Stikkord: lettbrus

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

397929 4456010573376 1561933241 n

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

4353256672 f64ef3ca0eDet kunstige søtningsstoffet aspartam er alltid like kontroversielt selv etter 30 år med forskning som viser at det er trygt. Beveger man seg i sosiale medier vil man jevnlig se folk spre påstander om at aspartam er farlig, og en del styrer unna produkter som inneholder aspartam, for eksempel lettbrus, av frykt for skadevirkninger fra stoffet.

Folkens, la oss ha dette helt klart: Aspartam er trygt. Stoffet er studert ihjel, og man finner ingen skadevirkninger fra det i de doser som er lovlige i dag. Det samme gjelder for nedbrytningsproduktene av aspartam, for eksempel DKP og fenylalanin*.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, gjennomgikk nylig på nytt all tilgjengelig dokumentasjon på aspartam, både industrisponsede studier og uavhengige, og konkluderte med at gjeldende grenseverdier er trygge. Det de fant etter å ha gjennomgått all forskning var:

* Studies do not suggest an increased risk associated with aspartame consumption for pre-term delivery in pregnant women, leukaemia, brain tumours or a variety of cancers, including brain, lymphatic and haematopoietic (blood) cancers.

* The weight of evidence suggests that aspartame ingestion has no effect on behaviour or cognitive function.

* There is no evidence that consuming aspartame causes seizures.

* There is no convincing evidence that consuming aspartame causes headaches.

* The weight of evidence shows that aspartame is not associated with allergic type reactions.

In addition, available data do not indicate a genotoxic concern for aspartame (i.e. it does not affect DNA, the genetic material of cells).

Stoffet er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende,og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet. Grenseverdiene er også svært rause og er satt slik at om du inntok lovlig mengde aspartam hver eneste time ville mengden aspartam i blodet ikke overstige 240 μM (mikromol). Den trygge mengden for aspartam i blodet er ut fra gjeldende forskning beregnet til å være 360 μM. Det betyr altså at grenseverdien er satt slik at selv om man inntar den lovlige mengde aspartam tilsatt i for eksempel lettbrus, og samtidig spiser annen mat som kan gi de samme nedbrytningsprodukter som aspartam, vil man fortsatt ligge langt under det som anses som fullstendig trygt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap