Stikkord: <span>landbruk</span>

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

640px Wheat haHula ISRAEL2

Jeg har flere ganger reagert på Oikos sitt i overkant dogmatiske forhold til økologisk matproduksjon og motstand mot industrialisert landbruk. En del forskningsresultater blir vridd og vrengt på for å gi inntrykk av andre konklusjoner enn det rapporter og studier faktisk sier. Dessverre har de nå overgått seg selv.

Et eksempel på slik villedende presentasjon av data skrev jeg om her, hvor de trakk frem en liten og svært mangelfull studie på glyfosatinnhold i urinen til europeere, og presenterte den som «en omfattende studie» – med en konklusjon som ikke kunne ledes ut av studien.

Et annet eksempel er deres forvrengte fremstilling av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin vurdering av økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Når resultatene av rapporten ikke passet Oikos sitt syn, endret de bare noen konklusjoner i strid med det VKM selv la frem.

Men sånn er gjerne «politikk». Idealisme driver frem fargede tolkinger av data for å støtte egen sak.

Det blir verre når retorikken mot meningsmotstandere blir direkte hatsk. Styremedlem i Oikos, Stig Braathen, skriver i en fersk bloggpost hvor han tar for seg debatten rundt Gunhild Stordalens omdiskuterte EAT-konferanse:

Kronidioter, som Ole Gjølberg, kaster seg over henne for å forsvare den dødlige utvikling i feil retning vi har tilbedt i mange tiår.

Ole Gjølberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har til Dagbladet uttrykt følgende om EAT-konferansen:

– Jeg tror for å være helt ærlig, at fint lite kommer ut av slike konferanser.

– Jeg er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing, med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna, sier Gjølberg til Dagbladet.

– Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på den type happenings, sier professoren.

Dette liker ikke Braathen, og peker på at han ikke tror at en modernisering av landbruket ved hjelp av teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier er veien å gå, slik Gjølberg mener. Og deretter kommer det drøyeste (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 09 13 57 34

Jeg elsker Øyafestivalen. Det er en ufattelig velorganisert og deilig festival, og jeg har vært på festivalen hvert år de siste 10 år (eller deromkring). Så også i år. På torsdag var jeg og min datter Maya innom i flere timer og kikket, og hun syntes det var kjempestas med alle aktivitetene der. Spesielt brukt vi mye tid i teltene til Kildesortering i Oslo, hvor jeg også vant et fredagspass ved å lage et anagram av nettopp «Kildesortering i Oslo». (Mitt vinnerbidrag var: «De griser til nok i Oslo.»)

I går var jeg på festivalen sammen med en venninne, og fikk med meg blant annet Røyksopp og Robyn, en fantastisk opplevelse. Den dama regjerer.

RobynOya2014

Øyafestivalen har en sterk miljøprofil, noe som i utgangspunktet er bra. De fokuserer på miljøvennlig transport til og fra festivalområdet (gå, sykle, kollektivtransport), resirkulering/avfallshåndtering, miljøvennlige trykksaker og dopapir, og miljøvennlig strømtilførsel. Dessverre ser dette ut til å også dra med seg et fokus på økologisk mat, som om det har noe med miljø å gjøre:

Vi er kresne i forhold til hvilke band vi booker til festivalen – og det samme gjelder hvilke restauranter vi har med oss. Hos oss får du Norges beste – og mest miljøvennlige – festivalmat. I 2013 serverte vi over 30 tonn økologiske råvarer til publikum, frivillige og artister. Dette utgjorde nærmere 90% av alle råvarene som ble brukt. Vi mener at kun naturlige råvarer fra et bærekraftig jordbruk er godt nok for vårt publikum.

Det er ingenting som tilsier at kun økologisk jordbruk er bærekraftig, kanskje tvert imot. Festivalen skriver videre på sine nettsider:

Vi er opptatt av å ta vare på miljøet, og mener økologisk matproduksjon er en naturlig del av en bærekraftig framtid. Velger du økologisk, velger du bort kunstige tilsetningsstoffer, sprøytemidler og industridyrehold. Samtidig sier du ja til renere og sunnere matvarer, bedre dyrevelferd, et større biologisk mangfold og mindre miljøfiendtlige utslipp. I tillegg smaker maten akkurat så mye bedre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 30 12 11 24

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slapp i dag en ny rapport hvor de på oppdrag fra Mattilsynet har sett på om det faktisk er noen vesentlige fordeler med økologisk fremfor konvensjonell mat og matproduksjon.

Deres resultater er nedslående for tilhengere av økologisk dyrket mat. En gjennomgang av forskningen viser ingen klare fordeler med tanke på hverken næringsinnhold, helsefordeler eller trygghet med økologisk dyrket mat. Forskjellene i for eksempel næringsinnhold handler ofte mer om hvordan og hvor maten dyrkes, enn om den dyrkes konvensjonelt eller økologisk.

Dette er i tråd med hva større metaanalyser har vist tidligere. Det finnes små forskjeller på næringsinnhold og rester av sprøytemidler, men det er ikke noe som tyder på at dette har reelle helsemessige fordeler for forbrukerne. Erik Arnesen har også skrevet om dette tidligere i sin bloggpost «Overdreven tro på ‘økologisk’ og ‘etisk’ mat».

To argumenter for økologisk matproduksjon

Jeg har i mange år sagt at det kan finnes gode argumenter for økologisk matproduksjon, men næringsinnhold og helsefordeler er ikke to av dem – selv om det dessverre synes å være det fremste salgsargumentet for tilhengere av økologisk mat. Derimot finnes det to andre faktorer som kan veie tungt i favør av økologisk landbruk, nemlig dyrevelferd og miljøfaktoren.

Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge. De skriver:

– Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger, sier Næss.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjørfeproduksjon, sier Næss.

Lite forskjell på sykdomsforekomst altså, men kanskje dyrene, spesielt fjørfe, er noe bedre stilt når det gjelder frihet og leveforhold i økologisk landbruk. Det er i så fall positivt, men heller ikke det er bare fordeler:

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2014 01 11 18 11 27

Det alternative nettstedet Kilden Nyheter kunne tilbake i juni 2013 informere oss om at halvparten av europeere har stoffet glyfosat i urinen. Glyfosat er det aktive virkestoffet i plantevernmiddelet Roundup som produseres av Monsanto.

Hvis man har fulgt litt med de siste årene, vet man at Monsanto er selve Satan innen de alternative miljøene. Det er derfor ikke rart at Kilden Nyheter lager en sak om dette. Og det høres jo unektelig litt skummelt ut. Et giftig stoff fra landbruket som ender opp i kroppene til mange av oss?

Oikos

Den ideelle organisasjonen Oikos, som kjemper for økologisk landbruk og mat, har også lagt ut en artikkel om denne saken. De skriver:

Glyfosat er et virkestoff som blant annet finnes i sprøytemiddelet Roundup. Virkestoffet er det mest brukte i sprøytemidler i Norge, og det som selges mest på verdensbasis. Nå viser en omfattende studie fra 18 europeiske land at en stor del av befolkningen i europeiske storbyer har glyfosat i kroppen. Det ble påvist slik gift i nesten annenhver urinprøve i studien.

Så la oss se litt på det Oikos kaller en «omfattende studie». Denne «omfattende studien» var en analyse av urinprøver fra bare 182 personer fordelt på 18 europeiske land. Allerede her skurrer det veldig. Kan man virkelig si noe om hele den europeiske befolkning ved å ta prøver av bare rundt ti personer fra hvert land? Neppe. Spesielt når det viser seg at disse rundt ti personer fra hvert land ikke er tilfeldig utvalgt, men derimot frivillige kandidater. Det er så langt fra et representativt datagrunnlag som man kan komme.

Åtti av disse 182 hadde visstnok glyfosat i urinen. Det er litt under halvparten. Med andre ord snakker vi om 4-5 personer fra hvert av de 18 ulike landene i snitt, men med litt varierende hyppighet i de ulike land:

På Malta var over 90 prosent av prøvene belastet, mens Bulgaria og Makedonia lå på bunnen med bare 10 prosent belastning. Blant briter, polakker og tyskere hadde 70 prosent av befolkningen glyfosat i kroppen. Studien er gjennomført av Medizinisches Labor Bremen i Tyskland, på oppdrag fra den tyske miljøorganisasjonen BUND og Europa-avdelingen til den internasjonale paraplyorganisasjonen Friends of the Earth.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

For en tid tilbake skrev jeg en bloggpost om en artikkel i The Independent som tok for seg flere myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkreftet disse. Nå har det norske forskningsinstituttet Bioforsk også gått ut med omtrent de samme konklusjoner.

Bioforsk holder til på Ås utenfor Oslo, og

…skal vera ein regional-, nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor planteproduksjon, skjøtsel, matkvalitet, mattryggleik og miljøspørsmål.

Bioforsk skal medverka til meir innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næringslivet, forbrukarane og samfunnet.

[…]

Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter.

Forskningsinstituttet hevder bl.a. at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk. En av årsakene til dette er følgende:

En økologisk åkerlapp som kun er basert på naturlig gjødsling, skiller ut mer miljøskadelig nitrat enn en åkerlapp som er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel. Forklaringen er at planter som gjødsles med den økologiske plantemassen, grønngjødsling, har dårligere evne til å oppta næringsstoffer. Dermed forsvinner mye av plantemassen ut i grøfter og vassdrag.

Økologisk landbruk baserer seg på mer husdyrgjødsel enn konvensjonelt. Det innebærer større utslipp av metan og lystgass– Klimagassutslipp i forbindelse med kunstgjødselproduksjon blir ofte trukket frem av det økologiske miljøet. Ny katalysatorteknologi reduserer utslipp av lystgass med 70 til 80 prosent, og teknologien blir installert i fabrikker over store deler av verden.

De avkrefter også myten om at økologisk mat har høyere næringsinnhold og større innhold av antioksidanter. Det er heller ikke større risiko forbundet med inntak av vanlig mat, enn for økologisk mat.

Alle er likevel ikke enige i disse konklusjonene og mener at Bioforsk ser for snevert på det, og at sett i det store bildet vil økologisk landbruk likevel være mer miljøvennlig. Men selv om det skulle være tilfelle er det ingen tvil om at mange av enkeltargumentene til forkjempere for økologisk landbruk og mat faller døde til jorden, spesielt dette med at økologisk mat er mer næringsrikt.

Skepsis Vitenskap

organic food.jpgThe Independent hadde nylig en interessant artikkel som tar for seg syv myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkrefter disse. Her er noen korte utdrag, men les for all del hele:

Myth one: Organic farming is good for the environment

[…]

…milk and dairy production is a major source of greenhouse gas emissions (GHGs). A litre of organic milk requires 80 per cent more land than conventional milk to produce, has 20 per cent greater global warming potential, releases 60 per cent more nutrients to water sources, and contributes 70 per cent more to acid rain.

Myth two: Organic farming is more sustainable

Organic potatoes use less energy in terms of fertiliser production, but need more fossil fuel for ploughing. A hectare of conventionally farmed land produces 2.5 times more potatoes than an organic one.

Heated greenhouse tomatoes in Britain use up to 100 times more energy than those grown in fields in Africa. Organic yield is 75 per cent of conventional tomato crops but takes twice the energy – so the climate consequences of home-grown organic tomatoes exceed those of Kenyan imports.

Myth four: Pesticide levels in conventional food are dangerous

The proponents of organic food – particularly celebrities, such as Gwyneth Paltrow, who have jumped on the organic bandwagon – say there is a «cocktail effect» of pesticides. Some point to an «epidemic of cancer». In fact, there is no epidemic of cancer. When age-standardised, cancer rates are falling dramatically and have been doing so for 50 years.

[…]

Sixty years ago, all Britain’s food was organic; we lived only until our early sixties, malnutrition and food poisoning were rife. Now, modern agriculture (including the careful use of well-tested chemicals) makes food cheap and safe and we live into our eighties.

Myth five: Organic food is healthier

To quote Hohenheim University: «No clear conclusions about the quality of organic food can be reached using the results of present literature and research results.» What research there is does not support the claims made for organic food.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Vitenskap