Stikkord: <span>kynisk</span>

Mban986lDe som så Trine Grung på NRK sitt humorprogram Trygdekontoret la kanskje merke til at da hun skulle omtale norske skeptikere sa hun først «kynisk.no» før hun korrigerte til «skepsis.no«.

Vi skeptikere har et imageproblem. Det er lett å se på folk som alltid ønsker å være kritiske til påstander og til folks mirakelhistorier som kyniske. Og med kynisk tenker man seg gjerne en som er bitter eller sint. En som har gitt litt opp, en som har mistet troen på mennesker, en som er så kritisk til sine omgivelser at ingenting lenger kan generere ekte entusiasme i hans eller hennes sinn.

Kanskje alle kynikere er skeptikere, men min erfaring er at svært få skeptikere er kynikere.

Via bloggen Hugs and Science, som jeg anbefaler at du legger inn i RSS-leseren din omgående, fant jeg denne enkle illustrasjonen som viser forskjellen på «kynisk» og «skeptisk»:

Cynic skeptic

Ja, vi skeptikere tviler, og vi er kritiske, men vi er også fulle av håp. Fordi vi vet vi lever i en verden full av bortgjemte skatter som bare venter på at vi mennesker skal grave dem frem. Kartet har vi alle, men for å finne skattene må vi bruke et kompass som heter vitenskapelig metode. Og hver gang vi åpner en ny skattekiste fylles verden med kunnskap som gir nye fremskritt, nye muligheter, og nye kart. Det gir oss håp, fordi vi vet det er så mye mer å lære om vi bare klarer å navigere utenfor alle feller vår egen hjerne legger i veien for oss. Feller som bare en kombinasjon av tvil og håp kan lede oss utenom og rundt.

Vi gleder oss hver dag over å lære noe nytt, ikke gjennom synsing og enkle løsninger, men gjennom det harde arbeidet det er å finne gode svar ved bruk av vår komplekse hjerne og kritisk tenking. Svar som ofte ikke er de vi ønsket oss, eller trodde vi skulle finne, men som likevel er vakre fordi de er en ny liten brikke i det store puslespillet menneskeheten kontinuerlig forsøker å sette sammen.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis

Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.

Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:

Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!

Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.

Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?

Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?

I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:

Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.

Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:

Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.

La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap