Stikkord: <span>lege</span>

Skjermbilde 2015 09 16 23 50 39

For en liten uke siden våknet jeg opp og følte meg frisk og fin. I om lag ti minutter. Så begynte det å verke nederst i ryggen, litt på venstre side.

Smerten økte fort i intensitet, og selv om det normalt sitter langt inne hos meg å ringe legen, så endte jeg opp med å søke opp nummeret til legevakten i Oslo og ringe en tjeneste jeg heldigvis aldri hadde trengt å ringe før.

Men først etter å ha utført et kjapt Google-søk, selvsagt. Mens jeg stod i undertøyet på alle fire i et smertehelvete, googlet jeg «nyrestein». Jeg har aldri før hatt gleden av å hilse på en slik piggete røver i nyren, men det virket som en sannsynlig diagnose. I løpet av få sekunders lesing fikk jeg bekreftet at symptomene stemte.

Mellom krampeaktige og støtvise åndedrag, fikk jeg beskrevet problemet mitt til mannen i telefonen, og i det han spurte meg om jeg kunne komme meg til legevakten selv, kastet jeg opp av smerter. Lekkert.

De sendte ambulanse.

Ambulansepersonellet var flinke. De var oppmerksomme, omsorgsfulle, undersøkte meg fort, og fikk meg levert til legevakten. På veien ned målte de blodtrykk og blodsukker, og da jeg ble «sjekket inn» på legevakten, ble blodtrykket målt på nytt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

BVLCSykCYAAtydo jpg largeJeg ble kjent med Wasim Zahid via Twitter for noen år tilbake. Det er nok der de fleste av oss kjenner ham fra, og han er blitt #twitterlegen i landet.

Jeg oppdaget fort at Wasim hadde alle de kvaliteter jeg liker i et menneske. Han var klok. Ikke bare intelligent, men klok. Klok nok til å kjenne sine begrensninger, til å være ydmyk, men samtidig ha en enorm teoretisk kompetanse innen sitt primære fag, medisinen.

Wasim var også empatisk. Real. Grei. Morsom. Selvironisk. Ikke minst så var han hardcore-skeptiker. Det er nok ikke feil å si at jeg fikk en liten mancrush på ham etter kort tid, og han har inspirert meg både som skeptiker og medmenneske.

Det siste året har jeg vært så heldig å få møte Wasim i egen person flere ganger. Og inntrykket av ham ble ikke noe dårligere av det. Tvert imot fikk jeg da se sider av ham som gjorde ham enda mer interessant, og i dag tør jeg kalle ham en god venn.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden Skepsis Vitenskap