effekten er fraværende for de store, kjente alternative behandlingsmetoder. Behandlingseffekten er ikke større enn placeboeffekten. Derfor har de skiftet strategi. Budskapet er nå endret til at «placeboeffekt er godt nok!»

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

856258 10152057498190861 1287473062 oFølgende kronikk stod på trykk i Klassekampen, fredag 13. desember 2013.

Placebokommunen

av Gunnar R Tjomlid – forfatter av boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker»

Under kulturrevolusjonen for rundt 50 år siden bestemte den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong at tradisjonell kinesisk medisin, og spesielt akupunktur, skulle bli en vesentlig del av det statlige helsevesen. På den tid var akupunktur nesten falt bort som behandlingsmetode i dette folkerike og fattige landet. Folk opplevde ingen reell effekt av nålene i en tid og et sted hvor det handlet om liv og død.

I mangel av ressurser til å etablere et statlig helsevesen basert på moderne medisin, valgte Mao å gjeninnføre akupunkturen og troen på tradisjonell kinesisk medisin. Han trodde ikke på den selv, men det var godt nok for underklassen. De som ikke hadde tilgang på noe som faktisk virket.

I 2013 ser vi det samme gjenta seg, men denne gang i Fyresdal kommune i Telemark. Ordfører Erik Skjervagen har fått politisk gjennomslag for at kommunen skal bruke nettopp akupunktur som en sentral del av sitt helsetilbud til de skattebetalende innbyggerne.

Det er slettes ikke tilfeldig. Skjervagen er selv utdannet akupunktør og Qigong-master. For ti år siden fikk han 300 000 kroner i lønn fra kommunen mens han tok et toårig avbrekk fra sin tidligere rådmannstilling for å lære mer om akupunktur. Nå behandler han folk med hendene, klemmer trær, fyller kontoret med «energigivende steiner», og holder rundt vannflasker for å «tilføre energi til vannet».

Kommunen har utlyst stillinger som både kommunelege og kommunefysioterapeut med ønske om at søkerne har «utdanning og interesse i akupunktur/alternativ behandling». Barnehage og skole skal også ta i bruk alternativ medisin for å forebygge helseplager og sykdom ved bruk av akupressur.

Det høres vel og bra ut, bortsett fra følgende lille ankepunkt: Akupunktur virker ikke. De siste 40 år er det publisert mer enn 3000 studier på akupunktur uten at forskere har klart å finne noen tydelig og klar effekt av denne alternative behandlingen. Den største systematiske gjennomgang av studier på akupunktur noensinne ble publisert i fjor. I 29 studier var effekten av akupunktur utprøvd på til sammen 18 000 pasienter med kroniske smerter. Forskerne, som selv var svært vennlig innstilte til alternativ behandling, fant at akupunktur ikke skilte seg fra placebo.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 27 kl 15 35 10

Healer Johannes Henriksen kritiserer i dag professor Kristian Gundersens kritikk av healing i en kronikk i Dagbladet. Han skriver:

Gundersens vitenskapelige grunnlag består av metastudien «The Efficacy of Distant Healing» (Astin m.fl. 2000). Den tar for seg 23 undersøkelser som omfatter 2774 pasienter. Metastudien inkluderer bare studier som oppfyller følgende tre kriterier: Randomisering av pasientene, placebo-kontroller (eller i det minste blinding av pasientene) samt publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Gundersen kommenterer metastudien slik:

«OVERSIKTEN VISER at 57 prosent av undersøkelsene resulterte i en signifikant positiv effekt av healingen. Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker, og dessverre er den vitenskapelige evidensen for healing svekket i en seinere oppdatering. Blant annet viste det seg at det var ‘pyntet’ på dataene i en av de positive studiene.» (Gundersen s. 168)

Professoren er veldig kortfattet i sin vurdering, han sier bare: «Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker …» Nei, men dette er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å kritisere Snåsamannen og healing så massivt som han har gjort gjennom de siste fire åra.

Regner vi litt på tallene, får vi at 57 prosent av 23 studier gir 13 studier. Trekker vi fra studiene som var «pyntet» på, står vi igjen med 12 studier. Vi har altså at 12 av 23 studier som viser signifikant positiv effekt av healing. Dette gir ikke Gundersen vitenskapelig grunnlag for hans kritikk av praksisen.

Det er vel og bra, men vitenskapen er en prosess. Å ta en 13 år gammel metaanalyse og konkludere ut fra den, uten å se om det har dukket opp mer forskning i senere år, blir misvisende. Som Gundersen selv skriver, men som Henriksen ser ut til å overse, oppdaterte en av studiens medforfattere, Edzard Ernst, metaanalysen i 2003 med nye studier.

Den opprinnelige analysen fra 2000 konkluderte slik:

The methodologic limitations of several studies make it difficult to draw definitive conclusions about the efficacy of distant healing. However, given that approximately 57% of trials showed a positive treatment effect, the evidence thus far merits further study.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.

Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.

Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.

Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet