Stikkord: kropp

Huk– Det er de lengste ballene jeg noensinne har sett.

Det er fotball-VM, men jeg har ikke sett en eneste kamp. Ballene jeg snakker om henger og dingler mellom bena på en eldre mann som står foroverbøyd og bretter ut sitt håndkle på gresset litt foran meg.

Rundt meg er mennesker i alle fasonger og aldre. Hun som ligger til høyre for meg er så overvektig at hun har valker nedover leggene. Litt lenger borte ligger en modellpen kvinne og lar sola kjærtegne hver kvadratcentimeter på kroppen. Ikke en eneste flekk er tildekket av tøy. Hun er naken. Det samme er den lille barnefamilien som har laget sitt lille reir nede på sanden, med parasoll, kjølebag og Kindle. Jeg ligger selv naken og kikker døsig på han mannen som er mer hårete enn meg selv. Og han litt yngre, bleke som er nesten hårløs.

En eldre mann ser ut som steinaldermannen Ötzi etter å ha slikket sol i mange tiår, sikkert både i vinterhalvåret i Spania, såvel som varme somre i gamlelandet. En ung kvinne er flatbrystet og glattbarbert, mens en eldre kvinne som vasser i vannkanten har bryster som tidvis dekker over navlen der de disser frem og tilbake. Det dingler og slingrer i kjønnslepper, testikler, romper og peniser. Et kjærestepar, hvor hun er av afrikansk opprinnelse og han er asiatisk, griller pølser. Jeg er litt bekymret for at han risikerer å grille en pølse for mye, men det ser ut til å gå bra.

Rynkete, stramme, kvapsete, lyse, fregnede, lave, høye, hårete, små, store, lange, korte, silikon, omskjærte, Prince Albert og Christina.

Jeg elsker menneskekroppen i all sin variasjon. Jeg elsker mennesker som tør vise seg frem slik de er. Uten blygsel. Uten skam. Vi lever i en tid med et enormt kroppspress og hysteri rundt det å være slank, ha fine pupper, stram rompe, flat mage og velformede labia. Og vi får servert rikelige doser av slike mennesker fra avisforsider, magasiner, rosablogger og TV. Vi vet alle hvordan vi burde se ut. Hva som er fint. Hva som er beviset på et vellykket liv. Hva som kan gjøre oss til noe mer enn hva vi er eller føler oss som.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

I fjor sommer (august 2008) hadde jeg et ekstra festivalpass til Øyafestivalen som jeg ville gi bort, så jeg annonserte på Underskog at den jenta som var flinkest til å smiske ville få billetten. Jeg kåret fort en vinner, og avtalte at jeg skulle møte henne i bakgården på et utested i Oslo for å gi henne festivalpasset.

Da jeg ankom kikket jeg meg rundt i folkemengden, og der stod hun, en av de vakreste skapninger jeg noensinne har sett. Hun hadde kunstig farget metallisk dyprødt langt hår, et modellpent ansikt, høy og slank og med en alternativ klesstil jeg elsker. Jeg gikk bort til henne, sa hvem jeg var og ga henne billetten. Hun takket og spurte om jeg skulle se bandet som skulle spille på en liten scene i bakgården, og jeg sa at joda, det kunne sikkert være interessant. Som takk for billetten sa hun at hun i det minste ville spandere en øl på meg, noe jeg takket ja til (selv om jeg egentlig sjelden drikker øl), og fulgte etter henne til bardisken. Da jeg fikk ølen av henne snudde jeg meg og gikk frem mot scenen for å se bandet. Og for å slippe henne fri.

Slippe henne fri. Fra meg.

Jeg syntes så synd på henne at jeg i ren sympati forlot henne så hun skulle slippe å måtte forholde seg mer til meg. Denne nydelige jenta som selvsagt ikke ville ha noe med et beist som meg å gjøre. Jeg ville ikke at hun som en ren høflighetsforpliktelse skulle måtte snakke og stå med meg, stakkars henne. Det er klart hun ikke ønsket det. Så jeg slapp henne fri.

Jeg ble stående til ølen var drukket opp, så gikk jeg.

Sånn har jeg tenkt i mange år. Ja, i hele mitt voksne liv faktisk. Jeg har vært sikker på at det er umulig for en jente å kunne falle for meg. Å kunne se noe vakkert i meg. Joda, jeg har alltid følt at jeg hadde mye å komme med, mye å gi, et godt hode og et godt hjerte. Det tenker vel alle om seg selv. Rent overlevelsesinstinkt. Men jeg er feit og ikke særlig attraktiv, og så er jeg sær og rar og klumsete og nerdete og sosialt handicappet og… ja det finnes uendelig mange grunner til å ikke ville like meg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Seksualitet

New Scientist gir oss en liste med 5 kroppsdeler vi mennesker ikke lenger trenger. Måten evolusjon ungerer gjør at vi i dag besitter noen kroppsdeler og kroppslige funksjoner som var nyttige for oss en gang i tiden, og er nyttige for våre slektninger den dag i dag, men som vi ikke lenger har noen praktisk bruk for. Du kjenner sikkert til blindtarmen, men nei, den er ikke på listen.

Religion/overtro Vitenskap