Stikkord: Legemiddelverket

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 28 kl 02 10 17

I går kveld begynte plutselig mobilen min å dirre. Jeg er, som noen sikkert har fått med seg, på en liten sydentur, og har derfor ikke tilgang til norske TV-kanaler. Ikke at jeg noensinne ser på TV uansett, men i kveld hadde jeg kanskje gjort det, fordi plutselig var det en hel del mennesker som kontaktet meg på Twitter, Facebook og SMS. Tipset gikk på at TV2 skulle sende et program om en «vidundermedisin» ved navn LDN – lavdosert naltrekson – som visstnok kunne kurere det meste mellom himmel og jord. Det burde jeg visst se.

Jeg har nå sett TV2-programmet via TV2 sine nettsider, og jeg har lest artikkelen de la ut på sine nettsider, som ser ut til å inneholde alle påstander fra programmet og mer.

Hva er LDN?

Så hva er egentlig LDN? Som nevnt står «LD» for «low-dose» eller lavdose. Og den lave dosen er av medisinen naltrekson, et legemiddel som helsemyndighetene i USA (FDA) godkjente for bruk mot heroinavhengighet i 1984 etter et tiår med testing.

Medisinen er et stoff som binder seg til opioid-reseptorer og dermed blokkerer for kroppens naturlige smertestillende stoff endorfiner, såvel som opioider som morfin. Når stoffet blokkerer reseptorene så gjøres det på en måte som ikke stimulerer dem. Ergo reduseres effekten av disse ellers velbehagende stoffene.

Heroin lages av morfin, og virker mye på samme måte, og naltrekson vil derfor også blokkere effekten av heroin. Stoffet tar rett og slett bort «den gode følelsen» av slike rusmidler, og demper derfor lysten og behovet for dem. Av denne grunn blir naltrekson brukt for å motvirke både alkoholisme og avhengighet av opioider som heroin. Når reseptorene for endorfiner blokkeres på denne måten er hypotesen at kroppen begynner å produsere mer endorfiner for å kompensere, og at det har en positiv effekt på både smerter og andre symptomer.

I Tidsskrift for Den norske legeforening ble det i 2011 publisert en artikkel ved navnet Naltrekson – høye forventninger til lave doser. Her redegjør de for LDN og beskriver den postulerte virkningsmekanismen slik:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 24 26

Mens VG velger å heller skrive:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 25 05

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 28 17

Grunnet adjuvansen tilsatt i Pandemrix visste man allerede før vaksineringen startet at bivirkningene ville være noe høyere enn med andre vaksiner, nettopp relatert til ømhet, hevelse og rødhet rundt stikkstedet. Men utover det viste de kliniske studiene, og overvåking av de første tusener som ble vaksiner, at mønsteret av bivirkninger var omtrent som med andre influensavaksiner.

Det ser vi også nå i dag, et par år etterpå – med ett unntak: narkolepsi. Narkolepsi er det interessante her. Det er den alvorlig og tidligere ukjente bivirkningen man skulle håpe aldri hadde dukket opp, men som dessverre viste seg å være en realitet. De andre 5477 bivirkningene har vært som forventet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap