Stikkord: <span>LHC</span>

Jeg tar for tiden 1. semester på Journalistikkstudiet via NKS Nettstudier og Høgskolen i Oslo. Her er det en innsendingsoppgave hver uke, og forrige ukes oppgave gikk på å skrive en «humoristisk tekst med handling hentet fra et sted eller miljø du kjenner godt«, samt ta et illustrasjonsfoto til teksten.

Her er mitt bidrag (med noen små endringer):

Oppgave3

Dommedagsmaskinen. Dette er medias navn på dingsen. Maskinen som vil føre til menneskehetens undergang. En teknologisk triumf som vil kunne forandre livet vårt, enten gjennom en total destruksjon, eller ved å være et nytt vindu ut mot verden vi lever i. Vi har hørt alt dette før. Det er gammelt nytt, bare ny forkortelse. Denne gangen heter maskinen LHC. Forrige gang het den VHS.

Det er åttitallet, og en frykt brer seg blant foreldre i det ganske land. En frykt for at deres barn, som en gang var sunne, friske, glade og trauste, som sprang rundt i fjellheimen mens de spikket seljefløyter og slaktet elg utstyrt med lite annet enn en liten tollekniv, nå skulle bli til teknofiserte zombie-unger uten fantasi, livslyst eller fri vilje. Fri vilje til å se på det eneste alternativet som fantes på fjernsynsskjermen, nemlig NRK.

Det het nemlig ikke NRK1 den gang, fordi det fantes ikke noe 2, og enda mindre noe 3. Det holdt med NRK. På radioen hadde man riktignok fullt frislipp og tillot det norske folk å velge mellom alt fra P1 til P2, men et så kraftfullt medium som fjernsynet måtte ikke få overvelde det norske folk med valgets kvaler. Så det ble med én fjernsynskanal.

Likevel var det de som snakket om Dallas, Reisesjekken, Casino og alt det fantastiske som ble sendt på TV1000 etter midnatt. Når en kompis begynte å snakke om familien Ewing, og man selv ikke kjente til andre nymfomane, alkoholiserte oljemilliardærer enn Blake og Crystle, så følte man seg liten. Veldig liten. Parabolen var begynnelsen på slutten for det fellesskapet utkant-Norge hadde. Når kameratflokken, jaktlaget eller menighetsrådet drøftet gårsdagens Kvitt eller Dobbelt i fred og fordragelighet, kunne man banne på at en parabolisert sambygding ville begynne å snakke om Tause Birgittes nydelige smil bare for å gruse stemningen.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Humor Personlig Sirdal

CERN_LHC_t2030shigh.jpeg.jpgEnkelte bekymrer seg for at eksperimentene ved LHC skal gå galt:

Dypt under bakken, noen mil utenfor Genève, har europeiske og amerikanske forskere bygget en 27 km lang tunnel. Konstruksjonen går under navnet Large Hadron Collider (LHC) og vil være åstedet for tidenes heftigste partikkelkollisjon. I august skal protoner sendes mot hverandre med enorm kraft i den mektige generatoren. Etter planen. Men det finnes krefter som ønsker å stoppe det gigantiske eksperimentet. De hevder at risikoen forbundet ved å la protoner kollidere med så stor intensitet, ikke er skikkelig utredet. I verste fall kan verden bli slukt opp av et stadig voksende og menneskeskapt svart hull, hevdes det.

Den pensjonerte stråleinspektøren Walter Wagner og vitenskapsjournalisten Luis Sancho står bak et søksmål anlagt mot amerikanske myndigheter. De vil at USA skal stoppe sin finansielle støtte til forskningsinstitusjonen CERN som står bak LHC. I klagen beskylder de institusjonen for å ha skjult risikoene forbundet med forsøket, og for at de ikke har maktet å dokumentere at partikkelkollisjonen er trygg.

Først må det sies at LHC er noe av det mest spennende jeg kan tenke meg. Resultatene av de forsøk som gjøres der vil kunne gi oss ny kunnskap som er uhyre verdifull. Et av målene er blant annet å påvise det hypotiserte Higgs-bosonet som er årsaken til at legemer har masse og treghet. Higgs-bosonet er den siste elementærpartikkel de fysiske teorier har sagt må eksistere men som vi ennå ikke har påvist direkte.

Men er det verdt å finne ut dette for enhver pris? Spesielt når risikoen er at hele vår klode og solsystem kan forsvinne i et sort hull? Vel, personlig kan jeg ikke tenke meg noe mindre skummelt enn nettopp dette. Hvis hele kloden vår ganske spontant skulle slukes av et raskt ekspanderende sort hull ville vi ganske umiddelbart dø og forsvinne for evig og alltid. Dette vil ikke ha noe som helst å si til eller fra for resten av universet, og det ville ikke være noen levende intelligente organismer som ville savne oss, hvertfall ikke av samme art som oss selv. For meg er det en helt absurd tanke å bekymre seg over at vi alle skulle forsvinne ganske spontant, uten lidelse eller noen til å savne oss. Det vil ikke bety noe som helst. Vi vil bare slutte å eksistere om organisk komplekse vesener og that’s it.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap